FENOMENALT Spar Dame- Oslo

FENOMENALT Av Henning Høholt Foto: Erik Berg For tredje gangen denne sesongen overgår Den Norske Opera seg selv. Etter Jenufa og Norma griper og begeistrer nå Tsjaikovskijs opera Spar Dame publikum. Man har samprodusert en strålende forestilling med Welsh National Opera, Teatro Communale, Bologna og Canadian Opera Company i Toronto, og med dette samarbeide fått en forestilling som griper og river publikum med seg, og får det aller beste ut av sang og musikkreftene i  kompaniet. LEDETEMAER Musikalsk sett er Spar Dame mer dramatisk enn Eugen Onegin. Forestillingen begynner med en idyl, hvor barn leker at de er soldater og foreldrene spasserer, men når Herman entrer scenen, setter den opphidselse inn, som fra nå av behersker musikken og som kommer til utladning i uværsscenen. Kortballaden bringer inn et av de viktigste temaer i operaen i akkompagnementet, et kvartmotiv med en uhyggelig virkning, som dukker opp hele tiden når der er tale om grevinnen og hennes skjebnesvangre kort hemmelighet. I andre bilde fremfører Herman sine kjærlighetsforsikringer til Liza i en følelsesbetonet andante, deri utvikler det seg et stormende kjerlighetsmotiv, dette er operaens andre hovedtema, som karakteriserer Hermans kjærlighet til Liza, liksom motivet i kortballaden karakteriserer han spillelidenskap, dette er også hovedinnholdet i den korte orkesterinning. Høydepunktet. Det demoniske trær i forgrunnen fra og med fjerde bilde. Grevinnen store scene er skuespillmessig et høydepunkt. Dette bilde har en åndeaktig stemning, som er truffet rett på kornet. Det manende kortmotiv går igjen i orkestret. Operaen bygger opp til et høydepunkt i tredje akten. Der er enkelte meget vakre lyriske momenter, men det gjennomgående viktigste er Hermans tiltakende vanvid, denne tragedien, som blir gjengitt fremragende musikalsk i uhyggeligg dramatikk. Forsonende klinger kjærlighetsmotivet igjen i orkestret etter at Herman har tatt sitt eget liv. Denne inderlig melodi avslutter operaen på en forsonende måte. (Kilde: Politikens Operafører) SOLISTENE Gjestene Vitali Tarachenko som Herman og Diane Pilcher som Grevinnen i spissen for våre egne stjerner. Den på russisk velsyngende Ingjerd Oda Mantor som Lisa, Trond Halstein Moe som Fyrst Jeletskij, Carsten H. Stabell som Grev Tomskij, samt videre Arild Helleland, Magne Fremmerlid, Hege Høisæter, Tone Kruse, Svein Erik Sagbråten, Thor-Inge Falch, Ole Jørgen Kristiansen og Helene Jarlsrud, samt i spissen for barnekoret Hanne Dancke Arnesen, samt en ikke navngitt sanger fra koret, som tøft spilte en homofil soldat i siste akten, gjorde samlet dette til en av sesongens helt store operaopplevelser.             Richard Jones         Regissøren Richard Jones fremragende regi konsept, gjennskapt av Annilese Miskimmon og Linda Dobell har formet dette regikonseptet til et teatermessig godt konsept, som, uten unødvendig utenpå klistrede effekter, utnytter teksten og musikken til minste detalj, og understreker det som er viktig i Aleksandr Sergejevitsj Pusjkins dikt, som er grunnlaget for Modest Tsjaikovskijs tekst til Peter Tsjaikovskijs musikk, med originalitet og nytenkning i mange detaljer. Olaf Henzold Operaens sjefdirigent Olaf Henzold får frem alle de små viktige detaljer uten å miste det store overblikk over orkester, kor og alle solistene, og alle dets mange nyanser, ledetemaer og mye mer. Ingjerd Oda Mantor Det er utsøkt glede å høre flere av de norske sangeres gode russiske uttale, og i denne sammenhengen står Ingjerd Oda Mantor i en særklasse, hennes diksjon er i tillegg fremragende, slik at vi får med oss teksten, og forstår denne. Dette utfører hun uten å miste grepet om de mange delikate musikklinjer, og sitt godt formulerte rollespill, er hun hele veien tydelig.  I sin samsang med Vitali Tarachenko låter det som to russiske sangere. Arien før hun tar sitt eget liv er rystende og dypfølt i sin fortvilelse. Mantor briljerer med utrolig vakre høydetoner, og etter hennes utsøkte Zenta for noen år siden er dette, for meg, det beste hun har prestert til nå på Den Norske Opera. Imidlertid likte jeg ikke at regissøren lar henne ta sitt eget liv ved hjelp av en plastikk pose, jeg hadde foretrukket at han hadde latt henne hoppe i Nevaelven og druknet, det hadde gitt det rette demoniske suget, som allerede ligger i musikken, og kanskje er en av de aller vakreste passasjer i operaen. Som forøvrig musikalsk er på linje med Fyrst Jeletskijs arie, i begynnelsen av andre akten.               Trond Halstein Moe         Kveldens største bifall fikk imidlertid Trond Halstein Moe for sin praktfulle "Ja vas ljyublyu" (jeg elsker deg) arie. Dette er en bravur arie, kanskje den eneste i hele operaen, og minner mye om Gremins arie i Tsjaikovskijs opera Eugen Onegin. Som vanlig skuffer Moe oss ikke. Vitali Taraschenko Den russiske gjestetenoren Vitali Taraschenko, fra Bolshoi, begeistret med en gjennomført, helstøpt tolking av rollen som Herman, han sto løpet helt ut, var flott, velsyngende og kjente stoffet til bunns, slik at han kunne gi maksimalt til rollen, og til samspillet med sine kolleger, han var kanskje lidt anonym og stiv på scenen. Diane Pilcher Diane Pilcher gjennomførte en flott tolking av rollen som Grevinnen, hun er en god type til også denne rollens karakter, som er karrikert. Flere av hennes scener er skuespillmessige høydepunkter. Hennesfranske sang er et intimt, dempet høydepunkt. Hun er tydelig og klar og tolker rollens uttrykk bra.         Carsten Stabell Carsten H. Stabell var strålende flott som Grev Tomskij, hans stemme låter vakkert og bærer godt, både hans store innledende arie i første akten og sangen i siste akt, siste bilde var utsøkte, og i sitt samspill med den flirtende homofile soldaten gjorde han og soldaten en kjempeflott jobb. Videre kom Hege Høisæter meget flott fra sin vakre scene og solo sammen med alle jentene. Pianistinnen Marina Galiakhmetova Sørhaug fungerte godt i scenebildet og musikalsk. Imidlertid kunne noen av våre fremragende sangere, trenge å legge mer jobb i å lære å synge ordentlig på russisk, spesielt gjelder dette nettopp Hege Høisæter, og Carsten Stabell, som for øvrig begge synger strålende, men når det ikke er godt russisk, da blir det noe der klinger feil, der mangler rett og slett en autensitet. Dukkespillet Et kapitel for seg selv var dukkespillet i andre akten. Dette var delikat, de små dukkene og de store dukkene, ble ført slik at det så ut som mennesker, her var hver bevegelse viktig og ikke noen detaljer var for mye. Jeg har sett flere forskjellige versjoner av denne scenen de seneste par årene, noen med dukker og ballett. Jeg finner at denne løsningen er den mest vellykkede så langt. Den ledsakende kantaten, klang godt med Mantor, Høisæter og Stabell og koret i rollene. Barnekoret Videre var det en stor glede å oppleve Den Norske Operas barnekor med den lille kommandanten Hanne Dancke Arnesen i spissen, dette klang godt og de var svært velldisiplinerte. Vi får håpe at enda flere gutter vil se det som en opplevelse å delta i koret, slik at balansen mellom gutter og jenter blir bedre. Lederen Edle Stray Pedersen har gjort en god innsats. Helheten i denne produksjonen er god, og vi håper at den vil bli gjentatt i flere år fremover. Det er en stor suksess for hele operaens mange avdelinger å få dette til å gli så smertefritt og elegant. Det satte en ekstra spiss på forestillingen at både statsminister, utenriksminister og stortingspresident med følge overvar forestillingen i spissen for et kjendisspekket festpyntet premierepublikum. Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net SPAR DAME Tirsdag 18.2. var der ny besetning i de to ledende hovedroller.  Nataliya Kompaniyets Jouri Den ukrainske sopranen Nataliya Kompaniyets Jouri som Liza, presenterte en vakker velklingende stemme, med god gjennomslagskraft, men virket, for meg, noe anonym i sin rolletolking. Kjell Magnus Sandve Hvorimot hennes motspiller Kjell Magnus Sandve, som Herman, etter en noe forsiktig og lidt presset åpning, sang seg varm, og allerede i andre akten var en strålende Herman, noe han gjennomførte helt frem til slutten, tross lidt rot i siste scene, kanskje på grunn av at han ble forvirret ved å tape pistolen, som ellers skal være det overraskende momentet, når han trekker den frem og dreper seg selv. Kjell Magnus Sandves stemme kler denne rollen godt, jeg liker hans lyse stemmeklang, som medvirker til at han i rollen virker yngre og sprekere enn de Herman skikkelser, som vi har opplevd i de siste par årene. Dette er positivt, og når han blir vant med rollen vil denne gli inn i hans repertoar som kanskje en av hans aller fremste rolletolkinger. Han har erfaringen og utholdenheten, til å bevare det vakre klangbilde helt til sist, slik at dette er godt å høre på hele veien. Dessverre var der ikke fotos disponible av disse to sangerne. Carsten Stabell og Hege Høisæter sang om dette er mulig ennå vakrere denne kvelden, det virker som om produksjonen har festnet seg enda bedre. Magne Fremmerlid og Arild Helleland var også enda tydeligere nå, de får maksimum ut av deres roller.  Koreografien Koreografisk fungerer korene, godt som bevegelige kulisser, dette gir flyt og fremdrift i bildet. Koreograf er Linda Dobell. I tillegg synger de strålende, og har heldigvis flere gode korpartier, som gir dem anledningen til å briljere. Kormester er Steffen Kammler. Dukkeførerne Sist, men ikke minst en honnør til dukkeførerne, Chris Pirie, Amy Rose, Anne Barber, Brad Harley og Arturo Balostro. Dette fungerer meget livaktig og er et delikat innslag,  gjort med nennsomhet og talent. Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net

Spar Dame på CD: Fra Deutsche Grammophone med Mstislav Rostropovich som dirigent, komplett. Fra Litauens National Opera med Liuturas Balciunas som dirigent, utdrag.

English summary: PHENOMENAL SPAR DAME The Norwegian National Opera in Oslo have premiered the opera Spar Dame by Tchaikovsky, for the first time since 1969. This new production is a great success. Cause to many different matters. First the regi concept by Richard Jones is good, he is using the history as background for all the details in the opera, and has not starting to put on any strange effects. That is a good decission, because there is plenty to take from in the beautiful poeme by Pusjkin. Guests are the russian tenor Vitali Tarachenko, the ukrainian soprano Nataliya Kompaniyets Jouri as Liza and Diane Pilcher as the Countess. The two first named are charing their roles with two of The Norweian National Operas big stars, the outstanding tenor Kjell Magnus Sandve, and the famous soprano Ingjerd Oda Mantor. Further on as Prince Jletskij the baryton Trond Halstein Moe, and as Count Tomskij, Carsten Harboe Stabell. The conducter is the Chief Conductor of The Norwegian National Opera, Olaf Henzold. The production is a co-production with Welsh National Opera, Teatro Communale di Bologna.

Les også kritikkene av: SPADER DAME, København PIQU DAMA, Vilnius