Dette er en godt bevart hemmelighet som du må love meg å ikke fortelle videre til noen andre:
Når to englefjær løsner og daler ned på en myk sky i sammen, synker de litt ned i skyen. Men bare litt og ikke for dypt, ellers daler fjærene videre ned på jorden. Da skjer det samme som når man sår en åker. Fjærene koagulerer på en eller annen måte, kanskje på grunn av den høye luftfuktigheten?, og blir ett. Så blir det et lite søtt egg med gullprikker på.
Enkelt ikke sant? I begynnelsen er egget helt gullfarget, men den videre fargen avgjøres av fuktigheten og temperaturen i luften og slikt. Helt hvordan dette skjer sier jeg ikke, noen hemmeligheter må da vi engler få ha for oss selv? :)
Uansett utvikler egget seg til det får en viss farge, og får flere og flere søte gullprikker, og vokser og vokser til det er på størrelse med en kjerub. Dvs. på størrelse med deg og meg. Nå har de blitt synlige for det blotte øyet og blir oppdaget av de vokne englene som gleder seg over det nye tilskuddet til stammen. De lager da en stor fest hvor også de mindre englene får være med, og midt under denne festen, blåser de i trompetene sine og de små englekjerubene skvetter ut av eggene sine.
Dermed blir det nye engler. Og det trengs, så mange barn de lager her i verden gitt! Alle skal jo ha sin egen skytsengel. |
