Av Henning Høholt
Foto: Erik Berg
Nye koste feier godt.
Ballettsjef Espen Giljane markerer sine prioriteringer tydelig med rollebesetningene i Nasjonalballettens MESTERAFTEN. Disse prioriteringer er velvalgte og gjør sitt til at denne meget vellykkede premiere på tre balletter som vi kjenner fra før av, men i denne sammensetning er nye blir et særdeles vellykket ballettprogram.
Dette står der respekt av
Friske øyne
Det er spesielt tydelig at Espen Giljane har vurdert sitt ballettkompani med nye friske øyne, hvilket vi kan komplimentere ham for. Han har gitt muligheter for andre av Nasjonalballettens mange talentfulle dansere til å få muligheten til å tolke store krevende roller, og det viktigste er at dette er blitt vellykket og viser hvilke talenter som kompaniet rår over.
Samtidig vil jeg benytte anledningen til å komplimentere det grundige og seriøse arbeide som Dinna Bjørn gjennom hennes 12 år som ballettsjef har legt i å videreutvikle kompaniet til et ballettkompani, som nå, slik jeg oppfatter dette med min erfaring fra en lang rekke av Europas, og enkelte av Amerikas ballettkompanier, kan konkurere i fremste rekke, og kompaniet ville være en suksess som Norge kan være stolt av å la gjestespille hvor som helst i verden.
Nasjonalballetten befinner seg nå på et nivå, som det ikke var på for 15 år siden.
Internasjonalt, virtuost og med en flott stamme dansere i corps d´ballett og som solister, og spesielt ligger der en gullskatt i noen av de dansere, som nettopp nå i denne produksjonen er blitt trukket frem fra Corps´balletts rekker, til å danse de store ledende solopartier, sammen med noen av ballettens allerede eksisterende solister.
Blant de nye ser jeg klart kommende solist emner, når der skal foretas nyutnevnelser: Selvsagt Alexandra Santana og Christina Thomassen, og blant guttene Kaloyan Boydjlev og Scott Casban, men i denne sammenhengen er det flere, som vi vil følge nøye med, og hvor der er så gode signaler at det skal det bli interessant å følge utviklingen. Vi ser at med store oppgaver plassert på rette sted, slik det er gjort i dette programmet, da er der noen som nå blomstrer og får en inspirasjon og energi, som kompaniet vil tjene på, og som vil glede publikum meget.
Å oppleve Nasjonalballettens ukronete vakre primaballerina gjennom en årrekke, Beatrix Balazs med en nye sikker partner, Scott Casban, ga ny inspirasjon og energi til Balazs, til forestillingen, og vi opplevde vakkert, sikkert og inspirerende samdans mellom de to i den kultiske balletten Vårofferet til Stravinskijs uttrykksfulle musikk.. Hvor Christopher Kettner var utsøkt, sterk og flott i titelrollen. Koreografen Glen Tetley har Nasjonalballetten stor erfaring med å danse, også når vi, som her ser, så mange nye dansere i et slikt stort verk.
Godt pånytt å se Mariusz Malecki i store roller, han har denne fornemme, sterke utstrålingen og verdigheten som trenges. Hans samdans med vakre Line Alsaker i 4. sang, Im Abendrot, i Vier Letzte Lieder, hevet det hele opp til noe ekstra. Dette bl.a. skylles at de første tre sangene med briljante par kombinasjoner bygget så strålende kvalitetsmessig dans frem mot siste sangen. I første sangen med tittelen Vår, følte vi en inderlighet danset av Christine Thomassen og Karolyan Boyadjiev. I den andre sangen, September følte vi en lidenskap og spenstighet som ble ypperlig formidlet av Kristen Stevens og Marek Jez. I den tredje sangen, Ved sengetid, en fnuggletthet i samdansen som er sjelden sett, dette skyltes den strålende parkombinasjon mellom Alexandra Santana og Kristian Ruutu. Disse parene i samdans med en fornem danseur noble Ole Villy Falkhaugen som døden, bygget kvalitetsmessig opp til den avsluttende sangen som Malecki og Alsaker så uttrykksfullt og mesterlig gjennomførte.
Ragnhild Heiland Sørensen er en opplevelse i sopranpartiet i Richard Strauss Vier Letzte Lieder med tekster av Hermann Hesse, de tre første og Joseph von Eichendorff, den siste Im Abendrot. Hennes vidunderlige sangstemme og hennes formidling av disse sangene inspirerer danserne og publikum til å få frem de helt store inderlige følelser og tanker, noe da også det øredøvende bifall etter på vitnet om. En suksess for koreografen Rudi van Dantzig.
Dette var en opplevelse.
Kostymene, ved Toer van Schayk, i denne balletten er godt fungerende til danserne, men man kunne ha funnet på en nettere formgiving av sangsolistens kjole, den så tung og klumpet ut, hvilket bl.a. skylles stoff valget, et stoff som tydelig faller for tungt i så stor mengde. Man kunne ha valgt et nettere (og antagelig kostbarere) stoff, som hadde gitt henne en ynde, uten at detta hadde ødelagt helhetsinntrykket. Hun har ynden og elegansen i sangen, hvorfor ikke la dette bli understreket i kjolen. Ermene var regelrett stygge. Uff - Uff. Hadde jeg vært hende så hadde jeg nektet å bære dette kostyme!!!!! Imidlertid glemmer publikum kostymet, når hun begynner å synge, for det var vakkert, og så har hun utstråling.
*
I kveldens første post George Balanchines vakre Serenade gledet vi oss meget over Alexandra Santana, Sacha Wakelin og Shinobu Sakaguchi, sammen med de to kavalererne Scott Casban og Mariusz Malecki. Videre den stilige og vakre kvartetten Victoria Herbert, Kristen Stevens og Christine Thomassen. Her opplevet vi utsøkte detaljer. Det eneste negative var at der spesielt i første delen var uklare linjer, det bør der, og det er det mulig å få til, i hvert fall i åpningsbildet, hvor man kan plassere hver enkelt på rett plass. I et så vakkert og inspirert danset verk, da ødelegger det helhetsbildet når linjene er uklare. Det er presis som i for eksempel i Svanesjøens hvite akter. Hvis linjene er uklare så er der noe der skurer, i hvert fall i mine øyne.
Underveis i forestillingen observerte vi også til vår glede god inspirerende dans av Thomas Halvorsen i samdansen med Kloyan Boyadjlev i Vårofferet, samt Gry Hermansen og Camilla Spidsøe i samme.
Innstuderingen av Serenade er gjort av Elyse Borne assistert av Janek Schergen og Sissel Westnes. Sistnevnte har også assistert Rudi van Dantzig og Sonja Marchiolli i innstuderingen av Vier Letzte Lieder. Nasjonalballetten er beriket ved å ha ballettens tidligere primaballerina Sissel Westnes i sin midte, hun som har medvirket i så mange av ballettene i de aller største og i mindre roller, slik at hun kan formidle hvordan det fungerer riktig for den nåværende og for kommende generasjonen. Ta godt vare på hende.
I Vårofferet var Bronwen Curry ansvarlig for innstuderingen sammen med koreolog Britt Friberg. Som så ofte før i samarbeide med Glen Tetley var Nadine Baylis ansvarlig for delikate kostymer.
*
Den Norske Operas Orkester spilte superbt, som så ofte før. De var i gode erfarne hender hos dirigenten Paul Mann, jeg mener ikke å huske at jeg har opplevd denne dirigenten før i Oslo. Han er hjertelig velkommen.
Vi trenger dyktige ballettdirigenter, men vi er også forvent med dyktige ballettdirigenter, jeg tenker bl.a. på danske Peter Ernst Lassen, som vi ofte har opplevet. Å være ballettdirigent er et helt eget håndverk, noe man ikke klarer uten å være interessert i ballett og å forstå bevegelsesspråket, og klare å kombinere dette med å få til en flyt i det musikalske, slik at dansen får det helt nødvendige fundamentet å jobbe på. Det er derfor et yrke for få spesialister. Ole Bøhns meget vakre violinsoli, spesielt den lange i tredje sangen i Vier Letzte Lieder ble bemerket med glede.
Kvelden ble avsluttet med usædvanlig langt bifall, med mange flere fremkaldelser enn vi er vant med, og publikum var også langt fortere oppe av stolene til velfortjent stående trampeklapp enn det vi opplever vanligvis på Nasjonalballettens forestillinger på Den Norske Opera, og det var helt på sin plass.
MESTERAFTEN i Den Norske Opera
SERENADE, koreografi George Balanchine
VIER LETZTE LIEDER, koreografi Rudi van Dantzig
VÅROFFERET, koreografi Glen Tetley
Den Norske Nasjonalballetten
Den Norske Operas Orkester
Dirigent: Paul Mann.
Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net
