-85? -86?

SOMMERVARME

Det glitrer i vannet der sola speiler seg fra en knallblå himmel. Det er hett. Måkene skriker hest der de sirkler over hodene våre. Lengselsfulle skrik som suger dypt inn i sjelen min.

Jeg strekker meg møysommelig på teppet i det myke gresset. Vi ligger på en grønn plett blant værbitte svaberg på en holme utenfor Stavanger og jeg har det inderlig bra.

Sola er steikende varm her nede ved sjøen. Den svake brisen som blåser på toppen av berget, kjennes behagelig ut og får stråene til å svaie grasiøst. Jeg ber deg om å smøre sololje på ryggen min og rekker deg flasken.

Et svakt 'plump' høres fra sundet. Det er ternene som fisker småfisk. Jeg følger ei terne med blikket der den grasiøst svever noen meter over vannflaten. Brått stopper den og blir stående stille i luften mens den slår fort med vingene, stirrer på noe nede i vannet. Plutselig folder den sammen vingene og lar seg falle rett ned i sjøen. Det lyder et lite 'plump', så er terna i lufta på ny med en sprellende fisk i nebbet. Fuglen rister vannet ut av fjærene, sluker fisken i lufta og flyr rolig videre.

Du er ferdig med å smøre meg og jeg legger meg på magen. Det høres susing fra Silver Moon, den koselige trebåten til far. Primusene er i full gang, mor skreller poteter så svetten siler mens far går en tur langs berget. Det er varmt i båten når sola er på sitt heiteste og primusene suser for fullt. Jeg smiler svakt der jeg ligger på berget med deg ved min side.

Middagen i dag blir fiskekaker i brun saus med poteter og grønnsaker. Det kommer nok til å smake godt etter en dag i frisk sjøluft. Appetittet blir liksom større i frisk luft. Når det gjelder deg, får jeg snart oppdage at også ertelysten din blir større av frisk luft og varme sommerdager.

Plutselig skvetter jeg til samtidig som den ene foten min flyr opp i en nittigraders vinkel i kneet.

"Kutt ut," ler jeg og slår etter deg og strået du kiler meg under foten med. "Slutt, ellers kaster jeg deg på sjøen."

"Hvem skulle kaste hvem på sjøen, sa du?" Du ser skrått på meg, skeptisk og med et lite, lurt smil i munnviken. Utfordrende. Du vet så utmerket godt at jeg ikke klarer det. Den veltrente kroppen din er alt for sterkt til at jeg klarer å kaste deg noe sted som helst. Og da du kiler meg under den andre foten, vet jeg hvem som kommer til å kaste hvem, og hvor denne hvem vil bli kastet. Et kort øyeblikk angrer jeg på trusselen.

"Kutt ut, sa jeg." Jeg slår igjen og denne gangen griper du rundt håndleddet mitt og vrir meg over så jeg blir liggende på ryggen.

Pokker ta deg, men jeg liker det også, å kjenne styrken din, kjenne kreftene dine når du griper meg rundt det andre håndleddet og presser meg ned. Sola over oss er varm, gresset under meg er mykt, brystkassen din er hard og smilet ditt er irriterende triumferende.

"Slipp," sier jeg lavt og strever for å skjule smilet.

"Niks. Kommer ikke på tale." Du gliser da du merker at brystvortene mine stivner mot brystkassen din.

"Slipp, ellers får du et kne i lysken."

"Vet du hva jeg tror?"

"Nei." Spenningen sitrer i kroppen min.

"Jeg tror at varmen har gått deg til huet og at du trenger..." Du setter deg på knær, haler meg opp og drar meg mot sjøen. "... en real avkjøling!!!"

"Nei," hyler jeg og strever med å komme meg løs, til ingen nytte. Du griper meg rundt livet og med meg sprellende i armene går du over berget, bort til sjøkanten med tangklasene og kaster meg uti på to meters dyp.

Jeg rekker såvidt å trekke pusten før det kalde sjøvannet omslutter den varme kroppen min. Åh grøss, så kaldt det er. Luftbobler virvler over alt rundt meg, suser i ørene, sprenger i lungene og jeg sparker ifra med bena for å komme meg opp til lufta igjen. Pokker ta deg, dette skal du ha igjen. Idet jeg bryter vannflaten og gisper etter luft hører jeg den råe latteren din. Det kalde vannet hjelper ikke på humøret mitt nå, jeg koker.

"Hjalp det?" ler du og setter deg på huk.

"Gjett en jævla gang, da," freser jeg, svømmer et par tak mot berget og strekker ut en hånd. "Hjelp meg opp."

"Du klarer da det selv, stor pike nå vet du."

"Tangen er glatt. Hjelp meg opp, for faen."

"Hissigpropp." Du humrer videre, reiser deg halvveis opp og strekker ut en hånd. Dagens tabbe. Da jeg griper hånden din og spenner mot berget med føttene, oppdager du at jeg snakket sant. Du tar overbalanse, må gå et steg frem og sklir på tangen i fjæra. Med et ekstra rykk fra meg, havner du på hodet i vannet mens jeg kravler meg opp ved egen hjelp. Så er det min tur til å le rått da du kommer opp igjen.

"Nå er vi skuls," flirer jeg mens du kravler opp like våt som meg. Du klarer ikke å skjule fliret ditt selv.

"Okay, okay. Vi er skuls." Vi slutter fred og går hånd i hånd tilbake til presenningen for å tørke før middag.

Tenk at det går an å ha det så herlig. Jeg lukker øynene og kjenner velværen spre seg rundt i kroppen. Det gjorde faktisk godt med et friskt bad i den kalde sjøen. Bølgene skvulper og klukker godslig i fjæra, får tang og tare til å svaie grasiøst. Vugger fram og tilbake.

Det er nesten som om sjøen elsker.