Presentert av:  Elin Sverdrup-Thygeson
 

Å være i forandring ………

Å gå i  livets skole……..

i stedet for psykiatri   -   gi oss heller livskunst………..
 

Galebevegelsen er til for deg som vil være deg selv, vil gjøre noe
positivt ut av livet  -  som gjør så godt du kan
og gjerne vil være med på noe

  -     gøy eller trist   -

hva spiller det for rolle?   Begge deler tilhører livet og gir det mening.
Da blir det verd å leve.

  -     Flink eller dum    -

er ikke noe vi spør om.  Men vi prøver å gi alle en sjanse til å være
verd noe for seg selv og for andre.

    …………….
 

Galebevegelsen i Oslo ble startet den 1. Mai 1989, med galefrokost i
Grønlandsleiret 31B.

Der laget vi paroler som vi gikk med i toget, aller bakerst, og med plakatene
bak fram, slik at de kunne bli sett av Gardemusikken som avsluttet toget.
I regnværet kom folk den lange veien inn til byen fra Dikemark sykehus som
ligger utenfor Asker.  Giktbrudne, halte etter selvmordsforsøk, neddopete og
nevrotiske,  ingenting syntes å hindre oss som var ivrige nok til å synliggjøre
Galebevegelsen.
Men en nektet å forlate lokalet fordi han mente at vi startet 14 år for tidlig.
Vi måtte ringe politiet for å få han til å gå, og bestakk han med en pakke røyk.
Han var sikkert fremsynt nok, men vi kunne ikke la oss stoppe av det.
På grunn av han ble vi splittet opp i to puljer, som endte med å gå i hvert sitt tog.
En av deltakerne orket ikke all ventingen og var fornøyd med å gå i muslim-toget.
For å støtte opp om vår haltende lille forsamling, kom en publikummer til på
Stortorvet, og sa at han var en av oss.
Først mange år senere har han avslørt sin identitet, og dermed bekreftet hvor han
egentlig følte seg hjemme. Nemlig blant oss gale:  Galebevegelsen er i gang.
 
 

Hvorfor en galebevegelse?

1. -  et komplisert spørsmål
2. -  danskene startet opp for 20 år siden
3. -  de gale har lidd  lenge nok
4. -  hvordan kan vi alle være med på å fjerne galskapen og dens lenker
5.   -  hvis det går mot et sosialt tøvær, et åpnere og mildere klima,
kan mye bra skje
6.   -  at de gale har vært uthengt og utsatt for lovløse tilstander er en ting.
Men vi bør ikke tillate oss en offentlig skittkasting eller hoderulling av
de ansvarlige. Det gagner heller ikke.
7.   -   ikke engang rettssaker med økonomisk billighetserstatning!
Hvem skal punge ut med det beløpet?  Problemet ligger i å få gjenoppreist menneskeverdet hos den enkelte.  At de som har blitt utstøtt,  får en sosial kompensasjon/posisjon som kan bli tilstrekkelig erstatning og anerkjennelse.
8.   -   lære oss å tilgi, for at feilbehandlingen ikke skal få for varige resultater,
at vi ødelegger livene våre med bitterhet.
9.   -   orke å lære mer om hva lidelse er og bli mer medlidende på en ekte måte.
Lette på byrdene for de kriserammede gale, slik at de tør komme tilbake til
samværet med oss normale.  Hjelpe dem til å erstatte sorgene med glede, humor
og nytt liv.
 
 

  En gal sang

  Gauken gol
  Haner galer
  Og nattergaler
  i alle land
  Enhver fugl
  Bør synge med sitt nebb
 
  Jeg for min del
  er sommerfugl
  Som kan være galt nok
  Du skal ikke være fu(g)l
  Fisker er ved å utryddes
  Hva med et vannmenneske?

   Får jeg vanne dine blomster?
   Får jeg plukke dem -
         lukte dem -
         luke dem -
         sluke dem?
 

PS.:
 La oss få en galedag:
  "KYKELI-PI!"
      DS.