De norske barnenes sang
Nordahl Grieg


Vi barn er også Norges vakt
i nødens dager hjemme.
vår stumme krig mot overmakt
må ingen voksne glemme.
De kjemper, sier de, for oss;
men sammen er det vi skal slåss,
for vi har ikke mindre tross
enn mange som er eldre.

Vi har en far, en bror, en venn,
som er gått ut i striden.
Vi har sett glimt av bleke menn
hvis navn skal lyse siden.
De som er ute, er oss nær.
Fra havet venter vi vår hær,
når den står inn i vestenvær
med vinger over Norge!

Oss er det bruk for likefullt;
vi bærer frihetsflammen.
Gla kan vi tåle frost og sult,
fordi vi holder sammen.
De skudd som falt, skal vi gi svar:
hvert barn som har fått drept sin far
er ikke ensomt, for det har
oss norske barn til søsken.


Vi ser den tyske vernemakt
(som snakker om sin ære).
Hver dag skal tenkes i forakt:
slik vil vi ikke være.
De trår de svake under hæl,
de piner legeme og sjel,
de lever for å slå ihjel.
Dem vil vi ikke ligne!


Vi vil bli sterke, hårde med;
men innenfor vår styrke
har vi et sinn, har vi en fred,
har vi en jord å dyrke.
Vi fikk et land der viddens vind
går ren og fri i stjerneskinn,
og finnes hatet i vårt sinn
er det fordi vi elsker.


Vi barn skal se den sprengt en vår,
den store fangeleiren.
Alt som kan gro, må lege sår,
for det er også seiren!
Den dag da det siste slag er slått,
da skal de voksne ha forstått:
Vi skulle kjempet like godt.
Men vi skal bygge bedre!