REISEBREV NR.2 PARIS-PORT ST.LUIS (BILDER HER!) 3/7 ventet vi besøk i Paris og utpå dagen ringte tante Sissel og fortalte hvilken T-bane stasjon hun stod på, og etter litt dirigeringer gjennom lange ganger via mobil og vi fikk plukket henne opp der. Det var nå blitt nydelig vær og varmt i Paris så kvelden ble tilbrakt på diverse uterestauranter! Neste dag la vi avgårde og etter å endelig ha fått tak i kanal-piloter hadde vi nå planene klar for hvor vi skulle/kunne stoppe. I løpet av dagen fikk vi imidlertid en del venting foran slusene og den siste slusen før planlagt stopp ankom vi kl 1910, slusene skal i teorien stenge kl 1930. Vi lå og ventet i 10 min men ingenting skjedde, da ropte vi opp på VHF, og fikk et eller annet svar på fransk. Vi regnet da med at slusen ville bli klargjort, men etter 10 min til stengte den plutselig i stedet. På dette tidspunktet hadde det også begynt å hølje ned og til slutt måtte vi bare gå inn til bredden og fortøye der i et forferdelig vær! En viss slusevokter i Vive Eux ble omtalt i mindre flatterende ordelag den kvelden! Kom oss videre tidlig neste morgen, men utpå dagen måtte vi stoppe for dieselfylling. Kom denne gangen på å åpne peilehullene når vi fylte og da gikk alt veldig greit, så det var nok tett utlufting som hadde skapt så store problemer for oss tidligere. Kom frem til Montereau på ettermiddagen og der var det faktisk en fin gjestebrygge som til og med var dyp nok! Kom i snakk med noen Nederlendere der, som hadde reist på kanalene i mange år. De frarådet oss å gå Bourgogne-kanalen som vi hadde tenkt, og heller gå litt tilbake igjen, å ta Canal du Centre. Neste dag var det imidlertid regn, og det er ikke noe særlig da en må være ute hele tiden ved kanalgåing. Vi utforsket derfor heller diverse butikker og kafeer i byen. 7/7 begynte vi derfor på Canal Loing som er en av kanalene på du Centre-ruten. Her traff vi på de første automatiske slusene, det vi si at en detektor registrerer båten og klargjør slusen, når en så er kommet inn og har tauene på plass drar en selv i et håndtak slik at lukke og senke ev. heve- prosessen blir igangsatt. Kom frem til nydelige Nemours tidlig på ettermiddagen. Dro tidlig neste morgen men hadde ikke kommet langt da vi fant ut at kanalen var veldig grunn. I løpet av dagen grunnstøtte vi 3 ganger, men det var heldigvis mudderbunn. Der den stengte Orleanskanalen kommer inn på kanal Loing logget vi 3,3 fot (ikke gøy!). Da vi omsider kom til gjestekaia i Montargis gikk vi nok en gang på grunn. Største dybde ved kai var 1,2 m fant vi ut. Til slutt gikk vi inn mot bredden til vi stod, så kastet vi ut anker og la planke fra baugen og inn til land. Lå der også neste dag i et nydelig vær. Montargis var en flott by med mange små kanaler inne i byen, et slags miniatyr Venezia. Da vi 10/7 skulle videre lurte vi veldig på om vi ville få båten løs fra mudderet igjen men det gikk heldigvis bra. Da vi ca kl 1230 kom til Chatillon Coligny bestemte vi oss for å stoppe da der var et flott havn som var dyp nok for oss. Den sedvanlige ankerdrammen kom dermed ganske tidlig og fikk god tid på å utarte seg! Neste dag satte vi ny rekord med 20 sluser på en dag, men 7 var automatiske og da går det noe fortere. I tillegg gikk vi over verdens lengste kanal- akvedukt (bro for båter). Den gikk over Loire-elven, og ble konstruert av Gustav Eiffel i 1890. Det var en pussig følelse å gå over med båt og sitte og se på elven som rant forbi 100 m under! Stoppet i Chatillon-sur-Loire hvor det var innhøstningsfestival. Den ble bare arrangert hvert 6. år, så det var gøy å dumpe oppi. Hele byen var pyntet og det var masse folk og liv, og flott fyrverkeri om kvelden. Lå der også neste dag da vi alle begynte å føle for et bad i varmen, og Loire (hvor det ikke er trafikk) lå like ved byen. Kanalene er ikke noe særlig å bade i da det er mye trafikk og stillestående vann. I Loire er strømmen der imot så sterk at når en svømmer det en klarer mot strømmen, klarer en kanskje å holde seg på samme sted! Neste morgen stod vi opp kl 0630 for å rekke til neste sted det var en havn som var dyp nok for oss å ligge i, og dagen etter 14/7 er Frankrikes nasjonaldag og da ville slusene være stengt. Det var ganske mye trafikk og i 1230 tida fikk vi en lekter foran oss som var søkklastet, og gjorde 2 knop. Vi ble liggende bak hele dagen og da vi til slutt kom til et sted vi kunne gå forbi nektet den å slippe oss forbi. Da vi gikk opp på siden svingte han over og holdt på å gå oss ned, og stod og ropte til oss at han hadde prioritet og at vi bare måtte finne oss i og ligge bak. Det ble da klart at vi ikke ville rekke neste havn og at det ikke var noen havner mellom der vi var og den. Da vi noe senere kom ut av en sluse så vi lekteren ligge helt rolig midt i kanalen og da vi kom frem viste det seg at den hadde gått på grunn. Vi klarte akkurat å snike oss langs siden på den og kom oss heldigvis videre. Vi rakk imidlertid ikke den siste slusen, men rakk frem til byen, og like før slusen lå en nedlagt diesel kai hvor vi bare sto litt på grunn, så da gikk det da bra! Dagen etter fikk vi konstatert at Nasjonaldagen feires ikke, men alt er stengt. Det eneste var fyrverkeri om kvelden, ellers så vi ikke et menneske hele dagen. 15/7 kom vi oss tidlig avgårde men utpå dagen fikk vi plutselig varsellys på kjølevannet. da var det bare å stoppe motoren og kaste anker i kanalen. Tore fikk opp til motoren og det viste seg at filteret var helt tett av gress ++ alt som flyter rundt i kanalene. Ble liggende en times tid og flere båter hadde litt problemer med å komme forbi. Etter dette ble filterrensing et fast innslag i rutinene! Rakk akkurat siste slusa inn til Gannay-sur Loire og Tante Sissel fikk sjekket hvordan hun kunne komme seg til Paris derfra. Neste morgen sa hun farvel og vi fortsatte mot Digoin hvor vi skulle plukke opp Helge og Anita neste dag. Kom tidlig på ettermiddagen inn til en stor fin havn, hvor det for første (og siste) gang sto at det var min. dybde 1,8 m. Ellers hadde vi veldig god hjelp av et lodd i et tau med en knute knytt på 1,6 m. Når vi så skulle inn mot bredden ble det sluppet ned hver meter og når vannet ikke dekket knuten var det om å bakke fort! Kl 1900 neste dag møtte vi Helge og Anita på togstasjonen. Det ble en aldri så liten gjen- synsfest av det, og Tore og Helge underholdt hele havna ned Bee-Gees sanger utover natta. Vi fant ut at det var ikke så farlig om vi ble litt upopulære da vi skulle videre neste dag. Gjett hvem som ikke kom videre neste dag? Det var et par stykker som følte mer for å sove halve dagen for så å gå å bade i Loire, og sitte litt i skyggen til utpå kvelden! Neste morgen kom vi oss imidlertid avgårde kl 0700. Helge syntes slusing var toppen av livet og alt gikk fint helt til vi nærmet oss Montceau hvor vi humpet skikkelig og var på grunn 3 ganger. Måtte passere to heve-broer hvorav vi måtte aktivere den ene selv; det hang et tau ned midt i kanalen som vi måtte dra i! Da vi kom til havna viste den seg å være for grunn, og måtte snu, noe det bare såvidt var plass til, og gikk og la oss mot en betongkant like før havna, der var det heldigvis bra dybde. Neste dag gikk vi gjennom 28 sluser, og Helge begynte å lure på om det kanskje ikke var toppen av livet likevel. De siste slusene var oversvømt pga for mye vann i kanalen. Det var ingen kant igjen å fendre mot så vi måtte stå på land og holde båten fra kantene. Hydraulikken på sluseportene ble også for svak så dørene måtte brytes opp med håndmakt av noen Vnf-karer. Kom frem til St.Leger ut på ettermiddagen hvor det var en liten havn med god dybde i. Neste dag dro vi tidlig avgårde og var gjennom 16 sluser, før vi kom ut på elven Saone og endelig fikk litt vann under kjølen igjen. Canal du Centre-ruten hadde vært en prøvelse hva dybde angikk, og det skulle være den beste. Det blir også sagt at det går an å stikke 1,8 m, men hadde vi hatt den dybden, hadde vi stått mange ganger! Etter siste slusen lå der en kanalbåt inne på bredden med motorstopp som spurte om vi kunne dra dem til nærmeste brygge, og vi gikk nesten på grunn da vi var inne ved bredden for å få tau over men det gikk heldigvis bra. Ankom Chalon sur Saone tidlig på ettermiddagen, hvor det var en kjempestor og flott havn. Helge og Anita kjøpte togbiletter til Nice neste dag. På kvelden var vi ute og spiste godt på snegleri og så på den flotte byen. Også her var det festival. Tidlig neste morgen vinket vi hadet til Helge og Anita og gikk og la oss igjen. Kl 0900 ble vi imidlertid vekket av et smell og kom oss opp på dekk og så da at en diger motorbåt hadde kjørt på oss. Det var litt strøm pga et sund gjennom havna og de hadde tydeligvis mistet kontrollen, de var i et par andre båter på vei bakover før de igjen kom fremover og kjørte på oss enn gang til. De traff i masta og hele masta lettet og furlexen vår hang seg fast på innsida av rekka deres - så begynte de å gå bak igjen. Vi hylte og skrek og det kom folk springende frem og i siste liten fikk de oss løs før de dro hele masta på vannet! Omsider kom de seg avgårde og det så heldigvis ut som det ikke var noen store skader. Vi ble i byen i 4-5 dager da det var festival og en flott by, og først den 25/7 kom vi oss videre til Macon. Det var dessverre at for få kaiplasser der men vi fikk ligge utenpå noen hyggelige Nederlendere. Det var en koselig gammel by med masse å se på. Dro tidlig neste morgen mot Lyon. Nydelig innseiling til byen, men dessverre ingen havn. Er noen kaiplasser midt i byen men dybden er litt variabel så vi brukte litt tid på å finne en plass. Utpå kvelden kom det inn et par svenske båter som hadde vært i Middelhavet, de ga oss mange gode tips bla om værmeldinger osv. Neste dag brukte vi på å se oss om i Lyon som er en fin by med masse å se på og mye å ta seg til. Tidlig neste morgen gikk vi ut på Rhone og satte kursen mot Valence. Det var mye trafikk og vi ble stuet inn i slusene. Fikk litt problemer da vi ble lagt rett bak en lekter. Hvis vi ligger for nært når de skal ut blir det så mye turbulens at vi blir kastet rett i sluseveggen og vi har ikke sjans å holde båten igjen med tauene. Neste dag lå vi i Valence, eller dvs havna lå 4-5 km utenfor byen, men det var jo greit å få seg en spasertur inn. Neste dag hadde vi tenkt å stoppe i en liten landsby, St.Etienne, men brygga lå helt full med 3 båter utenpå hverandre, det var imidlertid noen digre påler satt opp i vannet beregnet på lektre så vi la oss på en av dem og håpte at det ikke ville komme en lekter som ville bruke plassen, og det gjorde det heldigvis ikke heller. Dro derfor tidlig neste morgen mot Avignon, den gamle pavebyen. Det var nydelig langs Rhonen, med masse gamle slott og borger langs elva, hvorav de fleste har blodige og tragiske historier. Kl 1200 var vi i Avignon som har en stor fin havn. Her var det nok en festival, men vi tok oss tid til å gå å se det flotte pavepalasset hvor pavene hadde sitt hovedsete i flere hundre år pga uroligheter i Roma. Ellers var vi på gateteater og nede langs elva var det musikk med bongotrommer til langt på natt. Kl 0630 satte vi avsted på den siste kanal etappen i et fremdeles nydelig landskap. Kl 1300 kom vi frem til Port St.Luis men måtte vente 1,5 t da de har faste tidspunkt de åpner slusa. Fikk med en gang plass i havna på andre siden av slusen. Kom der i snakk med noen svensker som hadde seilt mye i Middelhavet. De anbefalte oss å gå til Korsika på natten da det var mye roligere. Utover ettermiddagen var det champagnefest, vi gledet oss til å komme til Middelhavet. Fikk avtalt oppsett av mast 4/8 litt lenger ned i kanalen til FRF 300! Lå i Port St.Luis til 7/8 og fikk opp seil og ryddet ting på plass og klargjort for havseilas igjen. Morgenen den 7/8 legger vi ut på den 3 km lange kanal St.Luis til Middelhavet. Jippiii her kommer vi!!!!!