Av Henning Høholt
Tosca er alltid et sikkert kort innen operabransjen. I forbindelse med at Tosca nå kommer i en ny filmversjon, med den rumenske sopranen Anghela Gheorghiu i titelrollen og hennes mann Roberto Alagna som Cavaradossi, samt med Ruggerio Raimondi som Scarpia er det viktig å erindre at den helt riktige ekte operaopplevelse får man på operaen.
Imidlertid har vårt langstrakte land ikke så mange operahus, derfor er det en utsøkt mulighet til å få presentert opera via kinolerretet, og denne produksjonen er på mange måter utsøkt, ikke minst via vakre farger og spennende fotografering. Dog har man i filmversjonen grepet til enkelte spareløsninger,
Den musikalske delen av operaen Tosca i denne sammenhengen er utsøkt. Dette er en milepæl i høy kvalitet, med noen av verdens fremste sangere og rolletolkere i dag i de tre hovedrollene. Hvorfor jeg skriver rolletolkere har kun med det ene faktum å gjøre at jeg opplever Ruggerio Raimondi i rollen som Scarpia som en utsøkt tolker og formidler av rollen, men at jeg har hørt mange andre som synger rollen bedre. Imidlertid har man i dette tilfelle valgt å la en dyktig sanger med stor skuespiller evne formidle rollen, selv om han sangmessig ikke lenger står på toppen. Imidlertid klarer man lydmessig å kamuflere dette for lytterne, slik at resultatet for det vanlige øre er virkelig godt. Dette høres spesielt godt i andre aktens samsang med Tosca. Det var annerledes vakker sang og klang, da han for et par ti år siden spilte Don Giovanni i den daværende praktfulle filmproduksjonen sammen med bl.a. Kiri te Kanawa.
Ruggerio Raimondi er demonisk og ekte som Scarpia, selvom jeg bedre likte Tito Gobbi i hans samspill med Maria Callas i sin tid.
Anghela Gheorghiu synger og formidler rollen som Tosca utsøkt, hun har den ideelle stemmeklangen, hun er vakker, delikat, hun er en stor primadonna i denne rollen, og dette kler henne godt, Hun er hysterisk dramatisk alt etter som hvor og når, og hva der kreves. Dette er stor operakunst på sitt aller fremste.
Som Cavaradossi gjør Roberto Alagna det storslagent, troverdig og ekte. Han ser flott ut i filmen, man forstår at Tosca kan falde for ham. Imidlertid så har han ikke den samme store vakre stemmeprakten som vi husker godt fra da Placido Domino hadde den samme rolle i den forrige filmproduksjonen for et ti år siden. Alagnas stemme oppfatter jeg iblant som om den begynner å bli sliten. Dette høres tydeligere på CD en i enn i film versjonen, hvor jeg oppfatter lydbildet som mer tilslørende etter behov, og med overdrevet bruk av ekstraklang. Victoria råpene i andre akten er gode nokk, men det etterfølgende spesielt i mellomleiet er ikke noe spennende å høre på. Men hederlig og godt er dette, og musikalsk sett så er resultatet godt. Dette er en viktig ny Tosca CD, som sikkert vil gi mye god inspirasjon.
SPAREPRODUKSJON???
I OPERAEN Tosca er et av høydepunterne visuelt det avsluttende store Te Deum koret med hele menigheten presterne, Kardinal, Biskop, Vatikangardister, alt i strålende drakter som gjennomfører Te Deum, mens Scarpia og hans politifolk foretar sine undersøkelser og Scarpia leder an koret, men i denne filmversjonen så spiser man oss ad med at Scarpia er det eneste vi ser, mens kameraet kjører rundt ham og vi inn imellom er tilbake i innspillningsstudioet og ser koret synge Te Deumi sine vanlige klær. Hadde filmen Tosca vært ledsaket av en 20 minutters dokumentar film om produksjonen, da hadde dette vært interessant for den spessielt interesserte, men her avsporer det og stopper handlingen og den filmiske illusjonen.
Der føler jeg at man er så nær på en spareproduksjon, dette misliker jeg.
Videre har man fra før av strålende autentiske interiører til disposisjon i kirken Santa Maria della Valle, i Palazzo Farnese og på Castell San Angelo, hvor det siste stedet er utmerket benyttet i siste akten, men i både kirken og Palazzo Farnese har man gjennomført at man ved nærbilder av spesielt Tosca og delvis Scarpia har en ensfarvet bakgrunn, oftest sort.
Dette er fotograferingsmessig blitt til at man får rolige bilder, samt at man kan at opp disse scener i et lite studie, hvor hovedrolleinnehavernes mimikk kommer godt frem, imidlertid gjør dette at bildene blir kjedelige, når vi har sett på Tosca nærbilde i en halvtime med ensfarget sort bakgrunn da vet vi hvordan hun ser ut og kjenner hennes mimiske muligheter. Da trenger vi faktisk lidt variasjon. Dette får vi nesten ikke.
Kun når hun beveger seg rundt i rommene, får vi oppleve lidt av virkeligheten, at dette foregår i tidsriktige lokaler, selv om veggene er tildekket, og dermed blir dette lidt kjedelig, selv om man har brukt en meget varm og vakker fargepensel i filmatiseringen og fargeleggingen.
Kostymene er overdådige ikke minst er Toscas kostymer meget vakre og klær henne utrolig godt. De andre er tidsriktige og med godt materialvalg slik at dette ser riktig ut sett gjennom kamera.
Maleriet som Cavaradossi maler på er for dårlig. Det sees at dette er en stor trykt flate uten penselstrøk, som der første kommer lidt liv på når han maler lidt hvite streker, som de eneste der er satt på lerretet. Med de kunstneriske kapasiteter og teknikker man rår over i dag kunne man ha kostet på seg et bedre maleri, slik at dette hadde blitt riktig.
Jeg har ikke sansen for at man så ofte klipper tilbake til opptakssalen, den filmiske illusjonen blir dermed oppstykket og delvis avbrutt, og man når ikke å holde historiefortellingen samlet.
Jeg blir også avsporet i nytelsen av det musikalske, for det er jo en opera vi opplver, når sangerne plutselig begynner å snakke, vilket de for øvrig gjør utmeket, men det blir feil når vi bak hører sangen, med de samme stemmene. Dette kunne ha vært interessant, og et forsøk på nytenkning, om dette hadde vært et eksperiment som filmskoleelever hadde gjort, men ikke på en operafilm, av dette format.
Dirigenten Antonio Pappano har styr på det musikalske, jeg liker godt hans friske tempi, og hans musikalske evne til å holde musikken i spenning mens sangerne får lov til å synge ut og holde sine vakre store og lange toner, uten at jeg synes at det musikalske blir holdt tilbake eller at man har noen opphold. Jeg har hele tiden den følelse at dirigenten vet hva han vil med dette lydbilde, og det er bra.
TOSCA
Opera i tre akter av Giacomo Puccini (1858-1924).
Regi: Benoit Jaquot
Produsert av Daniel Toscan du Plantier and Euripide Productions
Libretto Giuseppe Giacosa og Luigi Illica.
Medvirkende: Angehela Gheorghiu, Roberto Alagna og Ruggerio Raimondi Orkester og Kor The Royal Opera House, Covent Garden
Tiffin´s Guttekor
Dirigent: Antonio Pappano.
EMI Classics. Arthaus.
www.emiclassics.com
Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net
Les også vår kritikk av Cden separat.
Roberto Alagna som Cavaradossi
