VELLYKKET FORYNGELSE AV LA TRAVIATA

Stein Winge har forynget og delvis fornyet La Traviata i en vellykket og godt fungerende produksjon paa Den Norske Opera, en produksjon som jeg tror operaen vil kunne faa glede av i mange aar fremover. av Henning Hoholt Fotos: Erik Berg Heldigvis har Stein Winge denne gangen for en stor del avstaatt fra aa vaere for ekstrem, dette vinner han og produksjonen paa, og det var en av grunnene til at vi paa premieren opplevde den stoerste publikumsjubel siden Pavarotti gjestet DNO paa slutten av 1980 tallet. Dette er imidlertid ikke den eneste grunn. Operaen har (som vanlig) samlet et stjernegalleri av fremragende sangere, ikke minst de tre straalende gjester i hovedrollene: Forrykende Claire Rutter som Violetta Valery, den meget vakkert syngende italienske tenoren Francesco Grollo som Alfredo Germont og den praktfulle barytonen Stephen Gadd som Giorgio Germont, godt sekundert av Svein Erik Sagbraaten i dragrollen som Flora Bervoix og Arild Helleland som Gaston, Viscomte de Letoires, enda en perlerolle for denne meget brukbare tenoren som DNO er saa heldig aa ha i sin stab. Det hele godt og meget musikalsk ledet av den gjestende dirigenten Enrique Mazzola, som jeg gjerne vil ha et gjensyn med. Han fikk orkestret til aa laate svaert bra. Imidlertid saa har han en ide om at forestillingen skal laate som paa 1850 tallet, dermed mener han, saa vidt jeg har forstaatt, at den bel canto tradisjonen med aa la sangerne holde store flotte hoeye toner lenger enn kanskje nodvendig, liker han ikke. Imdilertid saa setter publikum pris paa, at en sanger faar lov a briljere lidt, spesielt naar det musikalsk er saa vakkert som her. Tine Schwabs kostymer var vakre og godt fungerende, og hun burde tildeles tenorernes gullmedalje for aa ha gitt sangerne en fremragende kulisse aa synge i, den virker som et forsterkeranlegg, og det kan godt trenges paa DNOs scene, scenografien fungerte i tillegg godt, vakkert lyssatt av Thomas Roscher.. Henning Hoholt, hoeholthus@c2i.net