Kort Prosjektbeskrivelse på norsk

Kort Prosjektbeskrivelse

Min hovedoppgave er å lage en nytte-kostnadsanalyse i forbindelse med ulike behandlingsformer for narkotikamisbruk. Arbeidet rundt dette skal bli ende med en doktorgrad. Under hovedoverskriften, har jeg valgt fem underproblemer som jeg ønsker å se på:

1. Nytte-kostnadsanalyser – for og mot
Planen er her, først, å se på andre nytte-kostnadsstudier for å se hvordan de spriker og om de kan forbedres. Deretter vil jeg gjøre et første forsøk på en slik analyse selv (med utgangspunkt i norske data) for å se på hvilke konkrete problemer jeg møter. Til slutt vil jeg gå mer teoretisk til verks for å se på hva slags informasjon ulike retninger inne nytte-kostnadsanalyse krever før de kan benyttes, i hvilken grad det er mulig å skaffe denne informasjonen (og en vurdering av konsekvensene av huller i informasjonsgrunnlaget på bakgrunn av teorien om det ”nest beste”) og hva slags alternativer vi har når det gjelder å bestemme fordelingen av ressurser. Dette gir tre mindre artikler som kan samles til en stor som bør være ferdig om ett år.

2. Problemet med ”falsk” korrelasjon
Når man skal undersøke kostnader og nytter ved ulike behandlingsformer er det lett å komme til feilaktige konklusjoner dersom man ikke tar hensyn til problemet med ”falsk” (spurious) korrelasjon. Her er et innlysende eksempel som de fleste sikker kjenner: Anta at tallene fra undersøkelsen viser at ”in-patient” behandling er mye dyrere enn ”out-patient” behandling og at det ikke gir noen bedre resultater i form av redusert narkotikaforbruk (eller andre fordeler som behandling kan gi). På overflaten kan dermed nytte/kostnads konklusjonen være at man bør vri ressurser bort fra in-patient care og over til out-patient care. Problemet er at denne konklusjonen kan bygge på ”spurious correlation.” Hvis de vanskeligste tilfellene ender opp i inpatient behandling er det ikke rart at de til tross for større ressurser ikke er mer effektive enn out-patient behandling. For å unngå slike feil i nytte-kostnadsanalysen, ønsker jeg å, først, gå igjennom datasettet fra undersøkelsen for å finne slike ”falske” sammenhenger (både når det er en korrelasjon, men ingen kausal sammenheng OG tilfeller der det kan være en kausal sammenheng uten at det dukker opp som en korrelasjon). Deretter vil jeg jobbe systematisk med metoder for å avsløre spurious correlation og teorien omkring kausalitet og korrelasjon. Dette skal munne ut i en generelle diskusjon om spurious korrelasjon hvor grunnlaget er de ulike typen problemer jeg møtte i arbeidet med å analysere undersøkelsen. Dette arbeidet til også ta i underkant av ett år og skal munne ut i en artikkel som igjen skal brukes som et kapittel i doktorgraden.

3. Rasjonalitet og avhengighet
I hvilken grad, og på hvilken måte, kan man hevde at avhengighet er resultat av et rasjonelt valg? Spørsmålet har ikke bare teoretisk interesse ettersom valget av behandlingsform og andre tiltak for å redusere problemene avhenger av om man ser på avhengighet i en RC modell eller andre ”modeller” (individuell psykologi, samfunnsforhold, genetisk). I denne delen vil jeg også gå inn på tekniske problemer som hvordan man ta med ikke-rasjonelle agenter og fremdeles presentere en kvantifiserbar modell som gir prediksjoner (hvis det er mulig i det hele tatt).

4. Hvor viktig er interaksjon og hvordan kan det modelleres?
Dette problemet ligner på mange måter spørsmålet om rasjonalitet. Økonomisk teori tar ofte utgangspunkt i en ”representativ” rasjonell agent. Problemet med å bruke en ”representativ” agent, er at man kan gå glipp av viktige fenomener som skyldes at individene påvirker hverandre. For eksempel: Anta at noen mennesker er redde for å skille seg ut. Deres oppførsel påvirkes dermed av hva de andre gjør – de drikker når flertallet drikker! Hvis dette er en viktig kanal, må den tas med når vi skal forklare alkoholkonsumet. Det betyr at vi ikke kan bruke standard økonomisk tilnærming med en ”representativ” agent og det skaper tekniske utfordringer (den matematiske analysen blir fort kompliser). En mulig ide som jeg skal utforske, er om man kan bruke dataprogrammer til å simulere disse interaksjonssituasjonene.

5. Produksjonssiden: Oppfordrer systemet/reglene til effektivitet?
Her ønsker jeg å bruke et sosialøkonomisk perspektiv for å se på hvordan institusjonene oppfører seg "som bedrifter." Dette innebærer bla. en studie av hvilke regler som styrer finansieringen (etterspørselen etter rusbehandling), hvordan de ulike institusjonene tilpasser seg (er det et skille mellom oppførselen til non-profit institusjoner, ideologiske institusjoner og andre typer). Hvis mulig, ønsker jeg å lage en forenklet modell som kan fange opp noe av de viktigste drivkreftene. Denne kan så brukes som et utgangspunkt for å drøfte fordeler og ulemper ved ulike typer systemer/regelverk.

-- x --

Jeg tar gjerne i mot råd, kommentarer, kritikk og andre ting!