Mental Helse Norge er en landsomfattende helse- og sosialpolitisk religiøst og politisk uavhengig bruker- og interesseorganisasjon som arbeider for å bedre det psykiske helsevernet og drive et aktivt informasjons- og holdningsskapende arbeid både ute i samfunnet, overfor dem som i ulike sammenhenger kommer i kontakt med og er i berørt av psykiske problemer enten personlig eller gjennom sitt arbeid og ikke minst informere og påvirke politikerne til å ta denne sammensatte problematikken på alvor.
Mental Helse Norge har 19 fylkeslag med ca. 140 lokallag og over 4000 medlemmer. Medlemsmassen består av brukere av det psykisk helsevernet, pårørende/familie, institusjoner, fagfolk og andre som av ulike grunner er interesserte i å støtte og engasjere seg i dette viktige arbeidet.
I Hedmark deltar representanter fra Mental Helse i kontrollkommisjonen og kvalitetssikringsutvalget på Sanderud og andre utvalg på fylkesplan. Vi har også deltatt på konferanser og seminarer der psykiatriplaner og psykisk helsevern var tema.
På kommuneplan blir brukermedvirkning i variabel grad tatt på alvor, men etter hvert som det blir etablert lokallag i stadig flere kommuner og det faktum at sentrale politikere og myndigheter presser på når det gjelder denne deltagelsen kommer ikke kommunene utenom å ta brukerne med i både planarbeid og aktuelle råd og utvalg.
Medlemmene av Mental Helse sitter inne med mye kunnskap og erfaring både når det gjelder psykisk helse og det psykiske helsevesenet som det er helt nødvendig å forholde seg til og ta til etterretning i arbeidet med forbedring, utvikling og nytenkning til beste for brukerne slik at deres reelle situasjon og behov legger premissene for det psykiske helsevernet. Mental Helse blir på denne måten både et korrektiv og en bidragsyter i dette utviklingsarbeidet.
Følgende prinsipper er grunnleggende for organisasjonen slik
at det psykiske helsevernet skal bli bedre:
Mennesker med psykiske lidelser skal ha samme rett til tjenester som andre brukere av helse- og sosialtjenesten.
Brukernes og pårørendes behov skal avgjøre hvilke tjenester som skal være tilgjengelige og de må være med i planleggingen av deres eget individuelt tilpassede tilbud.
Behandlingen skal gis i mest mulig åpne former. Når bruk av tvang er nødvendig skal rettssikkerhet , klageadgang og kontroll fra uavhengige organer sikres.
Formålet med tilbud til mennesker med psykiske lidelser er å skape uavhengighet, mestring av eget liv, velferd, økt livskvalitet og deltagelse i samfunnet.
Brukernes organisasjoner skal være talerør for alle i den
sosialpolitiske debatten. Brukermedvirkning må derfor inn på
alle plan. Organisasjonene skal formidle kontakt, avlastning og hjelp til
det offentlige hjelpeapparatet og enkeltindividet.
Når det gjelder Handlingsprogrammet vil Mental Helse arbeide for
følgende:
Kommuner og fylkeskommuner må utarbeide handlings- og samarbeidsmodeller og –rutiner som sikrer forpliktende oppfølging av de ulike brukergrupper og hvert enkelt individ.
Hjelpetrengende barn og ungdom og unge familier og deres barn må fanges opp slik at riktig og tilstrekkelig hjelp og eventuelt behandling blir gitt på et tidlig tidspunkt. De som trenger hjelp må få dette på en forebyggende måte før problemene og krisene blir for store og sammensatte. Kampen mot arbeidsledighet og selvmord er prioriterte områder.
Det må prioriteres å ta vare på de pårørende og andre grupper det er naturlig å samarbeide med.
Kontrollkommisjonenes arbeid på Sanderud og ellers i landet blir prioritert og alle medlemmer må få tilstrekkelig opplæring. Brukerrepresentasjonen må økes.
Det må føres tilsyn med hvordan kommunene bruker de tildelte statlige øremerkede midlene til psykiatriske pasienter.
Utdanningsinstitusjonene må legge stor vekt på å dra inn brukerorganisasjonene i alle deler av utdanningsinstitusjonene. Det gjelder for alle som skal utdannes til helse- og sosialsektoren, pedagogisk personell, politi og andre som gjennom sitt arbeid vil komme i kontakt med psykiatriske pasienter. I tillegg bør ansatte på offentlige kontor generelt informeres slik at deres holdninger er positive og preger måten de møter også denne gruppen mennesker på gjennom sin jobb.
Det er viktig at det blir synliggjort at ytre livsvilkår ofte er utløsende faktorer for en psykisk lidelse. Psykososiale forhold må i større utstrekning tas på alvor og forbedres både gjennom forebyggende arbeid, i behandlingssituasjonen og i ettervernsarbeid. Forebyggende arbeid må opprioriteres. Dette har altfor lenge vært et forsømt område. Resultatene kan ikke måles direkte i kroner og øre på kort sikt, men det man sparer på ikke å prioritere forebyggende tiltak vil man få igjen som mangedobbelte utgifter om noen år. Dessuten bør det bli en bevisstgjøring om og en holdning til at verdien av å spare mennesker for unødige lidelser er den viktigste saken.
Staten, fylkene og kommunene må derfor ta ansvar for mennesker med psykiske lidelser. Mental Helse mener at det skal lovfestes at alle fylker og kommuner skal ha en handlingsplan som dekker hele døgnet og hele året. For å få dette til må det være forpliktende kontakt og samarbeidsordninger mellom fylker og kommuner. Tilfredsstillende tilbud av tjenester for ulike pasientgrupper er nødvendig, og disse tilbudene skal også være tilgjengelige for pårørende og andre nære personer.
Utskrivning fra institusjonene til kommunene må planlegges og tilrettelegges og kommunene må få full kompensasjon for tilbakeføring av psykiatriske pasienter. Utdanning og opplæring av ansatte i kommunene må være et statlig ansvar. Samfunnsforhold må belyses og forbedres slik at alle finner seg til rette , føler seg trygge og føler tilhørighet til noe og noen og i forhold til sitt eget nærmiljø. For å gi et sosialt og aktiviserende tilbud, må kommunene få fortgang på arbeidet med å opprette aktivitetssentra og møteplasser. Dette er viktig både for å komme ut av isolasjonen og få sosial trening.
Medisiner skal ikke være hoveddelen av behandlingen, men brukes som et supplement i samarbeid mellom pasient og behandler. Forskning innen psykiatrien må økes og må skje på bakgrunn av brukernes erfaringer som ressursgrupper. Utvikling av alternative behandlingsformer innen psykiatrien er viktig, for eksempel lysterapi.
Pasientombudsordningen, som også gjelder psykisk helsevern, må styrkes, slik at brukernes rettssikkerhet i mye større grad ivaretas. Det må også ses på trygdeordninger og hjelpemidler som f.eks. Kommunene vil få mer og mer ansvar for det psykiske helsevernet og brukere av disse tjenestene. Det er viktig at en skiller mellom psykiatri som er en særomsorg innenfor spesialisthelsetjenesten og psykisk helsevern.
I de fleste kommuner er det ikke fagpersoner som har kompetanse til å drive psykiatrisk behandling, men ulike personer innenfor de ulike etater har gjennom sin type utdanning kompetanse til å drive med psykisk helsevern med de ulike oppgavene det omfatter. Helhetstenkning er svært viktig, og at de kommunalt ansatte bruker de menneskelige ressursene til det de gjennom sin utdannelse og erfaring og personlige egenskaper er best til Dette er god utnyttelse av disse ressursene i en kommune. Det kan også være effektiviserende å gå på tvers av profesjonene når det gjelder arbeidsoppgaver der det er fornuftig. I alt psykisk helsevernsarbeid er det av avgjørende betydning at man utfører arbeidet på profesjonell måte og med profesjonell holdning i samarbeid med det øvrige hjelpeapparatet og i forhold til målgruppene.
Det viktigste er at brukerne er det sentrale, og at det er deres behov som skal dekkes. De må bli hørt og tatt på alvor. På denne måten vil en også kunne skaffe seg nødvendig kunnskap gjennom brukernes erfaringer. Det er uviktig hvem som gjør noe bare det blir gjort på en slik måte at det er tilfredsstillende for brukerne. Tillit og trygghet er viktig. Det er derfor viktig at det etableres kontakt til brukernes beste. Mental Helse ser viktigheten av at det opprettes psykologstillinger i kommunene, slik at nødvendig behandling kan få på hjemstedet. Lange reiser for dem som bor i utkantkommunene der det ikke er spesialister er belastende. Utkantkommunene sliter også med legedekning. En psykolog ville være en avlastning for primærlegene - spesielt når en ser at en høy andel av legekonsultasjonene direkte eller indirekte har psykiske årsaker. I forebyggende sammenheng er en styrking av PP-tjenesten i kommunene og helsestasjon for ungdom helt nødvendig slik at barn og unge for hjelp raskt.
Det aller viktigste framover må være at brukerorganisasjonene er med på å påse at de øremerkede midlene blir brukt til det de skal, at planarbeidet for psykisk helsevern blir fulgt opp og at eksisterende planer ikke bare blir fine ord, men blir gjennomført i praksis. I alle sammenhenger er organisasjonene og brukerne helt nødvendige deltagere og medspillere så sant de får en reell medinnflytelse. Brukermedvirkning er verdiløs hvis den ikke omfatter reell medinnflytelse. Brukerne skal respekteres og lyttes til på lik linje med andre medspillere i råd og utvalg,
Dersom brukernes opplevelser og erfaringer ignoreres og ikke blir tatt hensyn til, bidrar dette til å rekruttere nye problemer og opprettholde gamle. Brukernes engasjement og ressurser må ses på som et sunnhetstegn som bør oppmuntres i stedet for å stoppe en slik positiv utvikling gjennom å symptomforklare, sjukeliggjøre og diagnostisere. Brukerne kan av naturlige årsaker være kraftige i sine uttalelser fordi de er blitt overkjørt i altfor mange år. Det er en naturlig utvikling at brukerne begynner å tenke selv i stedet for å la andre tenke for seg. Psykiatrien må bygge brukerne opp i stedet for å bygge dem ned, slik at de etter hvert kan bli i stand til å bli delaktige i samfunnslivet. Det er i alles interesse at samfunnsforhold blir forbedret til alles beste. Dette gjelder også psykisk helsevern.
Magna Viken Lund, Mental Helse Hedmark
Redaksjonelt:
Lund referer til Mental Helse Norges
”Prinsipp- og handlingsprogram for landsmøteperioden juni 1998 –
juni 2001. Vedtatt på landsmøtet 7. juni 1998”.