Tilbake til Norsk Antipsykiatri: Dokumentindex

            Denne kronikken vart fyrste gongen offentleggjort i Dagbladet 2. september 1997:
            http://www.dagbladet.no/kronikker/970902-kro-1.html

             Dagbladets presentasjon av kronikken:
             I dag skal fiskerifagkandidat Torstein Leon Hansen forsvare sin oppgave om
             fabrikktrålerne og underrapportering av fangster. Det skjer ved
             Fiskerihøgskolen i Tromsø. Hansens oppgave har allerede fått stor
             oppmerksomhet i Nord-Norge og det er derfor knyttet stor spenning til dagens
             vitenskapelige oppgjør omkring hans påstander. Stortingsrepresentant Erling
             Folkvord begrunner i denne kronikken sitt eget engasjement og kommer
             nærmere inn på kildegrunnlaget for påstandene.

            «Fabrikktrålerflåten er en samfunnsmessig utgiftspost. Den
             ødelegger ressursgrunnlaget og er en vedvarende trussel mot
             arbeidsplasser, bosetting og kultur på kysten.»
 
    Politisk miljøkriminalitet
 
            Toppolitikere har i en årrekke lukka øynene for miljøkriminalitet
             og avgiftsunndragelser. Rederne som eier fabrikktrålerne har
             hatt et slags amnesti fra regler som gjelder for alle andre
             fiskere.

             Av ERLING FOLKVORD, STORTINGSREPRESENTANT, RV

             Norsk fiskeriforvaltning er god når den får lov å virke. To finmaska systemer
             pålegger hvert fartøy å rapportere både hver fangst og hvert videresalg - i
             detalj. Fangstdagboka skal signeres av skipperen hver dag, og skal bl.a.
             inneholde hvor mange kilo det er av hvert fiskeslag i hver fangst. Den skipperen
             som fusker, får trøbbel hvis han får Kystvakta på besøk . Så detaljert er
             rapportene at Fiskeridirektoratets fangstdatabase viser hvor mye av hvert
             fiskeslag som er tatt opp på hvert fangstfelt til ulike tider av døgnet, og hvor
             mange kilo sei, torsk osv. som er solgt fra hvert fartøy. Det er enkelt både å
             oppdage overfiske og når fangst og salg ikke stemmer overens. En kystfisker
             fikk i 1990 inndratt en fangst på 3,6 kilo.
             Selv da RV starta opprullinga av Oslo-korrupsjonen opplevde jeg ikke maken
             til de rabiate motangrepene som kom etter at RV sist uke offentliggjorde talla
             for hver fabrikkreders underrapportering. Vi som har kopla tallene fra
             Fiskeridirektoratets fangstdatabase til hvert fartøy, har fra rederhold blitt
             frakjent all ære og troverdighet. Men fiskeriminister Schjøtt-Pedersen holder en
             påfallende lav profil og sier det er en sak for Økokrim, hvis det skulle være noe
             i RVs «påstander» om økologisk og økonomisk kriminalitet.
             Dette gjelder fabrikk -trålerne og er ingen generell kritikk verken av hele
             havfiskeflåten eller av øvrige trålere. Det er Kåre Torvholm - en ukuelig sliter på
             Sunnmøre - som er årsak til at vi nå får avdekka en oppsamla urett som gjør at
             Rød-Larsen-saken virker liten. Torvholm var fisker inntil han ble ufør etter ei
             arbeidsulykke. Gjennom fire år på Stortinget har jeg fylt tre ringpermer fra ham
             som viser at noe er helt galt i forholdet mellom fabrikkrederne og de som styrer
             staten og noen kommuner. Torvholm mener at rettferdigheta skal seire til slutt,
             selv om uretten hersker i dag.
             Han oppdaga på 80-tallet noe som ikke stemte i fiskernes trygdeordninger.
             Hvorfor fikk fiskerne så lite ut når de betalte så mye inn? Han fant ut at
             fiskeriministeren i 1970 - i hemmelighet - hadde gitt fabrikkrederne en 30
             prosents rabatt på de stortingsvedtatte premiesatsene! Dette sto ved lag i 20 år,
             og tappa fiskernes trygdeordning for 200 millioner kroner. Det viste seg at
             fabrikkrederne hadde sugerør flere steder enn i trygdekassa, men maktas
             politikere, forskere og informasjonsmedarbeidere har - forsiktig sagt - vært
             uvillige til å ta opplysningene på alvor. En som er tiltenkt å bli fiskeriminister i en
             kommende sentrumsregjering fastslo i «Tromsø» sist onsdag at både Torvholm
             og undertegnede « trenger psykiatrisk behandling ved Åsgård Sykehus ».
             Torvholms strev og redernes bakvasking får meg til å tenke på den kinesiske
             fabelen om den dumme gamle mannen som flytta fjellet . Vegen til huset
             hans var sperra av et fjell. Han og sønnene begynte med stor besluttsomhet å
             grave bort fjellet. Da skjønte alle at han var dum og sa det var umulig for de
             som var så få, å flytte fjell. Men den dumme gamle mannen svarte at dette
             fjellet er nok høyt, men det kan ikke bli høyere. Og det vi hakker løs, gjør
             det lavere . Og så hakka og grov han videre, dag etter dag, år etter år. Fabelen
             forteller at dette rørte Guds hjerte så sterkt at Gud sendte to engler ned på
             jorda, og de bar vekk fjellet.
             Sammenlikninga holder ikke helt. Hvis Torvholm hadde klart å røre Guds
             hjerte, hadde Gud sikkert gitt et hint til Kjell Magne Bondevik - som jo er en av
             de Møre-politikerne som både står Gud nært og er grundig informert fra
             Torvholms side. Men om Bondevik er passiv, er det andre som har reagert.
             Fiskerifagkandidat Torstein Leon Hansen i Tromsø har skrevet en
             hovedoppgave der han etterprøver Torvholms påstander punkt for punkt.
             Materialet gir harde konklusjoner:
             «Fabrikktrålernes «lønnsomhet» - og dermed redernes rikdom - er bygd på
             systematiske brudd på den lov og rett som skal regulere fiskeriene. De har solgt
             store deler av fangstene utenom salgslag og lurt seg unna å betale trygdeavgifter,
             også etter at den ulovlige «trygderabatten» ble avvikla. De flytende fabrikkenes
             «lønnsomhet» forutsetter både økologisk og økonomisk kriminalitet.»
             Fangstdagboka er som nevnt grunnlaget for både ressursforvaltning og
             økonomisk kontroll. Men til tross for at Høyesterett allerede i 1983 fastslo at
             «det er viktig at de opplysninger den gir om fangstkvantum, til enhver tid er
             korrekte» og at «skipperen har ansvar for at det blir etablert rutiner ombord
             som sikrer at rundfiskmengden i hvert hal og for hver dag blir fastslått med
             størst mulig sikkerhet», så sa generalsekretær Audun Maråk i
             Fiskebåt-redernes Forbund for ei uke sia offentlig at en høyesterettsdom
             godkjenner ti prosents avvik - for fabrikktrålerne! Er Maråks høyesterettsdom
             like hemmelig som trygderabatten var?
             Rapporteringssystemet er et godt verktøy for de som skal kreve inn skatt og
             avgift, hvis da ikke de politikerne som sitter over kontrollørene, ber dem
             unnlate å bruke verktøyet . Jeg har fått tilgang til en sammenfatning av
             databasens fangst- og salgsrapporter for femårsperioden fram til og med 1991.
             Fabrikktrålerne har gjort seg skyldig i underrapportering av 75000 tonn fisk til
             en verdi av ca. en halv milliard kroner. Dels har de bokført fangster som de
             seinere ikke har solgt. Dels har de bokført salg av fangster som de - ifølge
             fangstdagboka - ikke har henta opp av havet.
             Så omfattende brudd på rapportplikta slår beina under planmessig
             ressursforvaltning og åpner for at millioninntekter kan unndras beskatning.
             Salget utenom salgslag har snytt fiskernes trygdeordning for titalls millioner.
             Mange fabrikkredere er trygdesnyltere, men i en helt annen størrelsesorden enn
             alenemødre og arbeidsløse som dømmes for trygdemisbruk.
             En parlamentarisk granskingskommisjon må nå rette søkelyset mot de som sitter
             øverst, dvs. de ansvarlige politikerne. Jeg er ikke den eneste politikeren som i
             flere år har fått Torvholms påvisning av kriminelle forhold. Men i
             stortingsdebatten om denne betente materien i desember 1994, ble RV stående
             nokså aleine. Overglattingsviljen var stor. Hvilket ansvar har de politikere i
             Storting, regjering og rundt om på ordførerkontorene som unnlot å reagere da
             de fikk skriftlige meldinger om skatte- og avgiftsunndragelser? Jeg mener deres
             passivitet er årsak til at et fåtall fabrikktrålerredere har fått drive på denne
             måten. Jeg nekter å tro at slike regelbrudd og så store avgiftsunndragelser
             kunne pågå så lenge hvis ikke sentrale politikere nærmest hadde krevd
             passivitet fra kontrolletatene. Og jeg nekter å godta at Økokrim skal ta seg av
             den delen som handler om politikeres myndighetsmisbruk.
             En granskning kan ikke gjøre det svarte fiskesalget hvitt eller fabrikktrålerflåten
             lønnsom. Men skal vi få en slutt på uvesenet, må også politikernes medvirkning
             avdekkes.
             Fabrikktrålerflåten er en samfunnsmessig utgiftspost. Den ødelegger
             ressursgrunnlaget og er en vedvarende trussel mot arbeidsplasser, bosetting og
             kultur på kysten. Avvikling av de flytende fabrikkene er enda viktigere enn å
             stille redernes politiske støttespillere til ansvar.
             fabrikktrålere
 
 
 
  1