Av Henning Høholt
Malmø Operaen har i høst presentert en strålende versjon av Giuseppe Verdis opera Othello. I regi av Wilhelm Carlsson. Med scenografoi og kostymer av Bernhard von der Thannen og under suveren musikalsk ledelse av den nye musikksjefen, siden januar 2003, Gintaras Rinkevicius.
STEFAN SKÖLD
Malmø Operaen har de senere årene blitt løftet opp på et internasjonalt nivå, tross økonomiske begrensete muligheter, har operasjefen, inntill for noen få dager siden Stefan Sköld, lyktes i å arbeide frem en rekke utsøkte forestillinger, av hvilke Giuseppe Verdi´s opera Othello er den siste i rekken.
En operasjef av det format, og med den unike kontaktflate som Stefan Sköld innehar, er av helt avgjørende betydning for en virksomhet med ambisjoner om å være på et internasjonalt nivå, disse internasjonale og nasjonale kontakter er helt avgjørende for å få et stort og fremsynet hus til å fungere, dette er ikke noe man kjøper på salg i en vanlig dagligvareforretning, eller lærer ved å studere på et ellers utmerket universitet i 3-4 år.
Malmø Operaen har derfor grunn til å være Stefan Sköld stor takk skyldig for hans uvurderlige innsats.
Det er også Stefan Skölds innsats, samt hans gode mannskap, man kan takke for at man har kunnet stille en så kvalitativ høy forestilling på beinene, og med to rekker av utsøkte rollebesetninger i de tre ledende rollene. Samt en perlerekke sangere i de øvrige rollene.
OLEKSANDR VOSTRIAKOV - OTHELLO
På vår aften i Malmø Operaen opplevet vi Oleksandr Vostriakov som Othello, En fremragende sterk dramatisk tenor, hans Exultate vil bli husket lenge. Tross inndisponering, som han ikke hadde ønsket annonsert, gjennofmførte han en briljant sterk tolking av dette krevende partiet.
CHARLOTTA LARSSON - DESDEMONA
Charlotta Larsson var en meget vakker Desdemona, hun ikke bare sang godt, men så vakker ut i hennes forskjellige vakre kjoler, vi opplevde henne som ekte i rollen.
ALGIRDAS JANUTAS - CASSIO
Kveldens store gledelige overraskelse var Algirdas Janutas i rollen som Cassio. Han sang rollen vakkert, med stor utstråling og stemmeprakt, og han formidlet på en ekte måte den sammensatte rolletolkingen som ligger i rollen som Cassio. Janutas skal i desember synge Rodolphe i den nye produksjonen av La Boheme, forøvrig sammen med kveldens Desdemona, Charlotta Larsson. Regien for La Boheme er ved Stein Winge. Dette kan bli en stor opplevelse.
VLADIMIR PRUDNIKOV - LODOVICO
I rollen som Lodovico ruvet Vladimir Prudnikov. Han har den nødvendige autoriteten til denne rollen, og i tillegg så synger han praktfullt og ser flott ut på scenen. Det er et funn å ha en slik kapasitet i denne rollen.
Lena Hansson gledet med sin vakre mezzosopran i rollen som Emilia. Fernando Concha-Viaux var tydelig tilstedeværende og sang flott i rollen som Roderigo.
Malmø Operaens Kor og Orkester sang, agerte, og spilte fremragende, vi bemerket godt de mange virkelig gode solostemmer i orkestret, og den gode klangen både fra orkester og kor. Lund Kulturskoles Jentekor fungerte godt. Det hele holdt godt sammen og inspirert av Gintaras Rinkevicius, som hadde det store overblikk, og tilsyneladende hadde et øye på hver finger. Dette blir det stor opera av.
WILHELM CARLSSON - REGI
Regissøren Wilhelm Carlsson har stort sett hatt en heldig hånd med regien, dog med noen unntagelser, etter min oppfattning. Regien i slutten av siste bilde er feil oppfattet. Når en mann står og vifter med en kniv, etter å ha stukket ihjell sin kone (forøvrig uten synlig blod), og tilsyneladende er troelig til å angripe alle og enhver, eller seg selv, d står hele forsamlingen og vender hodet blygt bort, og løfter ikke en finger.
Jeg tror ikke virkeligheten er slik.
Videre så er det for meg uforståelig hvorfor Desdemona i hagescenen skal tråkke inn i en glassboks for å bli hyldet av menneskemengden, er hun Evita?
I tillegg så forstår jeg ikke sammenhengen mellom sneen og de palmerne der står og er grønne og friske foran.
Et annet uforstelig moment er når Jago kommer ut fra en "kabaretscene" i ført paljetskinnende silkevest og ditto floss hatt, og dette ikke blir fulgt opp forøvrig i stykket, da forstrå jeg ikke om den slag innfall er gjort for å lage effekter for effektenes skyll?
Enkelte av entreene og udgangene fra scenen hang ikke helt sammen, slik at når Emilia går ut til sine gemakker i siste scenen, og så kommer inn fra sine gemakker fra den store åpningen bak, da forvirres publikum.
REINHARD VON DER THANNEN - SCENOGRAFI OG KOSTYMER
Kostymerne er gode, spesielt de kvinnlige kormedlemmers, samt de helt gjennomført vakre kostymer til Desdemona, i hver enkelt entre var hun flott.
Jeg liker ikke det stygge rasta hårte til Othello. Dette miskler en elegant voksen mann, og jeg tviler på at hans kone, Desdemona, ville ha tilladt ham å gå rundt og se slik ut. Dette henger heller ikke sammen emd hans forøvrige elegante dressing opp. En mann som dresser seg opp slik, og tydelig vil tilpasse seg vestlige tanker, han tror jeg forlengst ville ha skiftet det håret ut. Jeg ser heller ikke linken, hvorfor han var nødt til å ha på denne parykken, det var lidt smaksløst.
Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net