Tilbake til hovedsida

      Velg for eXempel LinuX

      Det var en gang en svært ung mann som satt ved ved en dataterminal på universitetet i Helsinki. Året var 1991, studentens navn var Linus Thorvalds, og han syntes operativsystemet UNIX, som han jobbet med, kunne trenge til ei forbedring. Linus satte seg ned og skreiv ei spilder ny kjerne, og ettersom han også fikk den til å fungere stabilt, la han den like godt ut på internett, til fri utprøving og forslag til forbedring.
      Det nye operativsystemet fikk navnet Linux, oppkalt etter sin skaper, studenten Linus.
      Responsen ble enorm fra data-entusiaster verden rundt, og i mars 1994 kunne den første stabile versjonen av det nye operativsystemet slippe.
      En av de data-interesserte som meldte seg på og deltok aktivt i utviklinga av Linux, var den daværende snekkeren Jan Magne Johansen (33 år) fra Hemnesberget.
      - Jeg var direkte med fram til den versjonen som kalles kernel 1.2.13 var utvikla, og jobba særlig med det som har med TCP/IP, nettverking, å gjøre. Siden det har jeg vært beta-tester for Linux, forteller han. På vanlig norsk betyr det at Jan Magne Johansen gjorde en viktig innsats i å utvikle Linux til det det er i dag, særlig det som har med internett-tilknytning og nettverk å gjøre. Han jobbet på den tida på Rana Tre på Hemnesberget. Datamaskiner - den tids underverker som Commodore 64 og Amiga - hadde han holdt på med siden han var liten guttunge. Han ble i slutten av 1994 en av de første private internettbrukerne her i distriktet, den tid det kosta 1.000 kroner måneden for ei tilknytning. Dette var i HTML-kodens barndom, ei tid da man skulle være glad om det dukka opp et bilde på ei webside. Da Linux var på veg, spredte det seg som den berømte ilden i tørt gras blant kunnskapshungrige datafrelste.
      - Jeg fatta interesse for Linux, som var noe veldig nytt og spennende, og jeg har alltid likt å få ting til å fungere. Fra Amiga-tida hadde jeg fått med meg litt om C-programmering, som var lett overførbart til Linux, sier Jan Magne Johansen. - Hvorfor ble nettopp Linux så populært blant data-interesserte?
      - Linus Thorvalds inviterte allerede i utgangspunktet folk til å bli med, og han frigjorde kjernekoden. Dermed fikk folk et eierforhold til dette operativsystemet, folk som faktisk hadde bruk for og kunne bruke systemet og videreutvikle det så mye man ville. Windows, som jeg svært ugjerne vil si noe negativt om her, ble og blir levert i en ferdig pakke som du må bruke som den er. Linux er det slik at ser du noe du ønsker å endre på, er det bare å gjøre det, og gi den endringa videre til hvem som helst, uten at du bryter opphavsretten. Det er denne friheta som appellerer til folk. Hvis jeg utgir noe Linux-relatert under åpen lises (General public license, Gnu-lisens), kan jeg godt ta betalt for det, men jeg må samtidig legge ved kildekoden, som jeg heller ikke kan nekte tredjepart å endre på og distribuere videre. Dette til sammen er utvilsomt det som gjør at Linux har den tilhengerskaren det har i dag, sier Johansen.

      Linux - på jobb og heime
      - En utbredt misforståelse er at Linux bare egner seg som operativsystem for store servere og liknende. Operativsystemet er så fleksibelt at det praktisk talt egner seg til de samme formål som de andre plattformene som finnes, som Mac, Windows og Widows NT, sier Jan Magne Johansen.
      - Linux egner seg usannsynlig godt også til nettbruk, men poenget er at det ikke er skreddersydd til noe som helst. Skreddersyinga gjør du sjøl. Du kan sette opp systemet slik at du får de funksjonene som akkurat du har bruk for, og fjerne funksjoner du ikke trenger. Dermed får man atskillig bedre uytelse ut av systemet, sier Jan Magne Johansen.
      På grunn av at Linux i prinsippet er et system som spres gratis, vil det like vel kunne være svært regningssvarende for for eksempel en bedrift med mange maskiner i et nettverk å bruke Linux framfor andre operativsystemer. I stedet for å betale mange tusenlapper for X antall lisenser for Windows NT, kan man laste Linux fritt ned fra nettet så mye en orker, og bruke det så mye en vil, uten å betale ett øre for «opphavsretten». Du kan hente ned nøyaktig det du har lyst på, helt gratis.
      I et klient/servermiljø egner Linux seg svært godt, fordi det bygger på 30 åra erfaring fra Unix. Til typiske oppgaver som epost, web osv følger det ofte med den mest nødvendige programvaren fra Linux-distributøren. Dessuten kan Linux «late som» det er en Windows NT-server og levere tjenester til Windows-miljøer, sier Johansen. Support - Ankepunktet har vært at Linux har dårlig support. Det har rett og slett ikke vært noen å ringe til, inntil nylig. Men det har alltid vært høg aktivitet på nyhetsgrupper og liknende, på nettet, og hittil er det få som har forspurt seg der når de har søkt hjelp. I tillegg tilbys nå support, men sjølsagt nå mot betaling, og det vil nok koste det samme for andre systemer «å få en mann» til å komme og rette feil. Men hvis man har folk i bedriften som er kompetent, klarer man seg utmerket med det. Hvem som helst kan sette opp et nettverk med Linux, forutsatt at man forstår basisfunksjonene, sier Johansen, som er opptatt av å avmystifisere Linux som noe veldig innvikla og vanskelig - Hva med Linux på heime-PC'en? - Det avhenger mye av hva du skal bruke den til. Spill-entusiaster vil bli skuffet, for det finnes ennå få spill til Linux. Men noen av de mest populære spillene finnes.
      Hvis du skal bruke heime-PC'en som en plattform til å surfe på internett, er Linux nærmest uovertruffent som operativsystem. De protokollene som nyttes til å kople seg til internett, TCP/IP, kommer fra Unix, og Linux gjør seg bedre nytte av disse enn Windows. En Linux-basert maskin er merkbart bedre hvis du skal utføre fleire ting samtidig på nettet, for eksempel både å laste ned filer og surfe på webben.
      Programutvalget for internett-bruk er stort til Linux. Microsoft Internet Explorer finnes, naturlig nok, ikke. Men tilgjengjeld finnes nettlesere som Netscape, Opera, Mosaik og Lynx. Epostprogrammer finnes i mengder. Linux og ISDN er riktignok ennå ikke heilt problemfritt, men med litt innsats og tid tilgjengelig er heller ikke det uoverkommelig. Til gjengjeld styrer Linux ISDN-kortet mye bedre enn «konkurrentene», når først kortet er oppe og kjører.
      - Når det gjelder nytteprogrammer til heimebruk, leveres gratis office suiter som Star Office til Linux, Corel Word Perfect kommer snart med sin suite og andre vil komme etter i løpet av dette året. Det gir både avansert tekstbehandling, regneark etc under X-office.
      Bare synd at ingen av disse frigir kildekoden, men vi får vel akseptere at det er endel kommersielle selskaper som ennå ikke forstår seg på andre måter å tjene penger på, sier Johansen.
      Torstein Finnbakk


      Skrivebordet i det grafiske grensesnitt-miljøet KDE under X-window i Linux
      står neppe noe tilbake for Microsoft sitt Windows-miljø.

      - La være å tenke Windows

      - Kan sjøl en novise i data klare å installer linux på PC`en sin?
      - Det største problemet er å la være å tenke Windows, for Linux er bygd opp på en heilt annen måte. Like viktig er det å følge ordtaket som er forkortet til RTFM (Read The Fucking Manual - Les Den Forbanna Bruksanvisninga!)
      Det aller meste som finnes av programvarepakker er godt dokumentert, slik at de aller fleste kan få det til. Og ikke vær redd fo rå spørre på nettet, de fleste nykommerne blir tatt godt imot og hjulpet, sjøl med det mest elementære.
      Linux operativsystem og programvare til Linux er i dag stort sett veldig enkle å installere. Mye leveres pakket i såkalte RPM programpakker. Kjører du et grafisk grensesnitt, kan du stort sett bare peke og skrive «install«, og så gjør resten seg sjøl, sier Jan Magne Johansen.
      - Det som kan lage problemer på heimemaskiner er såkalte win-modemer og win-skrivere, «lobotomert» utstyr hvor viktige funksjoner er flytta fra maskinvaren til programvaren på PC'en. Også NT har problemer med å støtte denne type maskinvare.
      - Linux er ikke heilt «plug and play»?
      - Det skyldes ofte at drivere ikke distribueres åpent, og at mange Linux-brukere derfor må lage driverne sjøl. Men før eller seinere får en det til å fungere.

      X-window
      X-window kalles det grafiske brukergrensesnittet i Linux, som du kan legge inn for å få et «skrivebord» på skjermen som minner om skrivebordet på en Mac eller en Windows-PC. Det finnes en rekke varianter av slike programmer, som man kan starte manuelt eller legge inn som automatisk start under oppstart av maskinen. En av de mest populære er KDE (the K Desktop Environment), som i tillegg til et utvalg administrasjonsverktøy har både en liten tekstbehandler, lydavspillingsprogram, webleser, epostprogram og mye annet. - Det man skal være oppmerksom på, er at her som i andre operativsystemer er det grafiske grensesnittet ressurskrevende. For å kjøre X-window bør man ha 64 MB minne i maskinen. Minnet har mer å si for Linux enn prosessoren. Linux går derfor utmerket på en 486 med 64 MB ram. Minnet er ekstra viktig hvis man skal kjøre tunge programmer i X-window, det grafiske bruker-grensesnittet.

      På gammal hardware
      - Sjøl med grafisk grensesnitt er ytelsen på en PC bedre med Linux enn med Windows, som altså godt kan installeres på en gammal maskin. Det er ikke uten grunn at store utviklingsland som India og Kina har adoptert Linux, og det samme gjelder østeuropeiske og afrikanske land. De har mye gammal hardware og ikke råd til å betale dyre lisenser. De kan bruke «kassabelt» utstyr og får bygd opp egen kompetanse undervegs.
      For kinesisk tenkning passer dessuten Linux veldig godt - du skal få kredit for ditt åndsverk, men du har ingen som helst rett til å nekte naboen din å se på det. Det blir i tillegg laget mye interessant programvare i den tredje verden og Øst-Europa, så de kommer for fullt.

      - Linux er ikke RedHat
      - De finnes i dag mange Linux-distributører, som Red Hat, Caldera, Slack Ware, SuSe, Corel og Debian, for å nevne noen. Mange, spesielt ungdommer trur visst at Linux må være Red Hat, men dette er heilt feil. Den viktigste forskjellen på distribusjonene er hvilke komponenter som følger med, men man kan fint bruke komponentene fra ulike distributører om hverandre. Jeg er litt opptatt av at ingen av disse skal danne seg et monopol, for da er jo filosofien med Linux død. Da må vi bare starte på nytt igjen! sier Jan Magne Johansen. Linux finnes i mange varianter og utgivelser. Den minste av dem kan kjøres fra en floppy, mens de største utgivelsene er på flere gigabyte. Mest komplett er SuSE Linux 6.3, som består av seks CD-ROM'er eller en DVD-disk. Installasjonene er blitt mye enklere etter hvert. De mest nybruker-vennlige har grafiske installasjonsmenyer av den typen som de fleste Mac- eller PC-brukere vil gjenkjenne fra før. Noen distribusjoner kan installeres direkte fra Windows, mens andre krever at man «booter» PC'en fra en startdiskett eller fra CD rom. Noen nyttige lenker for Linux-interesserte: Linux Norge (www.linux.no), Linuxbutikken (www.linuxbutikken.no), Linuxnewbie (www.linuxnewbie.org), Linuxguiden (linuxguiden.linpro.no), Linux Online (www.linux.org). Oppe siden 1994 Et kjent mareritt for bruker av Windows-systemer har alltid vært at når systemet henger seg, finns det som oftest bare én utveg: omstart, Alt+Ctrl+Delete. Linux er imidlertid bygd opp på en heilt annen måte enn DOS/Windows. Om ett program eller en operasjon som kjøres under Linux «fryser» eller slutter å virke, finnes det i de aller fleste tilfeller mulighet for å forsette uten omstart av systemet. En Linux-maskin sies å ha vært i gang uten omstart siden 1994. Det er vel bortimot en verdensrekord!


      XFCE - en lettvekter blant de grafiske grensesnittene, som krever forholdsvis lite minne.

      **********************************

      ISDN med TELES.BRI/16.3 -kort

      (ikke plug and play) i Red Hat 6.1
      Omtrent slik gjorde jeg det:
      1. Jeg lasta ned KISDN fra nettet (rpm), og instalerte den.
      2. Jeg installerte ISDN4-tools-rpm- pakka som lå på CDRom'en fra Red Hat
      3. Jeg skreiv inn følgende kommando i terminalmodus, og trykket enter
      (verdiene fant jeg i min windows, dette ISDN-kortet er type 3):
      modprobe hisax type=3 io=0x yyyy irq=xx
      4. Jeg kjørte kcmkisdn, og fylte ut de nødvendige feltene for å lage en POP3-konto der (kcmkisdn har et eget valg for akkurat dette TeleS.bri - kortet, viste det seg, og der kunne jeg også fylle ut de samme verdiene som jeg før hadde satt inn i modprobe-kommandoen)
      5. Jeg starta opp KISDN, fylte ut de nødvendige tinga der, og dermed var det bare å trykke på den lille jordkloden oppe til høyre - og vips ...
      Håper dette er forståelig, og at det ikke er noe jeg har glømt :))
      mailto:finnbakk@world-online.no

      Siden 01.04.01:

      Tilbake til hovedsida