Raudonoj ´Zizel
Av Henning Høholt
Litauens nasjonale opera og ballett teater åpnet sesongen med en repremiere på russiske Boris Eifman´s ballett Rød Giselle. Til musikk av Tschaikovskij, Bizet, Adam og Schnitke har Boris Eifman skapt et medrivende og vakkert dansedrama som gir publikum mye flott dans for øyet, og tanker om forgangne vanskelige Sovjet tider som gjorde det vanskelig for mennesker å leve slik de selv ville. Videre hvor forholdet mellom mennesker til vanlig, også med andre seksuelle prioriteringer enn det store mangfold av mennesker, i denne forestillingen blir synliggjort.
Dristig og vakkert er dette her presentert i det åpne homoseksuelle forholdet mellom to av forestillingens mannlige hovedrolle innehavere, en viktig detalj, hvor man tør vise hvordan det i virkeligheten er i dag over hele kloden, men detaljer ,som dessverre enda i noen lande skjules, og enkelte steder undertrykkes.
Siden jeg sist opplevde Den Litauske Nasjonalballetten for 6 år siden opplever jeg det som om der har funnet en stor nivå hevning sted. Nå opplever jeg kompaniet totalt som et ballettkompani på meget høyt interationalt nivå, og med en perlerekke av fremragende solister, som kan gjeste hvor som helst. I denne produksjonen har man til repremieren invitert inn et stort talent fra St. Petersburg, den nyutdannede ballerina Nina Zmijevec, men at hun er nyutdannet betyr ikke at hun er ny på scenen. Hun fyller denne rollen med et intenst nærvær uten like, og er det store midtpunktet, myk og virtuos om hinanden, og med et følelsesspekter som om hun har vært primaballerina i mange år. Dette er, slik jeg opplever dette, en sensasjon, som helt sikkert vil ryktes rundt om i verden, og som vil gjøre denne unge danserinden etterspurt, om hun fortsetter i samme kvalitet og stil i andre roller.
Rollen hun her tolker er delvis biografisk, og har i grunnen sin link til Sergei Dhiaghilev, og Dhiaghilevs Ballet Russe, som er velkjent av både norsk og svensk ballettpublikum. Olga Specivceva var primaballerina fra 1913-1924 på St. Petersburgs Marijnsky teater. Hvor hun tolket mange av de store ballerina roller, Esmeralda, Aurura, Odette/Odile. I 1916 gjestet hun i Dhiaghilevs ballettkompani med Nijinski i Sylfiden, Spectre de la Rose m.m. I 1926 debuterte hun på den store opera i Paris 1932-1937 gjestet hun sammen med Fokine i Buenos Aires. I 1937 ble hun syk, og var innlagt på psykiatrisk klinikk fra 1943 til 1963, en sykdom hun levde med til hun døde i 1991, 93 år gammel.
Som hennes 4 mannlige partnere opplevde vi fire av ensemblets fremragende mannlige dansere. I første akten Aurelijas Daraskevicius, som Chekisten - den russisk hemmlige politi agenten. Sammen viste de utrolig vakker samdans, med et lidelses og følelsesspekter ut over det vanlige. Videre som læreren på Den keiserlige ballettskolen (i St. Petersburg ?) stilige unge Eligijus Butkus, som var en markant, sterk og virtuos partner for Nina Zmijevec. Flotte høye Aurimas Paulauskas, som hennes partner i andre akten, som foregår i Paris, og hans venn, den meget virtuose solisten Igoris Zaripovas, med forrykende piruetter, som han scenisk har et homofilt forhold til, dannet et strålende par i både samdans og i samspill.
Denne kvintetten av dansere ble fulgt opp av 12 par dansere, som viste meget høy kvalitet i såvel den klassiske delen, som i den revolusjonære og i charleston delen i balletten. Dette var rett og slett en opplevelse som det blir vanskelig å glemme på lang tid. En forestilling som det undrer meg at man enda ikke har fått øynene opp for i de skandinaviske landene. Hermed være den introdusert til et videre publikum.
Koreografen Borisas Eifmanas er født i Sibir. Allerede da han var 13 år gammel koreograferte han i sin hjemby Kisiniovo for jevnaldrende. Han debuterte i 1972 som koreografi daværende Leningrad med Gajane til Khatsatjurians musikk. Dette er vellykket, han gir utrolige muligheter for de dyktige dansere, dette er ikke kjedelig å se på, der er variasjon og utvikling i partiene. Han bygger opp til store ballettfinaler, med uventede og storslåtte avslutningsbilder, og lar iblant ballerinaen sveve rundt på scenen, uten at man bemerker at hun har opp til 5 mann til å få hende til å sveve. Meget virtuost og flott for øyet.
Musikalsk er denne musikken en sammenstilling av musikk fra de fire ovennevnte komponister. Slik at den for en stor del spilles live, men i de scener hvor Ballerinaen samdanser med Cekistas og når hun tenker tilbake på deres erotiske forhold blir dette spilt med bånd, selvom det for en stor del kunne ha vært spilt live, og da er det hovedsakelig Schnittkes musikk det dreier seg om. I passasjerne i andre akten hvor vi bl.a. fort gjennomlever den velkjente første akten til Giselle til er det Schnittkes musikk, unntatt tikl aller sist hvor vi plutselig opplever en versjon av sluttmusikken til Giselle. Dette arrangement er effektfullt og fungerer godt. Den unge dirigenten Martynas Staskus hadde hold om dirigentstokken og viste å gi danserne gode tempi som de kunne utfolde seg til og som passet til den enkeltes temperament og rapiditet. Dette virket helstøpt.
De vellykkede og vakre kostymer, scenografi og den meget viktige og effektfullle lyssetting er gjort av russiske Viaceslav Okunev. Med stor fantasi og korrekte tidsepoker danner han bilder for vårt øye som gleder og lar vår fantasi løpe.
English Summary:
Red Giselle
By Henning Høholt , Oslo hoeholthus@c2i.net
The ballettperformance of Boris Eifman´s ballett Red Giselle, with the Lithuanian National Ballet is a great and wonderful performance with outstanding dancers, inclusive the guesting ballerina Nina Zmijevec from St. Petersburg well surrounded by some of the companys own first class male soloists, Aurimas Paulaokas as the partner in the second act, Aurelijus Daraskevicius as the demonic Cekistas. Eligijus Butkus, as the elegant and virtuose teatcher at the imperial ballett school in St. Petersbug, and last, but not least Igoris Zaripovas as the friend of the partner, together woth whom he in ther performance is showing a wonderful presentation of a homosexual relationship, as we know is going on every where, but still, in many societies unfortunately are being hidden, and also not is being accepted totaly. Therefore it is god that this choreographer has desided to show it in such a beautiful and honest way, for someone chicking. Furthermore it is wonderful that the theater not is hiding it.
All the balletcompany are showing outstanding quality in their dancing, both in the classic part, as in the contemporary inspired parts, as well as in the charleston part. It looks like they are enjoing being on stage and showing a beautiful performance.
This production, is a representation piece of a performance, that The Lithuanian National Ballet can show every where on guesting, and be proud of, with this wonderful company.
A performance that I will remember dearly for a very long time.Carefully conducted of the young conductor Martynas Staskus.
Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net
THE LITHUANIAN NATIONAL OPERA AND BALLET, VILNIUS
further down this page.