-89? -90?

Skithoin' min

No har kommunen pålagt oss hoinneiera å plokk opp hoinnskit'n ætter kjæledyran vårres. Ittj for det, æ har bestandig gjort det, æ. Æ syns de' e' rætt å rimeli' å, for æ kain ittj tænk mæ å gå å vass oppi dærre gørra. Men æ koinn næst'n vær frista te' å pålægg kommunen nåkka å. Blaint ainna at de' ska bli forbudt å spøtt på gata. De' e' ittj nå arti' for hoinnan å gå å vass i grønne klysa på gata, heller. Men de' va ittj klysan æ skoilla snakk om no. De' va drittprat æ sko' kom me'.

De' e' sikkert ittj bare i Trondhjæm att probleme' e' gjeildanes. Æ syns næmlig att kommunen skoill ha satt opp fler søppelbøtta roint omkring i by'n, så vi pliktoppfyllanes hoinneieran slæpp å gå å bær på den derre skit'n. Æ har ei lita historie som æksæmpel, så får dokker sjøl sje nødvændigheta i fler søppelbøtta, dokker som ittj har de' samme probleme' som mæ. Å æ kainn lov dokker at historia e' sainn!

Æ va på tur med hoin' vårres, en pointer pålydandes navne' Amigo. Hainn Amigo e' ænkelte ganga si' te' å skit på turan sin. I dag, for æksæmpel, så skeit'n fir' ganga på ein time å ladningan va' like schvær hvær gang! Æ e' som oftest forberedt på at ein storproduksjon kan vær på vei, så æ har me' mæ hoinnskitposa i flæng. Så går vi der da, hoin' å æ, å promenere på ælvepromenaden.

Ælvepromenaden, de' e' ein gangsti som vi trøndera like å promener på, åsså ligg'en langs Nidelven Stille Og Vakker Du ER, som de' heite sæ i sangen. Nederst på Øya, uttafor Nidarøhallen (dein har dokker som e' sportsinteressert hørt om, for Byåsen har spælt mang kampa dær) møtes vi, ein gjæng. Vi e' ganske viden kjent, e' vi. Æ kaille oss for "Hundeterapigruppen," for de' e' jo reine terapien for hoinnan - å eieran å - å kom å træff så mang forskjellige rasa å størrelsa å personligheta. For hær e' de' i sainnhet aillslags forskjellige hoinnrasa - å mnænnesketypa. Der møte æ a' Skjoldis å a' Irene, 'n Jørgen å 'n Lars, å mang ainner. Å'n Amigo møte kameratan å vænninnan sin. 'N Santo å 'n Tim å 'n Kaos å 'n Quintos (æ trur at det skrives med Q, hvis ittj får du ha mæ oinnskyldt, bikkje), 'a Missy å 'a Sabina, å mang ainnner. Ailt ifra papillon å te sankt berhhardthoinn. Men de' e' før vi træff dæm ainneran att probleme' oppstår.

Fra huse' vårres å te møteplass'n for "Hundeterapigruppen" e' de' et kvarters normal gange. Med snusing, pissing å driting tar det litt længer ti'. Å de' e' den vei'n hær som e mangelfoill på søppelbøtta. Æ går med tre svarte, dinglanes plastposa i hainna å idet n'Amigo svinse å svanse å snuse i buskan litt som 'n bruke å gjør før'n sætt sæ å skit, veit æ at ladning nommer fire e' på vei. Ein av dæm sjældne dagan, for vanligvis så drit'n ittj så my som i dag. Mens æ bøye mæ ner med hainna i posen, plokke opp ætterladenskapan å vrænge posen roindt for å knyt for, går det en guttonge forbi. Hain e' væl sån roint sju-åtte år. Guttongen kjike storøvva på mæ og dæm fire svarte, dinglanes posan æ har i hainna.

"Sei mæ," sei'n å tørke sæ oinner næsa med gænserærme'.

"... samle du på dæm, eller?"

No skjønne nok dæm som sitt her å læs å prøve å knot sæ gjænnom trøndersken, ka æ mene med nødvændighet i fler søppelbøtta. Æ skoilla så gjærn ha skjedd fler av dæm roint omkring, ittj bare langs ælvepromenaden. Æ trur næmlig ittj at æ e' den einast'n i lainde' som føle at æ har gått å borre på ein bukætt samleobjækt. Å gutvott'n e' nok ittj den einast'n som har vært frista de' å spør. Dæm ainneran har nok bare tænkt de'. Men æ koinna ailtså tænkt mæ fler søppelbøtta. Å de' koinn nok 'n Amigo å, den skitbikkja.