Jules Massanet; WERTHER
Den Norske Opera
I tittelrollen: Kjell Magnus Sandve
Av Henning Høholt
Alle fotos: Erik Berg
Med Kjell Magnus Sandve, Ingebjørg Kosmo og Espen Fegran i toppform og Jules Massanets meget vakre musikk i operaen Werther, eksepsjonelt formidlet av et velspillende Operaorkester under ledelse av dirigenten Emmanuel Joel, blir vi gledet og fascinert av musikaliteten, som slår oss i møte fra scenen på Den Norske Opera.
I grunnen er dette en liten julehistorie, den begynner med prøver på julesanger med barna i juli 178..., det ene året, og slutter på julekvelden det neste året. Dessverre er dette ikke en lykkelig julehistorie.
Den Norske Opera kan notere seg for enda en suksess ved for førsten gangen å bringe oss Jules Massanets opera Werther, i regi av Sabine Hartmannshenn med nytenkende scenografi som fungerer, av Stefan Heinrichs og med Susana Mendozas kostymer, som i første akten er i meget friske farger, men i gammel stil. Kostymerne synes jeg ga hele produksjonen en friskhet, som i første akten, som er delvis lykkelig, i hvert fall til å begynne med, men som etter hvert blir mer og mer sørgelig, i hvert fall for Werther, Kjell Magnus Sandve og for Charlotte, Ingebjørg Kosmo.
Charlotte og Werther blir forelsket i hverandre, og Charlotte glemmer for et øyeblikk, at hun lovet sin mor på morens dødsleie å gifte seg med Albert, Espen Fegran, som hun ikke elsker.
Disse kostymene, som i en helt annen setting godt kunne ha passet på en Cirkusforestilling, men i denne sammensetning kun viser et dristig fargevalg, og slik det ser ut, delikate vakre stoffer. I tillegg god frisk lyssetting designet av Olaf Lundh.
I operaens andre del er kostymevalget og lyssetningen dempet, og dette er med å understreker den tragedie, som vi i bunn og grunn er tilskuere til, trass i den delikate vakre melodiøse musikken.
BARNA
Et viktig punkt i denne produksjonen er de seks barna i forestillingen, Ferdinand Bergstrøm, Joachim Sebastian Kjesbu, Sigmund Berg, Eiraa Huse Sjaastada, Mai Nesset Wæhle og Alexandra Sæves Rivertz, solister fra Den Norske Operas Barnekor, som synger, spiller og er 100% nærværende på, og i kor partier bak scenen.
De synger ut av full kraft, og er heldigvis ikke sjenerte, eller redde for å ha små soloroller. En stor honnør også til Barnekorets leder Kjetil Grøtting, som ved sitt nærvær og fremragende innstuderingsarbeide, sammen produksjonens mange dyktige repetitører, har gjort en fremragende jobb.
At operaen har fått sitt eget barnekor, har allerede gitt flere produksjoner et løft. I tillegg, i et lengre perspektiv, vil dette sikkert kunne medvirke til enda større rekruttering, til det spennende opera-operette sangeryrket, samt til den viktige delen av operasangeryrket, som ligger på den sceniske fremtoningen å gjøre, det å kunne, og å tørre å spille en rolle.
WERTHER- KJELL MAGNUS SANDVE
I tittelrollen, Werther hører vi Kjell Magnus Sandve i sin kanskje allerbeste rolle på lenge. Partiet, og rolletypen, ligger godt for ham og hans stemmetype. Den har mye og spille på, og Kjell Magnus Sandve får vist både sine uskyldige forelskede sider, samt hele sitt gode dramatiske spekter, som publikum kjenner og vet å sette pris på. Hans store arie: "Porqui me reveiller" (hvorfor ble jeg vekket), var glitrende fremført, dette klang stort og vakkert, selv om det store orkesterpartituret i blant gjorde et, heldigvis ikke vellykket forsøk, på å overdøve ham.
Dessverre er der ikke så mange prøver med orkester før en slik premiere, og hvem som helst sangere kan i blant risikere og få et uventet musisk brøl fra et stort orkester, under ledelse av en engasjert dirigent, som man ikke har vært helt forberedt på, eller har opplevd under prøver med klaver.
CHARLOTTE - INGEBJØRG KOSMO
Ingebjørg Kosmo briljerer og synger praktfullt som Charlotte. Ikke minst i den krevende andre delen, hvor hun ikke bare skal synge, men også forme og formidle den vanskelig splittede kjærlighets situasjonen, som hun befinner seg i, og hvor hun har begge de mannlige motspillerne til stede nesten hele tiden. Dette fungerer. vi tror på hennes vanskelige situasjon i denne sammansatte rollen.
ALBERT - ESPEN FEGRAN
Det er et gledelig gjensyn med Espen Fegran i rollen som Albert, som Charlotte må gifte seg med. Han synger vakkert, og i hans sterke sceniske nærvær, som spesielt i denne operaen, hvor han i andre akten er mye nærværende, som en dyster skygge, står og falder stemningen nesten på hans ro og utstråling, mens Charlotte og Werther synger. En flott menneskeskildring.
SOPHIE - HILDE HARALDSEN SVEEN
Hilde Haraldsen Sveen gleder og synger praktfull som Sophie, søsteren til Charlotte, som er oppriktig forelsket i Werther, og som i en liten perle av en scene, hvor hun hører Werther synge om sin kjærlighet, og som hun oppfatter er rettet mot henne, noe hun ettergvert blir klar over ikke er det. I denne scenen viser hun sitt store sceniske talent, i tillegg til at hun synger praktfullt.
HERREDSFOGDEN - MAGNE FREMMERLID
Magne Fremmerlid er flott som Herredsfogden, enslig pappa til alle barna innklusive Charlotte og Sophie, etter at hans kone døde. Han har en vakker bass, som kler rollen, og som han behandler og turnerer på det mest elegante.
Ole Jørgen Kristiansen, Arild Helleland er to gode bajasser, som sammen med, Helen Wanggaard og Tore Walmsnæss kompletterte scenebildene i sine forskjellige roller. Statist gruppen var nærværende og hadde sine klare rolletolkinger med små fine detaljer.
ORKESTRET
Den Norske Operas Orkester spilte strålende, jeg lurte på om det var blitt mye større enn det pleier, for her var der mye stor god klang, mange delikate soloer fra forskjellige solospillere og grupper, med konsertmester Ole Bøhn på plass som konsertmester. Som nevnt var kveldens dirigent Emmanuel Joel, som hadde en god og sikker hånd om det musikalske, og formidlet en god kontakt mellom sangerne og orkestret.
Henning Høholt, hoeholthus@c2i.net
For den interesserte operagjenger finnes det flere gode muligheter til å høre mere til Massanets opera Werther.
EMI har en nesten ny eksellent innspilling med Roberto Alagna i tittelrollen, og Angela Gheorghiu som Charlotte som kan anbefales på det varmeste. Antonio Pappano dirigerer.
7243 5 56820 2
ACCORD har en tilsvarende meget vakker innspilling, som imidlertid er mye eldre, helt fra 1964, men nyutgitt i 2003. Hvor vi opplever en vellsyngende Albert Lance i titelrollen, med Rita Gorr som sin Charlotte. En innspilling som også kan anbefales på det beste.
Jesus Etcheverry dirigerer.
472 917-2 LC