CARMEN Den Norske Opera høsten 2003

Kulturkompasset kommer med kritikk og Erik Bergs fotos fra alle tre besettninger i hovedrollerne etterhvert som  forestillingerne har premiere, dvs. 25 og 29. august.

OVERBEVISENDE ROLLEBESETNING VAKKERT, DRAMATISK, MEDRIVENDE Av Henning Høholt Fotos: Erik Berg Operasesongen i Oslo åpner med en overbevisende og usædvanlig god gjennopptagelse av Bizets opera Carmen. Det virker som om man har gjennom arbeidet en god gammel forestilling og fått frem og bearbeidet alle de fine detaljer, slik at man med stor overbevisning kan presentere en særdeles praktfull forestilling, med et høyt tempo, strålende sangere. Rett og slett en suksess. FREMRAGENDE ROLLEBESETNING Suksessen skylles en rekke fremragende sangere i rollene, og ikke kun blant de internasjonale håndplukkede gjestene, Marina Domashenko i titelrollen, Torsten Kerl som Don José, Elizabeth Norberg-Schulz som Michaëla, samt sist av gjestene, men ikke minst Gregg Baker som Escamilio, men også blant våre egne, Gregg Santasom en vellsyngende Morales med vakker klang og flotte lange linjer, Arild Helleland som god Remedado, Thor Inge Falch som Dancario, Håvard Stensvold praktfull, flott og troverdig som Zuniga, Nanna Maria Cortz og Kjersti Reppe som Mecedes og Frasquita, og blant våre egne en tusenkunstner Brian Toney, denne gangen som vertshusvert, tyrefekter m.m. Han er akkurat som poteten, kan benyttes i mange sammenhenger, jeg satt kun og ventet på at han også skulle starte og synge med. CARMEN Maria Domashenko var en meget flott Carmen, hun ble edre og bedre som aktene skred frem. I første akten virket hun kanskje lidt kall og kynisk, dette er vell også slik hun skal være, men når hun ble dramatisk i andre akten når Don José ville forlate henne på grunn av retreten, da ble hun en ekte Carmen, og når hun i tillegg til å synge akkompagnerer seg selv på kastanjetter, da blir figuren ekte og troverdig. Jeg lurer å om ikke Marina Domashenko også kan være en riktig type til Rosenkavaleren. MICHAËLA Elizabeth Norberg-Schulz er gjennomført som Michaëla, hennes duet med Don José i første akten og hennes arie i tredje akt var høydepunkter. Vakker og vellformulert fylte hun scenen med vellklang. TORSTEN KERL Torsten Kerl var det en stor glede å oppleve som Don José, han var ekte, følelsesfull, dramatisk og med en stor meget vakker og vellplassert stemme, som i han både i følsomme og tilbakeholdende passasjer som i de store dramatiske delene var en stor opplevelse å høre på. En tenor som jeg svært gjerne vil lytte til gang på gang. GREGG BAKER - EN VITAMININNSPRØYNING Gregg Baker var intet mindre enn en vitamininnsprøytning. En dame sa til meg i den andre pausen, at hun følte seg lidt trøtt da hun kom på operaen, og det varte inntil Gregg Baker tok scenen i besiddelse, fra da av var kvelden reddet for henne. Jeg skal gjerne innrømme at det er en fornøyelse å oppleve en kunstner, - baryton, av dette formatet og med en slik utstråling. Selv om vi i Norge er meget forvænt med gode barytoner, så var dette en meget stor og gledelig opplevelse for oss alle. Han var et godt eksempel på at det lønner seg å ha scenisk og sanglig erfaring fra forskjellige sider og sjengrer av det sceniske arbeidet. Det gir en egen befrielse på scenen. WILHELM SANDVEN -REGI Regiarbeidet var godt. 2. akten var meget gjennomført i de fine nyansene som ga rollene god  mulighet for å utkrystalisere seg. I første akten forstår publikum ikke hvorfor Don José blir arrestert, hvorfor man ikke forsøker å løpe etter Carmen og fange hende, logikken stemmer ikke. Der var for øvrig mange små, elegante detaljer som gledet, og som gjorde at scenebildet levet,bl.a. når Escamilio kommer og gjr inntrykk på de unge jentene i andre akten, og Inger Lise Walseth i følget med Escamilio mimisk gjør damen ved siden av seg oppmerksom på disse unge jentene, som "ikke" har noen sjanse. Når Arild Helleland skal til å drikke, og plutselig blir gjort oppmerksom på at det er han der skal synge. Praktfullt, elegant, da lever scenebildet. Wilhelm Sandven har lang regierfaring det sees, han er heldigvis ikke så ekstrem i sitt uttrykksspråk, slik at hans  detaljer ikke blir kompliserende, men tvertom gjør at publikum får opplevelsen av at de er tilstede og ser noe som virkelig kan finne sted. DEN NORSKE OPERAS BARNEKOR En annen gledelig opplevelse i kveldens Carmen forestilling var Den Norske Operas barnekor. Ledet av Ketil Grøting. Vi opplevet et vellfungerende, meget godt drillet kor, som både kunne og ville synge, god diksjon, god fransk, presisjon og mye meir. De mange jentene i koret fungerte godt som rampete gutter, jeg er sikker på at flere gutter, om de opplever denne forestillingen vil kunne tenke seg å søke opptak.    GOD KOR - FLOTT KLANG Som så ofte før, men kanskje enda meir merkbart var koret meget bra, en stor flott klang, ganske homogen og tydelig, vakkert pianissimo, godt agerende, enten de var soldater, sigarettpiker, borgere og mye meir. FORHASTET START Musikalsk sett var forestillingen ganske godt balansert under ledelse av dirigenten Patrick Fournillier, dog oppfatter jeg hans start på ouverturen som forhastet, stressende. Det skal væer en feiende åpning, ja, men dette var jappete, dette gjentok dirigenten ved et par senere anledninger. Jeg vet at orkestret har hatt nok prøvetid, men det var kanskje dirigenten som var oppglød og spent og kjørte meir på enn umiddelbart ventet. Skal det gå godt med et slikt tempo da må orkestret kanskje ha lidt lenger prøvetid, slik at dette sidder, eller man må rett og slett være våken til at dette kan gå fort. Det samme gjelder for øvrig sangerne, For eksempel i kvintetten, som for øvrig var glimrende,  var der et par forhastede tilløp også, men der var sangerne oppmerksomme og klarte det. Jeg forstår at drigenten, kan ha et ønske om å benytte de virtuose kjappe passasjene, som kan bli fine, men da må han ha ensemblet med seg, ellers så hører publikum at dette ikke henger sammen. UTTRYKKSFULL FLØYTE OG HARPE Intermezzoet som innleder tredje akt, ble utsøkt fremført av fløyte og harpe, som senere ble videreført i de andre instrumentgruppene, dette var meget vakkert spilt. Kostymerne ved Mathias Claeson var gode, jeg liker denne stilen. Carmens kjole i siste akten hadde fortjent et ekstra underskjørt, slik at hun hadde fått mer former. I scenebildet, hvor hun skal fungere sammen med de andre damene, da ble skjørt for smalt. Lyset var flott. Åpningen med å rive ned de seks lange røde bannerne er en god åpningseffekt, arenaens scenebilde fungerer godt.  Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net www.operaen.no

Les om Elizabeth Norberg-Schulz som Michaëla i Caracallas Termer i Roma

EXCELLENT CARMEN PREMIERE By: Henning Høholt All photos: Erik Berg With en excellent cast of international guests, Marina Domashenko in the titelrole, Torsten Kerl beautiful singing as Don José, with that extra great dramatic touch that this role demands, Elizabeth Norberg-Scholz touching as Michaëla and the vitamin injection Escamilio: Gregg Baker, fronting the great norwegian soloists, Gregg Santa, Håvard Stensvold, Arild Helleland, Thor Inge Falch, Nana Maria Cortez, Kjersti Reppe and the elegant dancer Brian Toney. All lead by the conductor Patrick Fournillier, the season opening at the norwegian opera became a great success for everybody.

Read our critic from Carmen in Copenhagen With Photos and The presentation of the performance in Caracallas Termer in Roma with Elizabeth Norberg-Schulz as Michaëla. (written in italian language)

Read our critic from Carmen Flamenco in Copenhagen Spanish Dance Theater by Rafael Aguillo

VAKKER, MEN UFARLIG CARMEN Av Henning Høholt CARMEN - Effrosyni-Inés Zikou Premieren på besetning no 2 ga oss en vakker, men ufarlig Carmen, Effrosyni-Inés Zikou, hun sang riktig bra, noe svakt i forhold til de akustiske forholdene. Først etter Blomsterarien i tredje akt, som Kjell- Magnus Sandve som Don José kom godt fra og den etterfølgende duet med Carmen, tok forestillingen av, og dette var for sent, noen hadde til og med gått i  den første pausen mellom 2 og 3. akt. Jeg opplevet dessverre Carmen som om at hun spilte operette for oss, og var en sød og kokett liten soubrette, i tillegg opplevet jeg at hennes stemme er for lys til Carmen rollen, i begge de to store ariene i innledningen, Habaneraen og Seguedillaen, var stemmen ikke rett. Hvorimot det gikk bedre når hun kom til kortarien, og de etterfølgende mer dramatisk partiene. Først da begynte hun å bli troverdig som Carmen, omenn ikke perfekt. Dette er selvsagt min subjektive oppfatning av tolkingen. Don José - Kjell-Magnus Sandve Kjell Magnus Sandve er god når han blir dramatisk, det ble han fra og med Blomsterarien som klang stor og flott, og den påfølgende duetten med Carmen, og fremover mot slutten kledte det sanglige og rollen ham godt. Jeg opplever ham som ekte og en rolleskikkelse man tror på når han spiller dramaet ut, heldigvis fikk han røsket lidt opp i Carmen slik at hun svarte tilbake. Michaëla - Rita Heigre Rita Heigre var kveldens gledelige opplevelse hele veien. Hun sang godt, vakkert, kom godt ut med sitt budskap og dannet en helt igjennom troverdig skikkelse, faktisk synes jeg, at det kledte henne med både dette håret og kostymet. Escamillio - Magne Fremmerlid Magne Fremmerlid hørte jeg for første gangen som Escamillo. Han har en vakker klang og dybde i sin stemme, som spesielt i de rolige partiene klinger godt. Når det går for fort da er stemmen enda lidt for tung, noe som han sikkert får til å gli bedre etter hvert. Frasquita og Mercedes, Kjersti Reppe og NannaMaria Cortes, var i starten mindre vellykket enn i går, faktisk så nevnte min nabo i salen på om det var katteduetten vi hørte i andre akten, noe jeg høfligt, - under tvil -, måtte avvise. Fortsatt er det en opplevelse å høre Den Norske Operas Kor og Barnekor, samt Gregg Santa, dette fungerer svært bra. Barnas spilleglede og sangglede betyr mye i denne oppsettningen, det gjør at den virker ekte. - Jeg synes jeg kunne se, at Brian Toney sang med, på slutten av tredje akten!!! Bra.

FANTASTISK Av Henning Høholt Dette var den enkle kommentaren som jeg fikk fra min nabo i salen, da det var pause etter den andre akten. Jeg må si meg ganske enig. Det er så flott å få en så enekl koommerntar, far en person som, så vidt jeg forstod, ikke var en gammel operagajenger, men en gutt som var på operaen for første gangen. Kveldens team, hvor der var tre vesentlige nyheter, var Carmen, briljant tolket av Ingebjørg Kosmo. Don José: John Uhlenhopp, og sist, men ikke minst ny dirigent Stefan Blunier- Når man følger en produksjon, slik jeg har gjort et helt fra første permieren for mange år siden og frem til nå, da er det detaljer, som er fornybare, og foranderlige, men ikke desto mindre, så er deisse forandringer av en slik viktig betydning, ar det faktisk avgjør om forestillinge blir spennende, eller ikke spennende. dette bygger påhva kunstnerne gir av seg selv og sin personlighet inn i forestillingen. Jeg skal ærlig innrømme, at kveldens team var svært bra. CARMEN- INGEBJØRG KOSMO Hun kjenner rollen inn og ut, dette merkes, hun husker godt (?) og formidler og benytter alle de vakre små detaljene underveis, som hun har plukket opp, og dette gjør at denne besetningen blir spesielt vellykket. Når hun så i tillegg synger praktfullt, - vakkert, og med vakre pianissimi, da er det ikke noe vanskelig å bli revet med. Jeg opplevet at Ingebjørg Kosmo var Carmen, hun spilte ikke rollen. DON JOSÉ-JOHN UHLENHOPP Denne flotte og velklingende tenoren var så beskjeden, at han ikke ville la annonsere at han var forkjølet før forestillingen startet. Vi hørte dette, men han fullførte til bravour, i tillegg så ga han sin tolking noen dimensjoner i form av en mer fysisk dramatisk utførelse, enn den vi har vært vitne til hittill, og dermed ble dette en prestasjon av format, som det står stor respekt av. Jeg er nødt til å gå og få et gjenhør, en kveld når han ikke er forkjølet. I samsangen med Carmen opplevde vi skjønnhets øyeblikke av format, og hans Blomsterarie, var vakker, -tross forkjølelsen.   Dirigenten Stefan Blunier I dette tilfelle følte jeg at tempiene, og nyansene stemte overens med det, som jeg oppfatter er godt å høre for mitt øre. Detalje forskjellene er meget små, men her virket det ikke som om det var stresset hastverk, og det er kun fordi dirigenten lytter, mens han dirigerer, dermed får han det fremste ut av hele produksjonen, som dessverre er avhengig av en dirigent som kan, og vil, lytte.  Et godt eksempel på dette er kort trioen i tredje akt, d.v.s det er en duet, solo, og enda en duett. Duettene var normalt, relativt friskt dirigert, men når vi kom til den mellomliggende solo, for Carmen, hvor hun finner ut av, via spåingen i kart, at hun og hennes elskede, (Don José), skal dø så var dette skruet ned i et avslappet, lidt sent tempo, som imidlertid kledte denne Carmen, Ingebjørg Kosmo, som klarer å fullføre og å fylle ut disse lange krevende linjer, i et senere tempo enn normalt, det var meget vakkert, og når dirigenten så umiddelbart leter de to andre sangere, tilbake i det opprinnelige tempo fra begynnelsen, så virker dette normalt og riktig, og gir en god følelse for publikum. Michaëla - Rita Heigre Rita Heigre var fortsatt en gledelig opplevelse hele veien. Som på sin første kveld sang hun godt, vakkert, kom godt ut med sitt budskap og dannet en helt igjennom troverdig skikkelse, lange flotte linjer, både i tredje aktens store arie, hvor hun våget å holde de avsluttende tonene langt ut, noe hun bør fortsette med, til og med kanskje enda mer enn hittil, det forteller at hun har enda mer å gi enn det hun viser.  Samt i første aktens duet med Don José, "Parlez moi de ma mere", de to sangerne kledte hverandre.  ette var enda en stor festaften på Den Norske Opera. Frasquita og Mercedes, Kjersti Reppe og NannaMaria Cortes var fortsatt gode, og ikveld, (fredag), hørte jeg ikke noen katteduett. Deres rolleskikkelser formes troverdige. De synger vakkert, dette er vakkert. Kvintetten med Arild Helleland  og Thor Inge Falsh (og Brian Toneys mimikk) er et morsomt høydepunkt. Detajen hvor begge gutta forsøker å kysse Carmen på kinnene samtidig, og bommer (?) er søt,  jeg venter bare på at gutta skal klare å få kysset hverandre!!! Til stor uskyldig moro for publikum. Å enda en gang å få høre Gregg Baker som Escamillo, understreket den fornemme kvalitet som han har tilført rollen i denne produksjonen av Carmen på Den Nroske Opera. det lønner seg å leite etter sangere på den øverste, (dyrere)(?), hylle. Fortsatt er det en opplevelse å høre Den Norske Operas Kor og Barnekor, samt Gregg Santa, dette fungerer svært bra. Barnas spilleglede og sangglede er viktig  i denne oppsettningen. Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net