EN GOD MUSIKALSK OPPLEVELSE
Av Henning Hoholt
Foto: Erik Berg
Den Norske Operas orkester under ledelse av sin sjefdirigent Olaf Henzold spiller den vakre musikken straalende.
Sangerne synger godt, men med alt for daarlig diskjon, slik at barna, som skal forstaa historien, og ikke er gamle nok til aa kunne lese overteksterne, som foroevrig ikke harmonerer 100% med det jeg oppfattet av den sungne teksten, de hoerer ikke hva der blir sunget/ - Med en unntagelse Ole Joergen Kristiansen, som faren, han kan man forstaa, han har en diksjon som naar ut, og han kan i denne sammenhengen, brukes som et forbilde som de andre. Videre er Svein Erik Sagbraaten, som heksen, ogsaa tydelig, men ikke klar nok.
Rolle tolkingerne er riktig gode, Hege Hoeisaeter som Hans og Isa Katharina Gericke som Grete, samt Ann Margrethe Punsvik Gluch synger og agerer godt som moderen. Vi gleder oss over Aase Helen Krystad som baade Gry Lystig og Jon Blunds stemme, mens denne muntre lille fyr tolkes kropslig av en dukkedfoerer Hanne Dancke Arnesen.
Scenografi og kostymer liker jeg ikke. Dette er noe makkverk, og henger ikke godt sammen med handlingen. Mitt forste inntrykk var at man hadde laant scenografi fra Karius og Baktus i en produksjon som jeg ikke hadde sett.
Kostymerne til Hans og Grete er kjedelige pasteller og med noen merkelige fasong ideer, og understreker ikke rollerne godt. Heksens kostyme er for saa vidt godt nok. Pepperkakehuset ser ikke ut som et pepperkake hus, men et fargestraalende laan fra det engang saa "populaere" Tivoli paa Youngstorget, mens kritikeren var torgsjef der. Det hjelper ikke aa laane eller kjoepe en "billig" svensk turneproduksjon?, naar den ikke er god nok. Lad et nytt team faa lov aa proeve seg paa dette neste gangen.
Svein Erik Sagbraaten synger utmerket som Heksen, og er passende farlig, baade naar han flyr rundt pa scenen og paa kosteskaft. Jeg vil gjerne ha en heks med mer skrik og skraal, men det faar vi ikke i denne produksjonen.
LYSPUNKTER
Der er dog fire ioynefallende lyspunkter i produksjonen. En meget vakker Eugenie Skilnand fra Nasjonalballetten som danser maanen saa vakkert, og maanen er ogsaa scenografisk god. Med dette grepet hjelper regissoer og scenograf en lang, meget vakker musikkpassasje, som dessverre tidliger ofte har blitt kjedelig, paa grunn av at ikke noe har skjedd paa scenen. I denne produksjonen er dette problemet loest paa en forbildelig god maate, og denne scenen er et hoydepunkt i operaen.
Videre er Jon Blund talentfullt funnet paa. Denne lille figuren faar megen synpati, fra han kommer paa scenen og til han er ferdig der. I tillegg er det tredje "paafubb" gudt. Gry Lystig som i sitt vakre solformeTE kostyme svever over det hele og synger sin sang.
Fortsatt er det den musikalske siden som er best. Imidlertid er det positivt at vi har faatt Hans og Grete paa Den Norske Operas program. Saa vidt jeg husker for foerste gangen.
I tillegg til den i programmet refererte produksjonen som var en selger paa NatiOnaltheatret paa begynnelsen av forrige aarhundre, husker jeg svaert godt en god produsjon av Hans og Grete paa Norsk Folkemuseum i 1983 med Bente Marcussen som Hans og Elisabeth Tandberg Capello som Grete, og Kringkastingsorkestret.
Samt en utmerket forestilling av Statens Operahoeyskoles studenter nyligen, hvor heksen sang og hylte slik jeg liker det.
Regi: Vernon Mound. Koreografi: Antholu Papadakis. Scenografi og kostymer: Nick Barnes. Magiske effekter: Paul Kleve.
Den Norske Operas Barnekor medvirker, og gjoer det riktig bra.
Henning Hoholt, hoeholthus@c2i.net
