I TIVOLI I KOBENHAVN
by Henning Hoholt
Fotos: Martin Mydtskov Rønne
Tivoli startet i 2001 et fireaars juleprosjekt med balletten Nøddeknækkeren med Den Kongelige Ballett, Tivolis Symfoniorkester, med koreografi av Alexei Rathmansly, og med scenografi og kostymer av Mikael Melbye.
Forestillingen torsdag 10.12. var ikke noen vellykket opplevelse.
Koreografien er dårlig, og virker iblant direkte umusikalsk. Ansvarlig for denne er koreografen og ballettdanseren Alexei Ratmansky.
Tchaikovskijs vakre og iørefaldende musikk er ladet med musikalske højdepunkter, som en dyktig koreograf vanligvis ville ha utnyttet til de dansemessige højdepunkter, som forestillingen har muligheten for å inneholde. Disse muligheter er, etter min oppfattelse, ikke blitt utnyttet her, derfor er dette, slik jeg ser det, ikke blitt noen uforglemmelig forestilling. Tvert imot.
I UTAKT
I Ratmanskys balletversjon av Noddeknekkeren gaar det ikke i takt mellom dansen og musikken. F.eks. i Grand Pas de deux, forste delen, mellom Prinsen og store Clara. Naar der er musikalsk klimaks, da har danserne enten hatt klimaks, eller det dansemessige klimakset kommer for sent. Jeg velger aa tro at danserne ikke er umusikalske eller i utakt. Det virket som om deres dans var briljant og suverent gjennomfoert. Da staar vi kun igjen med at skylden for det umusikalske haltende ligger hos koreografen. Da er dette temmelig beklagelig for en så vellrenommert en institusjon som Den Kongelig Ballet den er.
DANS MANGLET
Under hele første akten er stort sett den dansen vi ser tramp og marsj. Dette er i takt med musikken, men dette holder ikke. Der er ingen sødme eller romantikk i marsj og tramp. Det forste glimt av dans kom etter ca. 25 min. Noddeknekkeren lanseres som en juleopplevelse for hele familien. Når ikke koreografien formidler den rette juleopplevelse, da blir dette feil. Det hjelper da ikke å pøse på med mange folk paa scenen, hvis masse opptrinene ikke formidler det rette.
På den kvelden jeg besokte forestillingen var der i tillegg rot med kulisse systemet, som alle tydelig kunne se. Hvilket selvsagt ikke medvirket til å øke den positive stemningen.
Når i tilleg forestillingen ble overværet av Dronningen og Prinsen, med følge, da hadde det vært å håpe at man kunne ha fått en strålende opplevelse. Jeg er sikker på at man lenge hadde visst at de kongelige skulle være til stede. Det ble langt ifra noen strålende opplevelse, slik at Den Kongelige Balletts forestilling rangerer langt nede paa listen over de Nøddeknækkere som vi har sett gjennom de siste årene. I år i Oslo og i Vilnius i tillegg til i Kobenhavn.
Der er gode ideer i produksjonen, utnyttelsen av Tivolis Konsertsals scene er gjort med oppfinnsomhet og man har til og med faatt til en dypde virksomhet, som ellers er vanskelig paa en relativ flat scene.
GOD SKORSTENSFEIER - FREDERIK FARRINGTON
Jeg likte godt Hyrdinden, Skorstensfeieren og Kineseren, danset av Claire Still, Frederik Farrington og Kristoffer Sakurai, her fikk vi paa en elegant maate med et velkjent dansk eventyr, det var først da Skorstensfeieren hadde et par briljante solosprang at det begynte å løfte seg i forestillingen.
GOD ORIENTALSK IDE OG PORSELENSDUKKER
Jeg likte forøvrig godt det sterke orientalske innslaget og porselensdukkerne, som kryper ut av sine drakter, og lar dem stå tilbake, mens de danser, og deres samspill med de smaa orientalske gutter var bra, dette var morsomt.
FLOTT LITEN TIVOLIGARDIST
Å la den lille kavaleren til Lille Clara være i kostyme som en liten tivoligardist var meget vellykket, det bygget bro til Tivolihagen og til Danmark.
STYGGE ROTTER
Rotterne, der gikk igjen og igjen, var stygge og for barn sikkert uhyggelige, deres medvirken kunne ha vært tonet ned. Som Drosselmeyer er Kenneth Greve sikkert utmerket, men hans kostymer, store uformelige pelse kombinert med merkelige støvler, gjorde at han ikke fikk noen god form, og slett ikke var så elegant som han pleier å opptre. Det var synn.
Som Store Clara og Prinsendanset Silja Schandorff og Andrew Boman godt. De er virtuose og meget flotte dansere å se på scenen, de har begge en ytterst fornem teknikk, som der er ikke noe å klage på, imidlertid så var i deres pas de deux i hele den innledende del av samdansen, ikke i takt med musikkens højdepunkter. Noe jeg tror at man bør se på.
Det er som alltid en glede å se Den Kongelige Ballets karakterdansere paa scenen, det var det også i dette tilfelde. Dette dekker imidlertid ikke over forestillingens mangler.
VAKRE STOFFER
Mikael Melbye har som saa ofte før hatt en god hånd med valget av stoffer til sine kostymer, og mange er meget gode, og vakre. Claras tutu i pas de deux en er delikat og de store røde sløjfer på overdelen gjør at den matcher med Prinsens pas de deux kostyme, dette henger godt sammen.
Tadeuzs Wojciechowski dirigerte Tivolis symfoniorkester rutinert, dette låt som enda en juelforestilling som man skulle bli ferdig med. Det så heller ikke ut som om der var mye øjekontakt mellom drigent og danserne paa scenen.
Henning Hoholt, hoeholthus@c2i.net
The NUTCRACKER BALLET IN TVOLI, COPENHAGEN.
WITH THE ROYAL DANSH BALLET.
By Henning Hoholt
Photo: Martin Mydtskov Rønne
Tivoli in Copenhagen introduced in 2001 a new production of Tchaikovskyjs wonderful ballet The Nutcracker with new choreography by Alexi Ratmansky and scenography and costumes by the wellrenommated Mikael Melbye.
We visited Copenhagen to see the performance the 10.12.2002. Unfortunately it was not any succes. Excellent dancers, in good looking costumes did their best. But to our oppinnion the performance was lacking of musicality in the choreography, and the temperature was bad. We didnt feel any romantic fairytale, as the history is, and we find that the bed result is due to a bad choreogaphy, who is not taking the wonderfull musics highlights and using them in the dance.
The evening we were there the leading roles was performed by three excellent soloists, Kenneth Greve as Drosselmeyer, in strange looking costumes, and a wonderful pair, SIlja Schandorf and Andrew Boman as the big Clara and the Prince.
The music played by The Tivoli Symphony Orchestra conducted by Tadeuzs Wojciechowski played with a lot of routine the music, but there were no soul, and to me it looked like an other routine job. Despite in the fact that her royal majesty the Queen Margrethe and her husband the Prince Henrik with guests attended the performance.
This performance is not any good reclame for The Royal Danish Ballet.
Dette er tittelen paa en ny bok om netop Den Kongelige Ballet
Les vaar kritik av den her.