30.mai.2001,Sydney Så ble det ikke jorda rundt denne gangen. Men 5 måneder er lenge nok, så nå vender vi hjem. Det har gått utrolig fort, men når vi tenker paa alt vi har opplevd virker det som vi har reist i en evighet. Vi har reist gjennom de fattigste landene i verden, utforsket noen av de mektigste og eldste ruinene, badet på de fineste strendene, sett verdens aller høyeste fjell, beundret utsikten fra den høyeste bygningen, besøkt de fineste templene og mye mer som vi aldri glemmer. Har vi lært én ting på denne turen; er det hvor bra vi faktisk har det hjemme. Vi gleder oss som barn til å komme hjem igjen og ta fatt på livet vi tok en liten pause fra. Vi håper dokumentasjonen av turen vår har vært til glede for menneskene bak over 1000 treff per måned paa denne siden! Vi sees hjemme i Norge. Takk for følget!

27.mai.2001,Sydney Sydney er vakker! Utrolig kompakt til æ være en så stor by. Dagene går med til turist"must" som Sydney Akvarium. Gjennomsiktige undervannstunneler gir deg følelsen av å bade med 4 meters haier +++. Operahuset er selvfølgelig observert og bydelene er promenert. Utelivet i Sydney er kanskje det beste vi har sett paa hele turen. Mulighetene herfra er uendelige, men bare 3 dager igjen! Har et par sommerfugler i magen som gleder seg til aa komme hjem. Men akurat nå gjør vi hva vi kan for å få max utbytte av våre siste dager som backpackere. Vi fikk ikke billetter på samme fly hjem så Terje kommer 31.mai, mens Petter og Ina lander dagen etter. Så blir det vel en fest etterhvert...

25.mai.2001,Sydney Nå nærmer det seg drastisk slutten på turen! Terje har idag inntatt siste stopp, Sydney, mens Petter og Ina kommer ned 27.mai. De siste dagene i Brisbane ble tilbrakt med expat Christian Enersen. Spiste ute, dro på byen sammen og ble t.o.m. invitert på middag. Meget hyggelig! Steve Erwin planene gikk i vasken. I steden tilbrakte vi dagen i et svømmebassengkompleks og finpusset stupeferdighetene i sola. Neste morgen våknet Terje til tilbud fra en seilbåteier om å være mannskap på en seilbåtregatta. En kaptein, 3 seilere, og 4 backpackere sto etterhvert klare til å heise seilene. Før dette hadde vi hengt en stund paa Yacht klubben, blitt briefet i seiling og veldig psyket opp (Statistisk var vi en av favorittene)(mulighet for profitt). Kapteinen hadde parkert nærme klubben, så kom fjæra og båten satt bom fast! Nedtur, men det endte med å bli en meget sosial opplevelse. De få dagene vi har igjen skal vi sjekke ut Sydney og ja ... vi har vel kanskje skrytt paa oss noe en gang for lenge siden om at vi skulle hoppe strikk.... eh?!

21.mai.2001,Alle mann, Brisbane Brisbane er byen og vi er igjen i plenum. Har vandret gatene og vaert på IMAX. Terje har rukket aa prøvesmake utelivet og det gigantiske kasinoet, mens Petter og Ina har gått amok i kjøpesentre og nærmer seg overvekt til hjemreisen om (bare!) 9 dager. Vi gutta spesielt gleder oss til imorgen da vi skal opp tidlig til legendariske TV-krokodillekjemper Steve Erwins dyrepark. Forhåpentligvis får vi med oss mannen selv i nærkontakt med et beist eller to. Været har snudd og er trist og grått. Petter og Ina blir i byen i en uke, mens Terje drar til Surfers Paradise (hvis sola kommer) før vi igjen møtes i Sydney og flyr hjem 30-31.mai og 31mai-1.juni. Et møte med Christian (Alex big bro) som studerer i byen er slettes ikke utenekelig...

17.mai.2001,Terje, Byron Bay 17.mai er vi så glad i! Jeg er nå i Byron Bay, blandt Australias top 10 surfesteder. Ryktene sier at under ideelle forhold kan man surfe en og samme bølge en hel kilometer. Etter et 4 dagers surfekurs kan jeg ihvertfall stå oppreist og ett enkelt trick. En dag kom lekne delfiner og hoppet i bølgene med oss. Å komme seg opp på en bølge gir en utrolig god følelse, men krever tålmodighet. Langt vanskeligere enn f eks snowboard. Blåmerker og skrubbsår hører med. Men nå er det 17.mai som gjelder. Det blir dålig med pøser og is, men fest blir det likevel. Har møtt to nordmenn som jeg skal feire kvelden slik det seg hør og bør med her i Byron by. En spesiell feiring blir det ettersom det også idag kun er 2 uker igjen til reisen er over. Petter og Ina kommer nedover den 20. De er akurat nå rundt omkring Cairns og har utforsket revet og gjort diverse utflukter den siste uka. Vi møtes i Brisbane, der jeg stoppet for overnatting på vei ned hit. I en by med 1,3 mill innbyggere, var en av de første jeg støtte på på gata Christian Enersen (Alex' storebror). Helt tilfeldig. Helt utrolig. Avtalen er å møtes alle 4 i Brisbane. Men først venter det mye gøyalal surfing. Det må sies at bildene fra Nepal ikke gir det minste inntrykk av hvor fantastisk det faktisk var. Sjekk dem ut uansett. Gratulerer med dagen kjære landsmenn!

15.mai.2001 36 nye bilder fra Himalaya og Malaisia. Klikk på fotoapparatet over.

8.mai.2001, Cape Tribulation Området nord i Australia der regnskogen (Daintree) møter Great Barrier Reef kalles Cape Tribulation. 3 dager bodde vi på en fruktgård midt i regnskogen. Vi har smakt mer eksotiske frukter enn vi klarer å huske navnet på. Merkeligst var Mirakelfrukten som lurte smaksløkene til å tro at alt surt var søtt i en to timers tid. En sitron f.eks. var en helt ny opplevelse. Søtt og godt! Flere ganger gikk vi ut i regnskogen i mørket (med og uten guide) for å se etter krokodiller... uten hell. På vei hjem tok vi et elvecruise og fikk øye paa en 4 meter lang krokkodille 10 meter fra båten. Vi så også en nyklekt en og et par mindre. Selve området var fint, men vi begynner å bli en smule bortskjemt og kresne når det gjelder naturopplevelser. Mens vi vandret rundt i området så vi også en del skillpadder, en slange, uendelig med svære flaggermus. Spessielt gøy var det å mate gigantiske edderkopper med diverse småsnacks. Akurat nå har Terje reist 28 timer sørover, mens Petter og Ina kommer om litt. Terje skal lære seg å surfe, mens Petter og Ina skal ut på revet og planlegger dessuten å farge håret. Hva som skjer etter det vet ingen. Melodi grand Prix skal selvføgelig sees. Terje og Petter har registrert sine Singaporinnkjøpte mobiler i Austrlia. Så hvis det skulle være noe... Terje (+66) 4 09 06 57 20 Petter : (+66) 4 18 74 36 86(kanskje dere må legge til en 0 etter 66.

4.mai.2001, Cairns Så er vi samlet igjen alle 3 (Petter, Ina og Terje) her i Cairns, en veldig turistrettet by nord-øst i Australia. Selve byen er ikke noe særlig, men fungerer som et springbrett til mange severdigheter rundt omkring. Som f.eks. Cape Tribulation som vi skal til imorgen tidlig. Der skal vi bade, gå i regnskogen o.l. i tre dager. Gigantiske forandringer på reiseplanen følger: Petter bestemte seg for å korte ned på reisen et sted i Vietnam, og Terje har nylig kommet til samme konklusjon. 5 måneder med reising er på mange måter nok. Noen dager likner hverandre og selv om det er gøy blir det ikke det samme å oppdage et nytt sted lenger. Vi gir oss derfor på topp og reiser mest trolig hjem i slutten av Mai (30-31) fra Sydney. Å bo i et vestlig land igjen er ubeskrivelig deilig. Badebasseng på guesthousene, amerikansk TV(!), og alle forstår hva du sier og omvendt. Selv om det egentlig er vinter her er det varmere enn en norsk sommer og været er strålende. Terje har jobbet kort (men hardt) på et gartneriområde utenfor Cairns, mens Petter og Ina har jobbet seg ned hit i Terjes fotspor via Darwin (der de stort sett slappet av i varmen). Dagen idag har vi gått ut i Cairns og snakket om de siste ukene vi har vært hver for oss. Nå skal vi pakke og legge oss tidlig, grunnet grytidlig avgang imorgen. (Bilder fra Nepal +++ er endelig på vei.)

23.april.2001, Singapor Mange diskuterer om Singapor er et land eller en by. Svaret er at det er et eneste stort kjøesenter. Det er mulig å tilbakelegge store avstander uten å sette føttene på gata, men ved å gå gjennom overganger og underganger fra et kjøpesenter til det neste. Da er det litt vanskelig å ikke bli revet med. Jeg, Terje, har ruslet litt rundt her i byen og fått med meg verdens største fontene. Kl. 8.00 hver kveld kjørerer de like så godt opp en 30 meter høy vegg av vann som de sender ett 3d lasershow på. Mellom showene kan man sende hilsener som ruller gigantisk over vannveggen helt gratis. Typisk Singapore. Trafikklysene teller ned, metroen er supereffektiv, alle(!) knotter på mobiler, byen er supermoderne. Men Byen/Landet/Kjøpesenteret er et backpackers helvete. Vanskelig å bo billig og ikke noe backpackersenter a la Khao San. På grenseovergangen fikk jeg vite at all import av tyggegummi (som heller ikke er å få kjøpt her) blir bøtelagt. Heldigvis sjekket de ikke bagasjen min... Internett er overalt og superraskt. Hører akurat nå på NRK P3 nettradio og koser meg med den kjappeste linja jeg har vært borti på hele turen. Ina og Petter koser seg nå uten forbindelse med omverdenen på nydelige Perhentian Islands. Flyet deres til Australia går om 5 dager. Flyet mitt til Australia går om 5 timer.

19.april.2001, Kuala Lumpur Imorgen tidlig drar Terje herfra til Singapore og Petter & Ina kom hit ikveld. Denne byen er fylt med massive skyskrapere (inkl. verdens høyeste bygning og verdens 4.høyeste tårn). Et must å bestige minst ett av disse! Oslo er bare en liten fisleby i forhold: Dette er byen der den vanlige Asiatiske storbyen virkelig møter storstilt futuristisk gigantisk arkitektur. Indisk, kinesisk og muslimsk innflytelse er å se overalt. Kontrastene står i rekke. Petter og Ina kommer nå fra Phuket der de har shoppet og øyhoppet. Feiret thai nyttaar, Petters bursdag og sendt hjem 20 kg til Norge. Deres plan er å dra videre til de øde Perhentian øyene (som Terje nettopp kommer fra) etter at de har gjort seg ferdig i KL (Kuala Lumpur).

17.april.2001, Terje, Perhentian Islands, Malaysia Jeg har nå gått solo i en uke og er nettopp kommet tilbake fra en skatt av en øygruppe, Perhentian Islands, nord i Malaysia. Det klareste vannet jeg har sett på hele turen, den fineste stranda, ikkenoe turistmas... men ikke noe alkohol (grunnet muslimsk kontroll). Anbefales på det sterkeste som feriemål (etter Himalaya selvfølgelig). Vi var 6 stk single backpackere som dro hit etter fullmånefesten, og vi holdt sammen hele uka. Reiser fortsatt med to av dem (Ken, Manchester og Ben, Canada) til Kuala Lumpur og Singapore. Jeg fikk tatt den internasjonale dykkerlappen for dykk til 18 meter og har tilsammen en dykkertid på litt over tre timer. Har sett Barakudaer, Triggerfisk og mer enn jeg husker navnet på i krystallklart vann. Utrolig artige greier! Skal helt klart bygge videre på sertifikatet i Australia. Ina og Petter er nå rundt Phuket og ligger antakeligvis nå og later seg etter feiringen av Petters bursdag i går. GRATULERER MED DAGEN!

9.april.2001 Vi hadde fullmåne, strand, fyrverkeri, lyseffekter og tusenvis av ungdommer ravende til trance musikken som ble pumpet ut fra alle kanter. Dagene i forveien merket vi stemningen bygget seg opp gradvis. Båter kom med turister i bøtter og spann, og det var en spenning man kunne merke over hele øya som bygget seg opp mot et absolutt klimaks denne natten. Litt av en fest! Vi har ventet på den i en god stund og det var klart verdt det. Det som gjorde festen ekstra spessiell var at det ble på en måte en avskjedsfest. Imorgen splitter vi opp og reiser litt hver vår vei før vi møtes igjen om under en måed i Cairns, Australia. For Ina og Petter blir neste stopp Phuket og omegn, mens Terje drar til Malaysia og Perhentian Island, målet for alle er Singapore som er siste stopp før Australia. Dette har ligget i kortene fra etter at Ina skulle komme nedover. Hva vi gjør etter dette er det ingen som vet.. Før fullmånefesten dro vi på en turistgreie rundt denne perlen av en øy. Hoppet i en bekk/foss, fulgte bekken i huler i fjellet og svømte ut gjennom en liten sprekk. Utrolig hvor mye gøy man kan ha med en foss! Akurat nå er denne øya fylt med en "etter stormen stemning". En jevn strøm av lite oppegående mennesker trekker mot brygga, og øya tømmes gradvis. Imorgen er det oss.

6.april.2001 Thailands svar på Ibiza: Ko Pha Ngan. Høydepunkt : fullmånefest. Vi er her, og festen starter om to dager! Det er ventet 6-8 tusen folk. For første gang møter vi stort sett folk på vår egen alder. Øya er så full av folk at det er vanskelig å finne et sted å bo, så vi har bodd litt sammen og nå har vi funnet hvert vårt til en OK penge. Daffe dager har det værtt : søvn, sol, strand, mat etc. En skikkelig sydenferie! Idag har vi sovet lenge, vært på stranda, spist godt, sett "The Mexican", og akurat nå kommer Petter og Terje fra frisøren, og Ina fra shoppingrunde. Livet smiler.

3.april.2001 13 nye bilder fra Vietnam!!

2.april 2001 Så er vi endelig kommet til paradis! Nærmere bestemt drømmeøya Ko Samui. Det første vi gjorde var å finne en billig bungalow 15 meter fra stranda og hoppet uti det krystallklare vannet. Disse strendene er langt finere enn noen vi har sett på hele turen. I går dro vi på dagstur i speedboat til Ko Tao, en øy kjent for sitt rike marine liv. Snorklet blandt fargesprakende korallrev og hundrevis av fisk som ikke var redd for å spise mat rett fra hendene våre. Idag flyktet vi til en roligere strand (uten dunkende discomusikk natta lang) og vi fortsetter vel med litt øyhopping de neste dagene også. Egentlig ikke så mye å fortelle ettersom dagene stort sett er late. Men den ferske norske frokosten Ina tok med fra Norge må nevnes. De norske avisene leses fra perm til perm av Terje, mens Petter og Ina tar igjen det tapte mellom solslikkingen.

29.mars 2001 Dette er dagen da to blir til tre (igjen). Ny på laget er Ina Filstad, 19 år, dama til Petter, fra Hagan (Nittedal). Nå kommer vi alle mann fra et av Bangkoks finere restauranter der vi har hatt en kulinarisk utskeielse av de sjeldne for å feire vårt nye medlem. (Fikk et generøst gavekort etter kokkekurset) Ellers har vi sett på palasser og templer i Bangkok i dag, men uansett hvor fine de er blir det rett og slett for varmt. Ina og Petter har funnet tilbake til hverandre etter 2,5 måneders reising, og Terje har sovet alene for første gang siden 9.januar. Vi har dessuten sendt hjem over 20 kg ting til Norge.
I morgen drar vi sydover mot verdens vakreste strender. Først ut er Ko Samui! Vi fortalte trekkingfirmaet om den tvilsomme guiden vår og fikk et tradisjonelt Nepalsk kjempemåltid med sjefen i kompensensjon. Mye god mat har det blitt! Etterpå dro vi på byen i Kathmandu med en kompis vi hadde trekt sammen med i over en uke. Vi hadde aldri forventet at han skulle komme ut av skapet, men det gjorde han, noe vi tok med fatning. Nå er tankene kun rettet mot Beach & Boggie og turistliv i Sør-Thailand der vi bl.a. skal være sammen med Kathrine, vår venninde fra Bjertnes v.g.s som studerer på Phuket m.fl. Sol og strand er akkurat hva vi trenger etter uker i kalde Himalaya (og Ina i Norge)

25.mars 2001 Vi er tilbake og i god behold. Turen var et gedigent høydepunkt og en absolutt suksess! Det var utrolig hardt og til tider direkte smertefullt for oss begge, men så absolutt verdt det! En dag tidligere enn planlagt er vi tilbake i Kathmandu etter 16 dager uten kontakt med omverdenen, muligheter til klesvask eller kjøtt. Den første uken på vei opp mot fjellene besto av en god arbeidsdag med gåing hver dag. Opp og ned bratte tunge fjelldaler helt opp til 3500 moh. Stedene vi bodde på var ufattelig enkle og lugubre, og selv om en gir det et godt forsøk er det vanskelig å forestille seg hvor motbydelig et toalett i Himalaya kan være. Mat vi ellers ville kastet, dynket vi med ketschup og svelget ned. Kokkene ser ikke ut og hygiene er definitivt et fremmedord. (Mange sliter med diaree. Vi slapp unna.)
Vi fikk god tid til å bli kjent med Sherpaen vår, som viste seg å ikke være en etnisk Sherpa (og altså ikke kunne kommunisere med innfødte), men han var overbevist om at han hadde sett en Yeti (avskyelig snømann/Bigfoot) for 4 år siden i disse traktene, og forklarte villig om hvordan den så ut. Den største feilen vi gjorde var å forhåndsbetale for kost og losji. Netra, guiden, løy gjerne for å få oss inn på billigere steder og få i oss billigere mat. Dessuten var han blank på kunnskaper om området, men veien visste han ivertfall, og han var utrolig hjelpsom.
Etter en uke begynte vi med avklimatisering (avslappning/dagsturer for å venne kroppen til trykk og mangel på O2 og dermed unngå høydesyke) Her er nor av hva høyden gjorde med oss: Petter: sønnløse netter. Terje : Hodepine, stort behov for søvn, og atter hodepine. Felles: Ekstrem utmattelse ved minimal anstrengelse, gisping etter luft, livlige drømmer.
Disse "hviledagene" gikk med til turer så høyt som mulig. Vi fikk se svære ørner ganske nært, skjulte isbreer,og frosne innsjøer... og for første gang : Everest! En merkelig opplevelse var da klærne våre begynte å gnistre om kvelden pga lufta i høyden. Vi fikk også se en stjernehimmel så klar som vi aldri har sett før.
Omtrent her treffer vi på Serge (franskkanadier) og Mike (amerikaner), som vi fort blir gode venner med. Sammen med disse to (og deres to Sherpaer) står vi opp til den store dagen klokken 5 om morgenen (før sola) den 21. mars (Grattis med dagen Alex!) og bestiger suksessfullt Kala Pattar. Det er såvidt plass til alle fire på toppen av denne "knausen" 5540 moh.(Der står vi, dobbelt så høyt som Galdhøpiggen og lener hodet tilbake for å se opp på verdens høyeste fjell som omringer oss på alle kanter. Det hele var så fantastisk at vi ble der oppe en god time og bare så på utsikten og tok bilder som gale. Høydepunkt uten sidestykke! Målet for dagen var å klare dette og ekspedisjonsholdeplassen Base Camp på en dag.
Nattens snøfall hadde forsinket oss og oppå dette får guiden vår tydelige symptomer på høydesyke. (Mens vi avklimatiserte drev han avslapping.) Snøen mot Base Camp ville forsinke oss enda mer, Netra måtte ned til tykkere luft og Petters sovepose var for kald til å sove såpass høyt. Vi rettet nesen fornøyde nedover igjen til Namche, Sherpahovedstaden : ovnpizza, smultringer, varm dusj og sittetoaletter. Heretter følger helikoptertur (Terje fikk forsetet ved siden av piloten! Fett!),og vips tibake i Kathamndu. Maten i Himalya er bånn i bøtta og nå skal vi vaske tøy og spise godt. Utrolig sosialt har det vært og vi har nå mange venner som vi skal spise middag med ikveld. Vi skal også fremkalle bilder (stort sett av jaker og fjell) og i overimorgen drar vi tilbake til Bangkok der vi møter Ina (jenta til Petter). FOR EN FANTASTISK TUR! Så mye å fortelle så liten tid! Anbefales på det varmeste!

8.mars.2001 Alt er klappet og klart til avgang tidlig i morgen. Utstyr er kjøpt inn og sekken nesten ferdig pakket. Sherpaen vaar, Netra, virker som en hyggelig kar. Det hele koster endel, men det er verdt litt penger å bruke fagfolk vi vet vi kan stole på. Problemer har det imidlertid vært. Flyet vi skulle ta hjem går ikke! En 5 dagers ekstra gåtur er uaktuelt så vi har punget ut for helikopter! Ellers kan det se ut som om noen sjeldne oppdateringer underveis er mulig likevel. Interesserte kan sjekke ut www.trektoeverest.com . (Denne amerikaneren bruker 5 dager mer, og 5 ganger mer utstyr på å gå samme rute som oss. Ikke gå på hans mange overdrivelser.)

Mount Everest Base Camp Trek 7.mars lander flyet i Kathmandoo der vi tar kontakt med byrået som skal sette oss i kontakt med portører og utruste oss for de neste tre ukene. Bussen tar oss til Jiri, og der stopper alle veier. Flytur videre er dyrt og dumt med tanke på at kroppen trenger et par dager å venne seg til trykket og den tynne lufta. Herfra (1905 moh) går vi til fots opp gjennom et pass (2400 moh) før vi går ned igjen (1800 moh) for å krysse en elv. Denne etappen av turen fortsetter i samme stil: opp på en topp og ned i en bunn igjen og igjen. Selv om det høyeste passet er paa 3530 moh (Lamjura) blir det spennende å se hvordan vi takler høyden. (Mange har dødd av høydesyke på lavere høyder.) Heretter holder ruta seg stabilt på like under 4000 m.o.h. helt til vi kommer til Pheriche. Dette er høyt isbrelandskap og siste hint av sivilisasjon før Everest som forøvrig enda ikke er å se. Her blir alle tilbudt en gratis prat om høydesyke og symptomer før det virkelig blir høyt under taket! Her blir vi nok et par dager med avklimtiserende småturer rundt omkring i området. Litt lenger opp møter vi et område fylt av gravstøtter til de mange som har dødd på vei oppover. Dette er sagt å være verdens vakreste amfiteater av fjell. Topper på alle sider (inkl. Everest). Første store hinder er isbreen Khumbu. Blokker av is på flere tonn i stadig bevegelse kan fort gjøre turen umulig. (Mange har blitt knust ihjel her i tidenes løp.) Er veien klar og formen fin fortsetter vi opp siste etappe mot Everest Base Camp paa 5440 moh (nesten dobbelt så høyt som Galdhøpiggen). Målet er nådd, og nedstigningen kan begynne.

5.mars.2001 Tilbake i Khao San. Denne gata har blitt så nærme vi kommer et hjem på denne turen. Vi blir gjenkjent av betjeningen på hoteller og spisesteder stadig vekk. (Og det er ikke siste gang vi kommer hit.) De siste dagene i strandbyen Hua Hin var særdeles slappe! Prøvde en ny strand og ble med vår lokale venn, Pen, ut om kvelden. Akurat nå kommer vi fra tredje (og nest siste) "fitting" hos skredderen og skal nå ut og spise på en av gatas uendelige videorestauranter. (Kveldens film, Hannibal, har ikke engang kommet på kino her enda.) Imorgen har vi bestemt oss for å besøke en gigantisk gullbudda og dra på Thai-boxing. Da kommer en oppdatering her på siden med detaljer om Mt. Everest base camp trekket. Å oppdatere siden under trekket blir antakeligvis tortur for budsjettet vårt. Vi drar fra Bangkok i overimorgen tidlig og håper å komme igang 8. el. 9. mars. Uansett er vi nødt til å rekke flyet tilbake 27. mars, og da kommer antakeligvis neste oppdatering. At vi har litt sommerfugler i magen er ikke til å legge skjul på.

2.mars.2001 Målet var avslappning, og etter mye lesing falt valget paa Hua Hin (vest i Thailandgulfen). Da vi kom hit var skilt som "Lille Sverige Restaurant" og "Viking bar" det første vi så. Etter to dager har vi fortsatt ikke kommet over følelsen av at vi er på Mallorca el.l. Spesielt mye svensker overalt. Stranda er fin, og utelivet er lovende. Har blitt kjent med en lokal jente, Pen, (= navnet hennes) som har vist oss litt rundt på utelivsfronten. Dagene tilbringes i sin helhet på stranda og billjard er populær kveldskos. Nå er det bare 5 dager til Mt. Everest base camp trekket, så tankene snurrer mest rundt forberedelser til dette. Blir vel en dag i Bangkok før vi drar.

1.mars.2001 18 NYE BILDER fra Kambodsja og Vietnam!!

27.feb.2001 I løpet av de siste dagene har vi lært å lage 10 forskjellige Thai-retter på Nipa restaurant/kokkeskole midt i Bangkok. De fleste gode, noen rare. Ettersom det bare var oss to (+ en sveitser idag) i klassen og tre ansatte fikk vi mye hjelp til det meste. Det hele krevde et lite innhugg i budsjettet, men vi kom i tillegg hjem gode og mette. På veien hjem fra "skolen" har vi dratt litt paa kino og sett et par (engelskspråklige!) filmer. Ellers har vi kommet tilskade for aa spise en sprøstekt gresshoppe like lang som en tommelfinger. (En svenske spanderte.) Samme svensken ville vise oss Bangkoks hete natteliv og vi ble med til beryktede Patpong som ikke har et ufortjent red-light stempel. Sex-barene er så godt som flyttet ut på gaten for å kapre kunder. Halvnakne damer på alle kanter, men enda flere gamle griser. Midt oppe i det hele klarte vi å miste hverandre, men fant hverandre heldigvis igjen på hotellet. Nå kommer vi nettopp fra tilpasning hos skredderen som har deadline på dressene til når vi kommer tilbake fra Nepal. Da kommer også Ina, (kjaeresten til Petter) som blir med videre på turen. Imorgen tidlig drar vi til beachen for å lade batteriene i uken som gjenstår før Everest trekket.

24.feb.2001 Byen vi hatet så mye er snudd på hodet. Etter nesten 50 dager i Sør øst Asia merker vi ikke lenger Bangkoks stank som vi fant så motbydelig da vi kom hit første gang (og det skremmer oss!). Nå trives vi mye bedre og bor i superbillige Khao San. Deilig å møte sivilisasjon igjen. Umiddelbart rykket det litt i shoppemuskelen så sekkene er stappfulle! Vi skal sende hjem stort til Norge så fort de nye skreddersydde dressene våre er ferdige.
Mandag og Tirsdag skal vi på skole i Thai Cuisine på et eksklusivt hotell her i Bangkok. Har mange planer, for det er uendelig med muligheter i denne gigantiske byen. Hvorav den viktigste er en uke ved strendene like utenfor Bangkok. Klikk på info ikonet for et oppdatert resymee.

22.feb.2001 Er vi i Vietnam? Nei! Er vi i Laos? Nei. Vi sitter nå plutselig i hjertet av Bangkok; Khao San Road. Sparte 50 USD i visum til Laos og mange reisedager ved hjelp av en rask og impulsiv flytur (170 USD). 35 varme og gode grader. De siste dagene har vi cruiset rundt i baat i Nord Vietnam og sett på ett svært område dekket av merkelige fjellformasjoner som stikker opp av vannet, og dessuten grotter : Halong Bay. Ble godt kjent med en gal franskmann som hadde reist i 17 år på søken etter ustabile områder. Planen fremover er bl. a. strandliv før den store og slitsomme Himalayahturen. Dersom penger og timing tillater det står ogsaa et 5 dagers kulinarisk eventyr på programmet her i Bangkok. Forteller mer når vi er sikre. Bor nå på turens kanskje billigste (og mest shabby) rom. De siste 6 dagene har vi reist i over 43 timer så nå skal det bli deilig å gjøre noe gøy. ( I Bangkok er mulighetene uendelige!) Enda flere og nye bilder kommer snart!

20.feb.2001 4 dager i fjellet vel overstått! Kulda vi har "skrytt" av ble ikke så mye av, men Petters nye lue ble flittig brukt. Fikk et glimt av Vietnams høyeste topp (3140 moh) på vår noe slappe trekking. (trege japanere) Utenom vakker natur var høydepunktet urbefolkningen. Sameliknende bestemødre med et konstant glis flokket seg rundt oss mens de mumlet i kor de rareste ting. (Skremmende lik vettene i Ronja Røverdatter.) Vi fant dem veldig sjarmerende helt til vi oppdaget at de pushet opium i tillegg til de hjemmebroderte plaggene sine. Selv om fjellene var høye var de dekket av tett vegetasjon noe som resulterte i meget vakre omgivelser. Byen Sapa (1600 moh) hadde en skiresortfølelse over seg, minus snøen. Neste stopp var det ukentlige markedet i Bac Ha. Masse liv og røre. Alt fra hunder(for bl a å spise) til skosåler var til salgs. Disse folkene bruker fortsatt hest som transportmiddel og hesteparkeringsplassene var stappfulle. Folkedraktene og livet ga det hele en følelse av 17.mai. Før vi har rukket å pakke ut har vi kastet oss på en annen tur til Halong Bay. Vi begynner å få dårlig tid for forandringer i planer lurer rundt hjørnet... Detaljer kommer når formaliteter er ordnet...

16.feb.2001 Nye BILDER!!!!!.Klikk på fotoapparatet over, Og husk du kan klikke på de små bildene og få de store!!

15.feb.2001 I dag tittet solen frem i Hanoi, Vietnams hovedstad. Hele byen er fylt av en norskaktig vårstemning. Folk spiser på gata og er blide og fornøyde. I går endte vi opp på et utested utenom det vanlige. Heftigere enn noe vi har sett i Norge. Storskjermer, bevegelige ufoliknende greier i taket, et stort lysshow og live musikk.
Neste oppdatering kommer ikke før på tirsdag for vi skal nå på trekking i fjellene rundt Sapa. Fjellvandring og besøk i små landsbyer med minoritetsfolk. Vi drar i en stor gruppe og er borte i fire dager. Nye bilder er på vei.

14.feb.2001 I går sto vi opp tidlig for vi hadde en lang og viktig dag foran oss... en dag i Ho Chi Minhs ånd! Mannen er så populær i Vietnam at det er vanskelig å forstå for oss utlendinger. Vi har nå ihvertfall studert kommunistlederens hatt, sko, et glass han hadde drukket av osv osv... Høydepunktet var likevel å faktisk se liket av mannen som samlet folket. Overdrevent godt bevoktet av bevæpnet militær og laserinnretninger lå han der i et glassbur og så uhyggelig levende ut. (2 mnd hvert år er stedet stengt mens russiske eksperter pusser opp liket.
Neste naturlige stopp ble Ho Chi Minh museum som stort sett inneholder symbolske utstillinger og Onkel Ho's historie. Interresant på en nesten komisk måte. Eks : En Ford Edsel kræsjet halvveis ut av veggen = en mislykket amerikansk satsning for å symbolisere en mislykket amerikansk krig. (fikk den forklart). Utvalgte får et Ho Chi Minh kort i posten.
Som om ikke dette var nok har vi også vært på et imonerende dukketeater på vann, spist den beste (og dyreste) middagen på lenge, og sett Mission Impossible 2 på kino. (istedenfor å dubbe filmene her legger de til en fortellerstemme som tar seg av hele filmens dialog og akurat overdøver originallyden.) Ikveld skal vi ut med noen nordmenn Terje møtte i Nha Trang. Ha en kjærlighetsfylt valentinesday! (Petter sender en Amors Pil til sin Ina)

12.feb.2001 Etter å ha reist gjennom hele Vietnam har vi nå kommet til hovedstaden Hanoi. Den 19 timer lange bussturen gikk smertefritt. Sov ekstra godt på bussen etter at vi lørdag feiret vår første måned på tur. Møtte mange hyggelige mennesker og Petter allierte seg med en fransk på biljardfronten (med mindre hell...). Kveldens nye bekjentskaper viste oss hva byen Huee hadde å tilby av natteliv (ikke fantastisk). Har nå også funnet fram de varme klærne nederst i sekken og shoppet litt. Her i Hanoi er det vinter og kanskje rundt 10 C. Hanoi er en gankse rolig og fin by. Vi bor bra i et skoledistrikt like ved sentrum, selv om prisnivået er litt høyere enn vi er vant med. Ett pluss er at de deiligste franske bakevarer er tilgjengelig på annethvert gatehjørne, mens pizza og pasta går igjen på menyene. Tenkte vi skulle teste en av byens udubbede kinoer ikveld. Ellers har vi hørt rykter om at det snør i Sapa (neste stopp).

10.feb.2001 Da vi minst ante det fikk vi et aldri så lite sjokk. Plutselig ble det bikkjekaldt. Ikke så gunstig når sekken er full av strandklær. Det er heller ikke så lett å finne klaer til så lange mennesker som oss her. At vi kommer til å oppleve temperaturer lavere enn dere der hjemme er faktisk ikke så rent lite sannsynlig fremover. Men i innlandet er det oppover mot 30 grader igjen, så det blir ikke engang to uker oppe i kulda. I går var vi på en båttur og så turistgreier. Men ettersom vi har sett mye av Asias største templer gjør de ikke så stort inntrykk på oss lenger. Idag er det forresten en måned siden vi dro, noe som definitivt skal feires. Har valgt ut et vestlig utested, sovet lenge og satt av natta. Imorgen kveld reiser vi til storbyen Hanoi, der skal vi fremkalle filmer og prøve og få bildene opp paa siden ganske raskt.

8.feb.2001 På vei til Hué stoppet bussen midtveis for en lunsjstopp. Vi tittet rundt i området og fant en kjempelang strand og en liten campingplass. Grunnen til at siden ikke er oppdatert på en stund er at vi bestemte oss for å bli på dette stedet som lite sannsynlig finnes på noe vanlig kart : Lang Co. For en billig penge bodde vi et halvt steinkast fra stranda i norsk sommerklima. Strandliv og avslapping er viktige stikkord. Vi sto faktisk opp tidlig en dag og dro på joggetur langs stranda. Petter satte forøvrig pers i å stå på henda og Terje slo de lokale ungguttene i triksekonk. Vi fikk smake på det hjemmelagde godteriet deres, men kommunikasjonsproblemer ble det ettersom de kunne flere navn paa norske fotballspillere enn ord på engelsk. En lokal jente insisterte på å ha oss med ut på "byen", men vi avslo høflig. ( Som eneste turister luktet vi vel kanskje litt trøbbel...) Dessuten har en hel dag gått med til biljard i den småkjedelige (men fine) byen Hoi An.
Nå er vi kommet oss til Huee, og her er det ikke lenger varmt. Kanskje rundt 23 C. Tenker ogsaa på en oppvarmingstur før Himalayah til en fjelltopp like ved Sapa (4 dager, 3143 moh). Vi skal ihvertfall dra opp til Sapa og se an. Stor hilsen til Alexander. Det blir ikke det samme uten deg.

5.feb.2001 Etter en tolv timers busstur er døgnrytmen snudd fullstendig på hodet. Veiene var dårlige og all tutingen gjør det umulig å sove. Økonomisk genialt å resie på natten ettersom det sparer oss for en natt på hotell. En sjarmerende detalj var at busssjåføren kl. 4 paa natta bestemte seg for å øke prisen for noen av passasjerene og nektet å kjøre videre før de punget ut. Nå er vi ihvertfall kommet fram til Kinesisk/Japansk/Fransk inspirerte Hoi An. Liten og intim by som egentlig kan minne om en norsk gamleby. Bortsett fra kakerlakker på rommet ser det lovende ut. Den lokale flytende restauranten har nylig sunket og ligger halvveis under vann, men å finne god mat her er vårt aller minste problem.

2.feb.2001 sent på kvelden I dag er dagen da tre ble to. Tidlig på turen begynte Alexander å tenke på å korte ned på turen grunnet kjæresten. I det siste har han hatt til tider store og smertefulle problemer med ryggen, så i dag dro Alexander hjem til Norge. Han regner med å være hjemme tidlig på Mandag. Om vi igjen blir tre seinere på turen er uvisst. Petter og Terje er fortsatt ved godt mot og fortsetter i morgen oppover kysten av Vietnam mot Hoi An. Dagen i dag har stort sett gått med til byråkrati på politistasjonen, shopping og avslapping. Kommer til å savne Sailing Club (stamstedet) og kommer aldri til å glemme båtturen til øyene. Gratis alkohol og drikkepress fra guidene gjorde utflukten spesiell... Hver dag har vi møtt nordmenn på vår egen alder her og det er jo alltid gøy. Vi har også såvidt begynt å planlegge våre tre uker i Himalayah. Tenker på å fly opp i fjellene og bruke tiden på en ganske heavy tur med sherpaer og det hele i retning av Mount Everest. Det blir garantert et høydepunkt. Akkurat nå gleder vi oss egentlig mest til å entre Vietnams kjølige nord.

2.feb.2001 De første dagene var vi litt skuffet over denne badebyen, men etter å ha reist rundt på øyene utenfor er inntrykket fullstendig forandret. Det turkise krystallklare vannet sjarmerte oss i senk. Mange tipset oss om å dra med den legendariske Mama Hahn, men myndighetene har dessverre stoppet hele opplegget så vi dro med et annet selskap. Dette var klart vår fineste ekskursjon så langt, med bading, snorkling og de vanlige greiene. Har også møtt to gutter fra Sandefjord som vi er en del sammen med her. Møter også stadig vekk nordmenn. Hele tiden har vi blitt advart om kriminaliteten som er et økende problem her, men da tre meeeget innpåslitne horer presset seg på Terje, var han mer opptatt av å unngå dem enn å passe på lommeboka...desverre. 900 kroner tapt. Dagen etter var det Petter sin tur da han skulle betale en sykkeltaxi. Idet han tok frem lommeboka kom det en scooter forbi som nappet lommeboka rett ut av hendene hans. Begge gangene var de faktisk greie nok til å kjøre forbi i full fart etterpå og slenge tilbake den tomme lommeboka. Har meldt fra til det slappe politiet her, noe som var en opplevelse i seg selv. Ingen av oss tar det egentlig tungt. På tross av at myndighetene i Vietnam gjør det umulig å bruke Geocities, har vi nå fått tilsendt en kopi av gjesteboka. Takk for respons og reisetips. Her blir vi vel et par dager til før vi drar videre oppover kysten. Ellers kan vi si så mye som at det ser ut som en stor forandring for turen er i gjære......

30/01 Før vi dro fra Saigon rakk vi bare å klippe oss hos den lokale frisøren (alle mann) og sjekke ut byen. Nha Trang er en strandby på sør-kysten av Vietnam kjent for krystallklart vann. Her bor vi billigere enn noen gang i forhold til standard, noe som passer oss utmerket fordi vi har tenkt til å bli her en stund. (Prutet beinhardt på rommet!) Kort vei til strand, marked og restauranter på stort rom med utsikt og varmtvann til 3 US$ per pers er ikke verst.) Vi har investert i en 24-pack med vårt favoritt-asia-øl : Tiger beer, så i kveld skal vi på Nha Trangs #1 utested : Sailing Club. Det er visst mye kriminalitet her så vi passer ekstra godt på pengebeltet. Det er mange turister her, men de aller fleste er fra Vietnam.
I dag har vi stort sett bare ligget på stranda og lekt i de store bølgene, så nå begynner det å bli ordentlig farge på oss. En av de nærmeste dagene skal vi dra ut til øyene like ved kysten og bade og snorkle osv. Utenom det og å bade har vi ikke så mye planer. Etter mange dager i det varme innlandet er strandliv akkurat hva vi trenger.

29/01 Etter en 8 timers lang busstur på veier ikke reparert siden kolonitiden er vi nå kommet til Ho chi Myen byen / Saigon. 5 dager i Phnom Penh ble litt i meste laget. Deilig å få den intense fattigdommen litt på avstand. De siste dagene i Phnom Penh fikk vi tid til å bli kjent med byen. Vi har sett på koloniarkitektur (!), pallasser og gått rundt hele sentrum i uutholdelig varme. Hadde det ikke vært for de enorme mengdene med tiggere, mange ofre av landminer, kunne turen kanskje vært hyggelig.
Alle har hatt en omgang med sykdom : Terje, halsinfekjson. Petter, magesmerter pga parasitt (gueriasis) og Alexander, ryggproblemer. Dessuten har Alexander og Petter vondt i hjertet med jevne mellomrom. Dette hindret oss imidlertid ikke fra å teste Phnom Penhs uteliv. Vi pyntet oss og dro på den hippeste sosseklubben i byen. Fullt av sikkerhetsfolk overalt og glam så langt øye kunne se. For to drinker betalte vi 12 US$ som ironisk nok var det samme som vi betalte hver for 5 netter på hotell! Rart å se den utrolige kontrasten mellom fattig og rik. 5 menn sto fast ved de 5 toalettene, skrudde på springen og porsjonerte såpen og tørket hendene. Da vi fikk massasje mens (mrk MENS!) vi var på do ble det litt i meste laget.
Vi har dratt på kryss og tvers i hele Kambodsja, og er egentlig litt glad for å komme unna den utrolige slummen. Det som gjorde besøket spesielt var de ufattelig ydmyke og hyggelig menneskene som virkelig gjorde alt de kunne for å hjelpe en turist. Nå bor vi hos en familie midt i Saigon sentrum som leier ut rom for en billig penge.
ENklode-siden er avhengig av å bruke geocities tjenester for å oppdatere siden. I Vietnam er ikke det mulig. Vi ble fortalt at dette er av politiske årsaker. Antakeligvis fordi det er 100% usensurert. Men vi har funnet en løsning. Eneste problemet er at vi ikke får lest gjesteboken mens vi er i Vietnam. Ikke stopp å skrive av den grunn. Overimorgen tidlig drar vi til paradis : Nha Thrang!

25/01 Endelig har de første bildene kommet. Akkurat nå er vi på spasertur rundt hele byen. Planla å flykte fra byens hete på et innendørs svømmebasseng, men hele byen er visst lammet helt til fredag grunnet kinesisk nyttåt. Bildene er fra Bangkok og Thailands kyst mot Kambodsja. Trykk på de små bildene for å se i bedre størrelse. God fornøyelse!

23/01 Da ser det ut som vi er strandet i Phnom Penh til fredag pga kinesisk nyttår. Her har vi det veldig bra, og lever billig, så det går helt greit. Men det er veldig varmt og mange tiggere her. I dag sto vi opp før 9 (!) og gikk litt rundt i byen og shoppa for en billig penge. Visumet til Vietnam ser ut til å ordne seg. De første bildene burde komme hvert øyeblikk nå Dessuten er det et par filmer til fremkalling. Bare i går var det 56 treff på hovedsiden. Det synes vi er gøy! Keep it up!

22/01 Reisens desiderte høydepunkt sålangt: Kambodsja! Vi tok en pick-up fra grensa til den rolige elvebyen og helt inntil nylig avstengte byen Battambang. Vi var forberedt på det verste, men veiene var langt verre enn i våre villeste fantasier ! Krigen i landet tok slutt for bare to år siden og det var bare slum så langt øye kunne se. I Battambang ble vi fort kjent med tre unge innfødte menn (Mono, Sey Rey og Tode)som fulgte oss mens vi var der. De fungerte som tolk, sjåfør og guide. Vi bodde faktisk på et veldig fint, men veldig billig hotell. De tre gutta tok oss bl. a. med på mopedene sine en hel dag, og fortalte om hvordan de hadde opplevd krigen som nettopp var slutt. Den gode engelsken hadde de lært på flyktningeleir. Vi så bl. a. huler fulle av hodeskaller og skjellet, og besøkte forlatte 1000 år gamle templer. Da vi kom gjennom en fattig landsby som tydeligvis ikke så mye til folk, så vi en gutt som danset og ropte. Gutta oversatte :"The foreigners are coming!". I løpet av de neste fem minuttene kom flere hundre unger løpende mot oss mens de skreik de to ordene de kunne: Hello! Bye!. Alle skulle ta på oss, og noen hang seg bakpå mopeden. Merkelig opplevelse. Derfra tok vi en speedboat opp elva, som forøvrig laget et helvete for de primitive fiskebåtene, mot Angkor Wat. Liknende slum hadde vi aldri forestilt oss. Angkor Wat er et must, men litt av en turistfelle. Prisene er skrudd til himmels og de to dagene vi vandret blant gedigne palasser og templer ble veldig dyre. Nå har vi kommet til Kambodsjas hovedstad Phnom Penh. Her bor vi sånn passe sentralt i et familiedrevet vertshus for 7 US$ for alle tre. Største problem nå er varmen. Alltid hyggelig å lese gjesteboka og mail når en lengter litt hjem! Mere! Spesielt hilsen til Daniel. Petter og Alexander er ute i byen, men Terje er litt småsyk så han har siesta og oppdaterer hjemmesiden. Blir her til vi får visum til Vietnam. Hej då

18/01 Hyggelig å se at mange følger med! Takk for all respons. Etter to dager med MTV og kuling på senga er vi klare til å entre det tvilsomme landet Kambodsja. Røde Khmer er aktive i grenseområdet og utenfor veien er det "loads of landmines"(sitat Lonely Planet). Vi har endret planene litt og drar til en stille by ved elvebredden kalt Battambang. Alle over 30 snakker mer eller mindre fransk. Terje blir nok god å ha. I Thailand derimot er kommunikasjon et stort problem. Alle ser rart på oss her. Barna synes det er ekstra gøy med vestlige. Nå har vi pakket klart og om få minutter er vi på vei mot Kambodsja. Regner med å være gjennom Kambodsja innen en uke. Neste spalte kommer nok da. So long...

17/01 Etter tre netter på den tropiske øya Samet ble vi lei av sydenferie og har nå tilbakelagt en etappe på vei mot Kambodsja. De siste dagene har vi kost oss på stranden og gjort turistgreier som ¨å være med på organisert båtur med fisking (6 fisk tilsammen), snorkling etc. Vi går ut og spiser tre ganger om dagen og lever det gode liv. Nå befinner vi oss like ved grensa til Kambodsja. Ingen andre vestlige her. Før Kambodsja har vi unnet oss litt luxus...aircondition +++. Planen nå er å dra mot Angkor: et gedigent område i jungelen fylt av svære forlatte templer. Så skal vi til hovedstaden Phnom Penh. Men neste spalte kommer nok ikke før vi kommer til Saigon (Ho Chi Minh byen). Første film er til fremkalling nu. Bilder kommer snart.

13/01 Fra byhelvetet til strandhimmelen. Bor nå på øya Samet. Vi bor i en bungalow for 20 norske kroner døgnet. Vi har tre husdyr: firfisle, stor edderkopp og en kakkerlakk som er glad i sengekos. De to første dagene gikk med til å slikke sol på disse kritthvite strendene. Området er en beskyttet nasjonalpark og er vakkert. Mange gamle charterturister her. Gjerne tyske ølmagemenn med thaidamer 20 år yngre. Fysjom! Blir her et par dager til før vi setter kursen mot Kambodsja og en regnskogøy. Det spørs hvordan det blir med internet i et land uten minibanker. Schalabays!!

11/01 Eventyret begynner! Vi er vel ankommet Bangkok og bor i den legendariske gata Khao San. Fullt av ungdommer fra vesten. Denne byen har på en dag slitt oss fullstendig ut. Tut, kjør, kaos og mas fra første stund. Imorgen tidlig drar vi mot oya Ko Samet der vi skal slappe av til bølgesus og hvite strender. Vi planlegger å ta inn i en bungalow nær havet. Så langt har vi shoppet litt og utforsket denne kaotiske byen som har en konstant lukt av kloakk, gammel mat etc. Gleder oss til å legge oss på stranden.

8/1 I overimorgen tidlig kl 8.00 letter flyet med destinasjon Bangkok. De siste dagene har gått med til forsikring, billetter, malariapiller, antidiaré pakking, valuta, visum og så videre. Det er først når du pakker badebuksa og solkremen det går opp for deg at du skal på tur. Petter og Alex har startet intensivforhold til sine kjære for å holde koken i 7 måneder, mens Terje har nok med fransk eksamener. Det er først nå det går opp for oss at det neste halvåret blir vårt livs eventyr og at 29.juli er veeldig lenge til.

26/12 Velkommen til enklode - Alexander, Petter og Terje sin reiseside. Dette innlegget er det første i en lang rekke... Det er bare to uker til vi drar og da vil vi skrive nye spalter her slik at den ferskeste alltid kommer øverst. Reiseruta er klar, og bildeseksjonen vil oppdateres underveis. God jul og godt nytt år til kjente og ukjente!