Strålende BIRGITTE CHRISTENSEN som Violetta Valery i  LA TRAVIATA

Les vår kritikk av La Traviata premieren, siste sesong og se Erik Bergs Fotos

Strålende debut for Birgitte Christensen sosm Violetta Valery i La Traviata på Den Norske Opera lørdag 25.10.03 av Henning Høholt Fotos: Erik Berg Med sikker og god utstråling formet Brigitte Christensen sin tolking av den krevende rollen som Viloletta Valery, og med en meget vakker stemmeprakt og en imponerende flott og sikker koleratur forførte hun oss gjennom det vanskelige sangpartiet, frem til hennes seier i La Traviata. Dette er en imponerende prestasjon, som hun har grunn til å være meget tilfreds med og stolt av. Dette er også et klogt valg av operaledelsen, å la oss få en Violetta, som er norsk og vår egen. Henrik Engelsviken sang meget vakkert som Alfredo, han var kanskje lidt stiv i sin sceneopptreden, hvilket gjorde at vi ikke helt tror på at han er forelsket i Violetta. I siste akten bommer regissøren Stein Winge fullstendig i forhold til Alfredo. Det er en selvfølge at om han virkelig er forelsket i Violetta, så lar han henne ikke dø aleine, uansett om hun lider av tuberkulose, eller ikke. Dette er totalt hjerteløst, og meget stift. Løsningen av arrangemente av de andre medvirkende enn Violetta i siste bilde er ikke bra, og bør omarbeies. Hun spiller strålende, og har fått den rette hjelpen, men de øvrige er stive stom steinstøtter. Kveldens gledelige overraskelse var Boris Statsenko, som Georgio Germont, dette var vakkert, sikkert og særdeles strålende, og for en stemme. Da gjør det ikke så mye at Trond Halstein Moe for tiden gjester i den samme rollen i Hannover, når vi får en slik kapasitet som gjest. Statsenko vil vi gjerne høre som bl.a. Scarpia senere, det tror jeg vil være en stor opplevelse. Svein Erik Sagbråten gjør det godt som "drag" i rollen som Flora Bervoix, rollen "kler" ham, og han utviser autoritet og når ut med sin sang.Det er et dristig, moteriktig, påfunn.  Selvom jeg er ganske klassisk i min innstilling til slike forestillinger, og bl.a. i 2001 så den tradisjonelle storslagne nye La Traviata oppsetningen på La Scala, som er et forbilde for hvordan LaTraviata bør lages, så innrømmer jeg gjerne at denne versjonen på Den Norske Opera er blitt vellykket, den er moteriktig og lykkes ganske godt. Denne produksjonen her en styrkern at med så enkel en scenografi, fremhever den sangerne mye mer, den blir intensere og mye meir intim, og dette er blitt vellykket. Derfor er bl.a. 2. aktens første bilde, "på landet", med de mange flotte baryton partier så vellykket, men det hardde det nok ikke blitt om ikke operaen hadde vært så vellykket i sitt valg av sangere til rollen som Georgio Germont, slik som Boris Statsenko i denne sesongen. Else Susanne Dalsgård gjorde rollen som Annina godt, hun var et sikkert holdepunkt, oppofrende og flott rundt Violetta. Hun kler denne rollen godt. Om Thor Inge Falch skulle trenge forandring i yrket sitt, er jeg sikker på at en eller annen koreograf gjerne vil forme en breakdans til ham i en eller annen ballett, for det gjør han strålende. For en kondis. Arild Helleland er god, ikke minst som matador, "-jeg skal huske dette neste gangen, der skal være tyrefektning på Frogner". Olaf Henzold har hånd om den musikalske utformingen fra dirigentpulten. Han har en god formsans, og en sikker følelse for de rette tempo, som for det første gir sangerne mulighetene til å briljere og utfolde og forme sine toner, samtidig som han gir forestillingen fremdrift og spenst, som gleder. Iblant gir han den også stor kraft, som til min store glede ikke overskygget sangernes toner, som tvertom la seg flott og tydeligt opp på toppen av lydbildet. En glitrende prestasjon av såvel orkester som kor. Violettas kostymer er ikke vellykte, de ser bumsete og uheldige ut, med unntak av den store flotte kjolen som hun bærer i 2. aktens 2.bilde. Som er en drøm. Uansett om man forsøker å lage en nyskapning i forestillingen, så bør man få Violetta til å se yndig ut. Noe annet vil være en fornermelse mot sangerinden i rollen. Tine Schwab har ikke lyktes med dette når det gjelder Violettas kostymer, som sagt unntatt i den flotte kjolen, som lyser opp blant de mange andre flotte kreasjoner i denne store selskapsscenen, som forøvrigt er full av gode, og morsomme innfall. Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net

Giuseppe Verdi: La Traviata I hovedrollene: Violetta Valéry: Birgitte Christensen Alfredo: Henrik Engelsviken Germont: Boris Statsenko Flora Bervoix: Svein Erik Sagbråten Annina: Elsa Súsanna Dahlsgaard Gastone: Arild Helleland Baron Douphol: Thor Inge Falch Den Norske Operas kor og orkester Musikalsk ledelse: Olaf Henzold Regi : Stein Winge Scenografi/kostymer: Tine Schwab Lysdesign: Thomas Roscher Koreografi: Hilde Tvedt Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net

La Traviata - Lørdag 25. oktober kl 18.00 Opera i tre akter av Giuseppe Verdi Av Inger Schedell Flattum Foto: Erik Berg Pasjon, undertrykkelse, fornektelse og død! Stein Winge presenterte sin nye produksjon av La Traviata i april, og nå er den igjen opp på repertoaret. Etter suksessen i våres er høstens fire forestillinger allerede utsolgt. Stor, norsk debut som Violetta Sopranen Birgitte Christensen debuterer i rollen som Violetta Valéry. En rolle som er en av de mest krevende innenfor dette repertoaret. Christensen er til daglig solist ved operaen i Innsbruck og har der hatt en rekke ledende roller. Ved Den Norske Opera har hun tidligere sunget Nattens Dronning i Tryllefløyten og Musetta i La Boheme. Rollen som Violettas elsker, Alfredo, synger Henrik Engelsviken, og som Alfredos far, Giorgio Germont gjester russiske Boris Statsenko. I rollen som Violettas venninnne/venn møter publikum igjen Svein Erik Sagbråten som i våres mottok stor oppmerksomhet for sin "drag"-rolle. Spilledager: 25/10, 27/10, 29/10, 1/11 Spilletid: ca 2 t og 40 min  - Synges på italiensk med norske overtekster Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net