14.04.-93 

DET FØRSTE KYSSET

Jeg bruker ofte klisjèer når jeg skriver. Det vil si ord og uttrykk som ofte blir brukt. Og når jeg tenker på det første kysset mitt, dukker en slik klisjè opp. For det første kysset husker jeg som om det var i går.

Det var ikke i går. Det er i hvert fall femten år siden, om ikke mer. Jeg tror jeg gikk i tredje klasse og var alt for ung til å forstå hva forelskelse virkelig var. Eller tar jeg feil nå? Forelskelsen virker jo ekte nok for den som opplever den, samme hvor ung eller gammel en er.

Den forelskelsen jeg opplevde som tiåring inneholdt visst bare drømmen om et bankende hjerte og voksne følelser. For jeg hadde lest om slike følelser.

"Hun var i svimlende ekstase da han presset leppene sine mot hennes og kysset henne," hadde jeg lest i et blad og øynene mine gled ivrige over papiret, slukte rått hvert ord. Jeg så det for meg i fantasien. "Tungen hans trengte seg inn og hun tok villig imot mens begjæret fylte kroppen. Han holdt henne i et hett favntak mens han kysset henne, igjen og igjen. Hun ble varm innvendig og hjertet banket hardt og fort mens det suset i ørene for blodet rullet så hurtig... Hun presset kroppen sin inntil hans, ville ha mer, tørstet etter kjærligheten hans og alt han kunne gi henne. Hun red på lidenskapens bølger mens sitrende ilinger jòg gjennom kroppen i ekstase..."

Jeg var veldig nysgjerrig på dette med følelser. Særlig forelskelse. Slik bladene beskrev det, syntes jeg mest at forelskelse lignet på influensa. Parene endte ofte opp med å bli sengeliggende til slutt også, men det var visst bare bra. Det var visst bedre å ende opp forelsket i senga enn med influensa. Men jeg hadde verken influensa eller forelskelse innabords. Derfor begynte jeg å se meg rundt i klassen min for å finne en å bli forelska i. Jeg ville ha en kjæreste!

Det ble Åge som ble den utvalgte. Jeg fant ut at han så søtest ut av alle guttene i klassen. Det bare måtte bli ham. Jeg begynte å besøke ham. Dro hjem til ham og fikk ham med ut for å leke. Vi dro til lekeplasser og husket sammen. Vi gikk på epleslang og knasket epler sammen. Vi syklet sammen, kjøpte godter sammen og spiste dem sammen. Til slutt betraktet andre oss som et par også. Men en ting manglet. Det første kysset. Hvem skulle våge først?

Det var tidlig vinter. Litt snø hadde kommet, men for det meste var det bart. Vi satt på en benk på lekeplassen. Jeg hadde lyst til å holde ham i hånden, men hadde ikke mot nok til å gripe hånden hans. Jeg sukket.

"Hvor mange barn skal du ha når du blir stor?" spurte jeg og så på ham. Åge trakk på skuldrene og jeg kunne sverge på at hjertet mitt gjorde et lite hopp. Nå så han ekstra søt ut. Det var sola som gjorde det. Den fikk det mørke, korte håret hans til å se enda mørkere ut. Det lille mellomrommet mellom fortennene vistes så godt da han snudde seg mot meg og smilte.

"Vet ikke. Fem, kanskje. Enn du?" Han så nysgjerrig på meg.

"Fem," smilte jeg og trakk skuldrene opp til ørene, litt flau. Men jeg var spent også, og forelsket. For hjertet banket litt fortere. "Er ikke vi kjærester, da?"

"Joa," svarte Åge og strøk pekefingeren under nesa mens han snufset. "De sier så."

"Da blir det vel du og jeg som får unger sammen, da?"

"Ikke ennå." Åge så skeptisk på meg og flyttet seg noen centimeter lenger unna som om han fryktet at jeg skulle kaste meg over ham der og da.

"Neida, ikke tull, da." Jeg lo og rødmet mens jeg stappet håndflatene mellom knærne og klemte dem sammen, en sjenert kroppsholdning. "Men det hadde vel ikke skadet å øve seg litt...?"

"Hææææ?" Åge reiste seg og glante på meg. "Hva mener du med det?"

"Vi har vært kjærester så lenge nå, syns du ikke at det er på tide å kysse hverandre?" Jeg så opp på ham, kjæresten min. Smilet jeg ga ham var visst veldig sjarmerende, for han satte seg ned igjen. Det kriblet i kroppen av spenning. Dessuten var jeg litt ør. Forelsket, helt sikkert. Kanskje jeg elsket ham også? Jeg visste ikke helt hvordan det kjentes ut, men det hørte sikkert med til forelskelsen.

"Hvor har du lyst til å bli kysset, da?"

"På munnen, vel," lo jeg og ble glad da han rødmet litt.

"Æsj, jeg mener hvor hen her, da vel." Han gjorde en feiende bevegelse med hånden for å peke på hele lekeplassen på en gang. Jeg pustet litt fortere nå, det kilte i magen av spenning. Han vil. Han vil!

"Der, kanskje." Jeg pekte mot en stor tretønne, en del av et lekeapparat. På den ene enden var en rutsjebane og på den andre enden var et stort klatrestativ av dekk og tre. Tønna var midt på en slags hengebro og jeg så det som et voldsomt romantisk sted å bli kysset for første gang. "Joa, det passer sikkert bra. Det må være et sted der ingen kan se oss, ikke sant?"

"Hvorfor det?" Åge så uforstående på meg og jeg lurte på om det bare var min kropp som kriblet sånn.

"Er det ikke litt ekkelt hvis noen ser oss?" Jeg kjente rødmen spre seg i ansiktet og så ned i bakken. Uff, dette ble visst pinlig og jeg angret at jeg hadde foreslått å kysse. Derfor ble jeg passe forbauset da Åge brått reiste seg og gikk mot lekestativet. Mot tønna. Mot mitt utvalgte sted. Og hjertet mitt svulmet av forelskelse. Han stoppet ved rutsjebanen og snudde seg. Så nydelig han var. Mørk i huden, oppstoppernese og et søtt mellomrom mellom fortennene.

"Kom, da," smilte han og blottet mellomrommet ekstra godt. Livet mitt var plutselig rosenrødt. Jeg svevde på skyer og måtte be bena mine om å få kroppen til å reise seg fra benken. Jeg skulle få mitt første kyss!

Men jeg gledet meg for tidlig, tiden var ennå ikke inne. For da vi spent krøp inn i tønna fra hver vår kant, fant vi en stor, skitten, ugjestfri sølepytt inni tønna. Hullet var tett og vannet hadde ikke rent ut.

"Søren også," sa jeg skuffet og glante ned i den forræderske pytten som ødela all romansen min. "Her går det ikke an å kline."

"Jeg vet om et sted," smilte Åge og krabbet baklengs ut igjen. Jeg trakk meg ut fra min kant, nysgjerrig.

"Hvor da?"

"I den treklyngen borte ved elva."

"Åja, der..." Jeg så på ham, behagelig overrasket. Tenk at en gutt kunne være så romantisk. Den treklyngen var enda mer perfekt.

Vi gikk ikke hånd i hånd bort til elva. Vi følte det ville være for oppsiktsvekkende og det føltes spennende nok slik som det var. Akkurat som om vi skulle gjøre noe ulovlig, noe vi visste foreldrene våre ikke ville like. Vi måtte være forsiktige så ingen avslørte oss. Derfor var det veldig risikabelt å gå hånd i hånd. Allikevel, da vi nærmet oss treklyngen grep jeg hånden hans. I kjærlighetens navn tok jeg sjansen. Jeg fant ut at hånden hans var varmere enn min og god å holde i.

Det var snø på bakken under trærne. Vinden hadde vel blåst den innunder og det var perfekt å ligge der mens grenene dekket oss. Ingen kunne se oss herifra. Ikke de som bodde i husene på toppen av bakken, ikke de som gikk over brua lenger borte, og ikke de som gikk på veien langs elva, heller. Perfekt!

Jeg la meg ned, så spent at kroppen var stiv og umedgjørlig. Skalv litt, gjorde jeg også. Nervøs? Ja. Jeg sto på terskelen av mitt første kyss. Og det var tross alt første gang jeg skulle få kysse en gutt. Kysse Åge, min store kjærlighet, mitt livs elskede. Åge la seg forsiktig oppå meg og vi la armene rundt hverandre, for det gjorde de visst, de som var forelsket og sengeliggende.

Vi lå i en seng av snø. Jeg trakk pusten dypt, holdt den spent mens hjertet banket hardt og fort. Nå skulle det skje! Nå skulle også jeg ri på lidenskapens bølger mens sitrende ilinger jòg gjennom kroppen i ekstase.

Han presset leppene mot mine, de var like kalde som været var i dag. Litt harde også, men det gjorde ikke noe. Jeg skilte leppene litt og stakk prøvende tunga ut, presset den mellom leppene hans. Tungekyss, kaltes det visst og det skulle være skikkelig godt, sa de som hadde prøvd det. I alle fall var det godt beskrevet i bladene jeg hadde lest. Men det var visst noe som ikke stemte, eller at vi gjorde noe feil, for jeg kjente ingen lidenskapelige bølger rase gjennom kroppen. Bare undring over hvor rart det kjentes ut, og en spire til skuffelse. Fortennene hans var harde og jeg kjente tydelig det søte mellomrommet hans. Men tungen hans kjente jeg ikke noe til. Jeg rynket brynene og spekulerte. Hva var feil? Hva gjorde jeg galt? Hva gjorde han galt?

Åge løftet hodet og så på meg.

"Ikke med tunga," sa han og jeg nikket.

"Okay." Okay hva da? Jeg sa ikke mer og han presset leppene mot mine igjen. Tett sammenpressede trutemunnlepper. Hvorfor ville han ikke kysse med tunga? Hva var så spennende med å ligge sånn med leppene mot hverandre? Hæ? På film hadde de øynene lukket når de kysset. Jeg hadde trodd at det var for å nyte bedre, at de kjente ordentlig godt etter når de hadde øynene lukket. Men nå forsto jeg at jeg tok feil. De hadde øynene lukket for å slippe å se den tåpelige utsikten de fikk når de åpnet øynene.

Det fikk i hvert fall jeg. Jeg så rett inn i et par doble øyne, for jeg orket ikke å stille inn blikket så jeg så klart. Det ble vondt i øynene, det. Det ble sjeling utav det, øynene i kryss og da så jeg ikke særlig pen ut. Dessuten så jeg en skurrete nese som var nesten inni det ene øyet mitt, så jeg fant ut at det var best å lukke øynene for å slippe å se. Og jeg håpet at han lukket øynene også, for jeg likte ikke tanken på at han så meg like tåpelig som jeg så ham.

Jeg kjente vekten av kroppen hans, kjente pusten hans mot kinnet mitt og savnet det jeg hadde trodd jeg skulle kjenne. Ingen ilinger som jòg gjennom kroppen. Ingen ekstase eller bølger av begjær. Jeg var rett og slett skuffet. Men jeg hadde i alle fall lært noe.

Vi gikk ikke hånd i hånd da vi gikk hjem. Og noen dager senere begynte folk å forstå at vi ikke var et par lenger. Hvis noen spurte meg, sa jeg bare at vi hadde kranglet og at vi ikke var venner lenger. Men ingen fikk vite den egentlige grunnen.

Jeg ville ha en kjæreste som kysset med tunga. Ikke en som bare lå der og presset lepper. Jeg ville ha spenning, føle begjær og lidenskap og ekstase og alt det der som bladene skrev om og som filmene fortalte om.

Det ante meg at jeg med tiden ville finne alt jeg lette etter. For tiden var jeg for ung til å føle slike følelser, jeg måtte bare innfinne meg med det. Men det hindret meg ikke fra å drømme om følelsene, ønske dem. Glede meg til å føle dem.

Inntil videre fikk jeg være alene, til jeg fant en tungekysser. Og den ekte kjærligheten.

Det var ikke Åge.