ELEMENTÆR GRAMMATIKK I DET INTERNASJONALE SPRÅKET IDO*

ELEMENTÆR

GRAMMATIKK

I DET

INTERNASJONALE SPRÅKET

IDO*

En konsis guide til dette praktiske internasjonale språket som er utarbeida av lingvister og vitenskapsmenn og som er tilgjengelig for alle som ønsker å kommunisere over språkbarrierer på en så enkel og økonomisk måte som mulig.

* Dette er en oversettelse av publikasjonen Basic Grammar of the International Language Ido, som er skrevet for et engelsktalende publikum. Jeg har prøvd å tilpasse teksten norske forhold. Oversetters anmerkning.

Innhold

1. Innledning

2. Grunnleggende grammatikk

3. Et lite utvalg av bøker på og om ido

4. Mer informasjon

5. La linguala barilo / Språkbarrieren

INNLEDNING

Det internasjonale språket ido er utarbeida av lingvister og vitenskapsmenn, blant dem filosofen og matematikeren Louis Couturat og filologen Otto Jespersen. Det er både et skrevet og et talt språk. Det er utprøvd i praktisk bruk gjennom korrespondanse og i hundrevis av bøker og blader. Det har også blitt brukt under feriesamlinger og på konferanser, hvor folk fra mange land har oppdaga at de er i stand til å diskutere et vidt spekter av saker direkte med hverandre.

Dette svært praktiske og enkle språket er virkelig bemerkelsesverdig. Likevel er det ikke allment kjent at det fins, noe som delvis skyldes skepsisen hos dem som finner det vanskelig å tro at noe slikt er mulig - og som er fast bestemt på å ikke la de forutinntatte meiningene sine rokke ved å la seg eksponere for beviser. Det faktum at ido har oppnådd så mye som det allerede har, er en hyllest til dem som nekta å la seg avskrekke av ropa om at "det ikke lar seg gjøre" eller "det vil ikke fungere". Hensikten med dette heftet er både å demonstrere (for dem med et åpent sinn) at ido er praktisk, og å hjelpe til med å spre kunnskap om språket.

De små ordlistene som kommer etter grammatikkdelen, er meint å inkludere de nyttigste og hyppigst forekommende orda. De er omfattende nok til at en kan oppnå svært brukbare kunnskaper i ido, kunnskaper som gjør en i stand til å forstå mange vanlige tekster og til å begynne å korrespondere på ido. Mer omfattende ordbøker (slik som de til L. H. Dyer) er ofte mer enn en nybegynner trenger, så det er å håpe at denne publikasjonen vil fylle behovet til engelsktalende (se over, overs. anm.) som vil å prøve å lære språket til en moderat pris.

GRUNNLEGGENDE GRAMMATIKK

Alfabetet

Alfabetet i ido er som i engelsk: abcdefghijklmnopqrstuvwxyz. Det inneholder derfor bare bokstaver som vanligvis er å finne (ofte sammen med andre) på tastaturer i de fleste land. Der er ingen aksentuerte bokstaver, så ido kan tastes inn og overføres mellom datamaskiner og programmer uten den minste vanskelighet.

Uttale

Vokalene a e i o u uttales omtrent som på italiensk og spansk, eller omtrent som følger: a som i far, e som i hete, i som i marine, o som i båt, u som i stol. Der er to diftonger: au, som uttales som i engelsk owl, og (i noen ord) eu, som uttales som e og u satt sammen.

Fordi der ikke er mange vokallyder, er nøyaktig uttale mindre avgjørende enn i språk med mange vokaler og diftonger og der distinksjonene er finere. I ido er nøyaktig uttale av hver vokal mindre viktig enn at hver vokal er lett gjenkjennelig.

De fleste konsonantene uttales som på engelsk. Men c uttales alltid som ts i blits, g uttales alltid som i gate, h er aldri stum, j er som på fransk og som s i engelsk pleasure (stemt sh-lyd), r skal alltid uttales (ikke som i hardt, verdt o.l. i enkelte norske dialekter), s er alltid ustemt (som på norsk), og x er som ks i ekspert. Sammensetningen ch uttales som i engelsk church, og sh som i engelsk ship, eller som i sk i skip i mange norske dialekter; qu uttales som i engelsk quick.

Trykk

Alle ord med mer enn en stavelse har trykk på nest siste stavelse, unntatt er infinitiver, der trykket ligger på siste stavelse. Eksempler: lIbro, sImpla, Apud, grAnda, pardOno, avErtas, mashIno, trovEbla. Alle infinitiver ender på stavelsen -ar, som altså har trykk: trovAr, parolAr, studiAr. I ord der den siste vokalen kommer rett etter en i eller en u, blir de to siste vokalene betrakta som én stavelse. For eksempel blir studias og linguo uttalt stUdias og lInguo.

Artikkel

Den bestemte artikkelen (som på norsk er etterstilt og en del av ordet: mannEN, husET, husENE – men foranstilt på mange andre språk; engelsk the) er la som i la ponto (brua) og la lagi (sjøene). Der er ingen ubestemt artikkel (norsk en, ei eller et), så navo betyr "skip" eller "et skip" avhengig av konteksten. I noen språk, f.eks. russisk, er der ingen artikkel i det hele tatt, så det at ido har beholdt én artikkel er et greit kompromiss mellom språk som norsk og engelsk, som begge har to artikler, og språk som ikke har noen. Ordet la forandrer seg aldri - i likhet med engelsk the - men i motsetning til de tilsvarende orda på fransk, tysk, italiensk, spansk og norsk. Der er heller ikke noe grammatisk kjønn i ido, så det er ikke nødvendig å lære at et ord er et hannkjønns-, hokjønns- eller intetkjønnsord.

Vokabular

Vokabularet i ido bygger på vokabularet i de største europeiske språka: engelsk, fransk, tysk, italiensk, russisk og spansk. I all hovedsak er hvert ord basert på så mange av disse språka som mulig, slik at mange ord i ido er gjenkjennelige for folk i mange land.

Tilhørighet til en bestemt ordklasse blir i de fleste tilfeller indikert ved hjelp av endelser, og dette gjør det lett å se strukturen i setningene. Rota til hvert ord (den delen som står igjen når en tar bort alle for- og etterstavelser) forandrer seg aldri. Noen ord, som preposisjoner, konjunksjoner og noen adverb, har ingen spesielle endinger. Eksempler: en = i, sur = på, se = hvis.

Substantiv

Substantiv ender i entall på -o: domo = hus; nubo = sky; libro = bok; ucelo = fugl; urbo = by.

Flertallsforma av substantiv dannes ved at en bytter ut endelsen o- med -i: domi = hus; libri = bøker; flori = blomster; repasti = måltider.

Adjektiv

Adjektiv ender på -a: bona = god; granda = stor; vera = sann; simpla = enkel; saja = klok; forta = sterk.

Komparativer og superlativer dannes ved hjelp av orda plu, min, maxim og minim. Eksempler: plu forta = sterkere; min forta = mindre sterk; maxim granda = størst; minim saja = minst klok.

Adverb

Adverb blir for det meste avleda av adjektiv ved at endelsen endres til -e: simple = enkelt, som i ganske enkelt; vere = sannelig, virkelig (som i virkelig interessant); bone = godt (å skrive godt); rapide = raskt. (Legg merke til at norsk har få egentlige adverb; for det meste bruker vi intetkjønnsforma av adjektivet).

Adjektivet blir ikke bøyd, noe det heller ikke blir på engelsk (til forskjell fra for eksempel norsk). Adjektivet kan stå enten før (som det vanligvis gjør på norsk) eller etter (som det vanligvis gjør på fransk) substantivet det står som utfylling til. Eksempler: reda floro eller floro reda, granda tablo eller tablo granda, nova libri eller libri nova, granda domi eller domi granda.

Verb og verbbøying

Verb ender i infinitiv på -ar: kantar = å synge; skribar = å skrive; vidar = å se; flugar = å fly.

Presens dannes ved å bytte ut endelsen -ar med -as: vidas = ser; lernas = lærer; trovas = finner.

Preteritum dannes ved hjelp av endelsen -is: vidis = så; kantis = sang; movis = flytta.

Futurum dannes ved hjelp av endelsen -os: vidos = skal/vil se; trovos = skal/vil finne.

Kondisjonalis dannes ved hjelp av endelsen -us: il venus se il povus = han ville komme hvis han kunne.

Imperativ dannes ved hjelp av endelsen -ez: venez! = kom!; irez! = gå!; ni irez = la oss gå.

Endelsen -anta svarer til norsk -ende (aktivt presens partisipp): fluganta uceli = flyvende fugler; persono skribanta letro = person skrivende brev (mer kurant norsk: person som skriver brev); kantanta puerino = syngende jente.

Bokstavene a, i og o, som brukes til å indikere henholdsvis presens, preteritum og futurum, som i endelsene as, is og os, gjenfinnes også i de aktive og passive partisippene. Endelsen -inta danner aktivt perfektum partisipp: fluginta uceli = fugler som har flydd; hundo dorminta = ei bikkje som har sovet.

Likeledes lager endelsen -onta aktivt framtidspartisipp: stono falonta = stein som skal falle; la puerino kantonta = jenta som skal (til å) synge.

Endelsen -ata danner passivt presens partisipp: letro skribata = et brev som blir skrevet; vorto kantata = et ord som blir sunget.

Den passive fortidsforma har endelsen -ita: letro skribita = et brev som er blitt skrevet; lavita vesti = klær som er blitt vaska; celita klefo = en gjømt nøkkel, en nøkkel som er blitt gjømt; libro perdita = ei bok som noen har mista.

Framtidsforma ender på -ota: letro skribota = et brev som skal skrives, som vil bli skrevet; la jetota bulo = ballen som vil bli kasta, som skal kastes (engelsk: the ball that is (yet) to be thrown).

Hjelpeverbet er bestandig ei form av verbet esar "å være".

Ni esas vidata = vi blir sett

Ni esas vidita = vi er blitt sett.

Ni vidis la kato = vi så katten eller vi har sett katten.

Ni esas trovota = vi kommer til å bli funnet, vil bli funnet.

Ni esis salvata da nia hundo = vi blei redda av bikkja vår.

Ni esis (ja) salvita = vi var blitt redda, vi var (allerede) redda.

Et aktivt verbal kan gjøres passivt ved å bruke suffikset -es- mellom rota og den påkrevde endelsen. For eksempel betyr vidas "ser", men videsas (vid-es-as) betyr "blir sett, ses". Så en alternativ, kortere, måte å si ni esas trovota på, er ni trovesos = vi vil bli funnet. Likeledes: ol trovesis = det blei funnet.

Suffikset -ab- brukes sammen med verb som et alternativ til likeverdige lengre former med -inta og opptrer sammen med en passende form av hjelpeverbet esar. Dette vises i følgende eksempler:

skribabis (skrib-ab-is) = esis skribinta = hadde skrevet ("førfortid"); vendabos (vend-ab-os) = esos vendinta = vil ha solgt ("førframtid"); vidabas (vid-ab-as) = esas vidinta = har sett ("førnåtid").

Pronomen

De viktigste personlige pronomena er:

me - jeg, meg

tu - du, deg (intim entallsform, som fransk og italiensk tu, tysk du)

vu - De, Dem (høflig entallsform)

ilu eller il - han

elu eller el - ho, hun, henne

olu eller ol - det, den

lu - han, ho eller det

ni - vi, oss

vi - dere (flertallsform av vu)

li - de (flertallsform av lu)

onu eller on - en, man

su - seg, seg sjøl

Legg merke til at me betyr både "jeg" og "meg", at tu betyr både "du" og "deg", osv. De fullstendige formene til il, el og ol er ilu, elu og olu, men kortformene brukes ofte. Lu er veldig nyttig i situasjoner hvor vi ellers ville være nødt til å si il od el "han eller ho", ettersom dette ordet dekker begge mulighetene. Det refleksive pronomenet su brukes når objektet er samme person eller ting som subjektet (som på norsk). Eksempel: el vidis su = ho så seg sjøl.

Eiendomspronomena dannes ved å legge endelsen -a til de personlige pronomena (til den fullstendige forma når det gjelder ilu, elu, olu). De viktigste er:

mea - min, mine

vua - din, dine (egentlig Deres)

ilua - hans

elua - hennes

olua - dens, dets

lua - hans, hennes, dens, dets

nia - vår, våre

via - deres (flertall av vua)

lia - deres ("dems")

onua - ens

sua - si, sin, sitt, sin egen, sitt eget

Eksempler:

ilu havas elua libro = han har boka hennes;

ol esas certe elua = det er heilt sikkert hennes;

nia kato e vua hundo esas en mea domo = vår katt og Deres hund er i huset mitt.

Avledning

Ethvert adjektiv kan gjøres om til et adverb ved å bytte ut endelsen -a med en -e. Likeledes kan det av ethvert verb lages et substantiv (med endelsen -o), som da angir handlinga. Eksempler: av vidar (å se) får vi vido = syn; av dankar (å takke) får vi danko = takking, takk; av promenar (å gå) får vi promeno = gåing, spasertur; av kurar (å løpe) får vi kuro = løping, løpetur.

Et adjektiv kan gjøres om til et substantiv ved hjelp av endelsen -o, betydningen av substantivet blir da noe eller noen som har den egenskapen adjektivet tilsier. Eksempler: av giganta (gigantisk) får vi giganto = gigant; av bela (skjønn) kan vi avlede belo = en skjønnhet.

Likeledes, av parolanta (snakkende) får vi parolanto = en som snakker (nå); av sequanta (følgende, som følger) kan vi avlede sequanto = en som følger (engelsk: follower); og fra employata ("ansatt", som i han blei ansatt) får vi employato = en ansatt.

Når et substantiv gis endelsen -a, får det resulterende adjektivet den samme betydningen som substantivet. Et par eksempler vil klargjøre dette. Av substantivet papero (papir) får vi adjektivet papera, som beskriver noe som er papir, slik som i papera chapelo = papirhatt, hatt av papir. Likeledes, av metalo (metall) får vi metala (av metall), slik som i metala taso = metallkopp.

Det er vanligere å lage adjektiv av substantiv ved å legge til et suffiks. Universalsuffikset for adjektivavledning er -al-, som plasseres mellom rota og adjektivendelsen -a. Eksempler: av naturo får vi naturala, og av pepero får vi paperala, som i paperala industrio = papirindustri (ikke "industri laget av papir", men "industri som har med papir å gjøre"). Likeledes kan vi av lego (lov) avlede legala = lovlig ("som har med lover å gjøre"), og fra manuo (hand) får vi manulala = manuell, hand-. Suffikset al kan også brukes sammen med verbrøtter, som i edukala = engelsk educational "som har med undervisning å gjøre" (av edukar "å undervise").

Et verb kan avledes av et adjektiv ved hjelp av et passende suffiks, f.eks. -ig-. Eksempler: Av mola (myk) får vi moligar = å gjøre myk, å myke; av intensa (intens) får vi intensigar = å intensivere; av varma (varm) får vi varmigar = å varme opp. Sammenlign dette med varmeskar = å bli varm. Legg merke til at det alltid må benyttes et suffiks - vi kan ikke si "varmar", et ord som ville være uklart (og ulogisk).

For å avlede et verb av et substantiv må en bruke et passende suffiks, alt etter hva verbet er meint å bety. I et internasjonalt språk er det essensielt å gjøre betydningen klar, siden forskjellige språk gir ulike betydninger (og noen ganger mer enn én betydning) til verb som er direkte avleda av substantiv. (Eksempel på norsk verb direkte avleda av substantiv: å steine.) Så med utgangspunkt i substantivet martelo (hammer) bruker vi suffikset -ag- (som indikerer handling) til å lage verbet martelagar = å hamre. Dette betyr også at vi kan gå videre og avlede ordet martelago = hamring. Likeledes kan vi ikke gjøre substantivet salo (salt) om til et verb bare ved å bytte ut substantivendelsen med en verbendelse (norsk: salt, å salte). Vi må isteden legge til et suffiks, for eksempel -iz- ("å legge noe til noe annet"), slik at vi får salizar = å tilsette salt.

Siden adverb kan lages av adjektiv, og adjektiv av substantiv, kan vi også lage adverb av substantiv. Eksempler: av hemo (heim) får vi heme (heime); av nokto (natt) kan vi lage nokte = om natta, om nettene, natterstid.

Avledning av en mengde ord fra ett rotord er en viktig del av språkets økonomi og fleksibilitet. Så fra rota skrib- (verbet skribar = å skrive) kan vi avlede skribo (skriving), skribado (vedvarende skriving), skribilo (skriveredskap), skribesos (skal skrives, vil bli skrevet), skribala ("som har med skriving å sjøre"), skribita (skrevet), skriburo (noe som er skrevet), osv.

Sammensatte ord

Sammensatte ord kan lages fritt. Det er det siste elementet i kombinasjonen som er viktigst når det gjelder å bestemme betydningen, mens det elementet som kommer først bare modifiserer betydningen. Eksempler: skrib-tablo betyr en type bord (et skrivebord), vapor-navo = dampbåt, vid-punto = synspunkt, kristal-klara = krystallklar, sub-mara = undersjøisk, amo-letro = kjærlighetsbrev, te-taso = tekopp, mar-salo = havsalt. Bruken av bindestrek er valgfri, men den gjør det lettere å se oppbygginga av sammensatte ord; formene vidpunto og vid-punto er heilt likeverdige. Bruken av bokstaven o mellom to substantiv som er satt sammen, er valgfri, men den er å anbefale der den gjør uttalen lettere. Så mar-salo og maro-salo er heilt likeverdige, og det er også vid-punto og vido-punto. Men letro-buxo er å foretrekke framfor "letr-buxo".

Engelsktalende bes legge merke til at substantiv ikke kan brukes uforandra som om de var adjektiv, slik det ofte gjøres på engelsk. Så sea salt må ikke oversettes med "maro salo", men må oversettes enten som ett ord, mar-salo eller maro-salo, eller ved å bruke adjektivet for "sea" (marala), marala salo, eller ved å bruke genitivspreposisjonen di, som i salo di maro. På samme måte heter "love letter" ikke "amo letro", men amo-letro.

Ordstilling

Ordstillinga ligner den i engelsk og norsk, med noen unntak. Adjektiv kan stå foran eller bak substantivet. Korte adjektiv står gjerne foran substantivet, lengre adjektiv står ofte bak, men dette er ikke obligatorisk. Adverb kan plasseres hvor som helst, bare meininga kommer tydelig fram.

Subjektet kommer vanligvis før det direkte objektet. Ved inversjon skal det direkte objektet markeres ved at bokstaven n blir lagt til. Eksempler: la hundo chasas la kato (bikkja jager katten), men la hundon chasas la kato (katten jager bikkja); la viro qua vidas el (mannen som ser henne), men la viro quan el vidas (mannen (som) hun ser).

Det indirekte objektet blir bestandig markert av en preposisjon. Eksempel: el donis la buxo ad il = ho ga boksen til han. Ikke oversett direkte den norske setningen ho ga han boksen - hvor der ikke er noen preposisjon til å skille det indirekte objektet fra det direkte.

Et utsagn gjøres om til et spørsmål ikke ved å forandre på ordstillinga, men ved å innlede setningen med ordet ka. Eksempel: la treno esis hike = toget var her, men ka la treno esis hike? = var toget her?

Av andre spørreord kan nevnes kande (når), quale (hvordan), ube (hvor) og quo (hva). Eksempel: Ube nun esas la treno? eller ube la treno esas nun? = hvor er toget nå?

Affikser (for- og etterstavelser)

Prefikser og suffikser er svært viktige og gir språket stor fleksibilitet. Her følger ei liste over de nyttigste. Noen av dem er i virkeligheten vanlige ord og kan derfor også brukes aleine (slik som ne = ikke), men de fleste er egentlige affikser og kan bare brukes som affikser, ikke som separate ord.

Prefikser

des- refererer til det motsatte: des-agreabla = ubehagelig; des-facila = vanskelig; des-avantajo = ulempe.

dis- refererer til separasjon: dis-ruptar = bryte fra hverandre, avbryte; dis-semar = å spre, strø (semar = å så).

ex- eks-, tidligere, fratrådt: ex-prezidanto; ex-oficiro.

mi- halv-, semi-, demi-: mi-horo = halvtime; mi-cirklo = halvsirkel.

mis- refererer til uriktig utført handling: mis-pronuncar = å uttale feil; mis-uzo = misbruk.

ne- u-, ikke-: ne-posibla = umulig; ne-populara = uopulær.

par- brukes sammen med verbrøtter for å få fram at handlinga er heilt gjennomført: par-lektar = å lese ut, lese grundig gjennom.

pre- pre-, før: pre-dicar = forutsi; pre-nomo = fornavn.

pseudo- pseudo-, uekte: pseudo-religioza = pseudoreligiøs.

retro- tilbake, bakover (brukes sammen med verbrøtter): retro-irar = gå tilbake, bakover; retro-tirar = å dra tilbake, bakover.

ri- refererer til repetisjon (brukes sammen med verbrøtter): ri-facar = gjøre om igjen; ri-elektar = gjenvelge, velge om igjen.

sen- -laus, uten: sen-denta = tannlaus; sen-avantaja = uten fortrinn.

stif- ste-: stif-matro = stemor.

vice- vise-, nest-, vara-, under-: vice-prezidanto = visepresident.

Suffikser

-ach- betegner dårligste kvalitet: kavalo = hest, kaval-acho = øk; infant-acho = uskikkelig unge; dom-acho = rønne.

-ad- betegner vedvarende eller stadig gjentatt handling (brukes sammen med verbrøtter): frapar = å slå, frap-adar = å slå gjentatte ganger eller til stadighet, frap-ado = vedvarende slåing; parolado = vedvarende snakking, en tale.

-ag- er rota i ordet ag-ar (å gjøre, å handle) og brukes sammen med substantiv (særlig redskaper) for å lage verb med betydningen å bruke redskapen: Av martelo (hammer) får vi martel-agar = å hamre.

-aj- 1. (sammen med adjektiv eller substantiv) refererer til noe som har den indikerte egenskapen eller som er laga av det indikerte materialet: bel-ajo = noe vakkert; metal-ajo = noe som er laga av metall; 2. (sammen med et transitivt eller halvtransitivt verb) refererer til objektet til handlinga: send-ajo = noe som blir sendt, forsendelse; drink-ajo = en drink; dic-ajo = noe som sies, et ordtak; 3. (sammen med et intransitivt verb) refererer til noe som handler slik som verbet tilsier: bril-ajo = noe som skinner; exist-ajo = noe som eksisterer.

-al- "som har å gjøre med, som er relatert til": nacion-ala = nasjonal; autun-ala = høstlig, som hører høsten til; naturala = naturlig; manu-ala = manuell, som er relatert til handa eller hendene.

-an- danner substantiv med betydning medlem, innbygger eller tilhenger: senat-ano = senator; klub-ano = klubbmedlem; vilaj-ano = landsbyboer; danner adjektiv (oftest av navn på land) med betydning av tilhørighet: japoni-ana = japansk; nederland-ana = nederlandsk; norvegi-ana = norsk.

-ar- refererer til en samling eller en gruppe av objekter eller vesener: hom-aro = menneskehet; libraro = bibliotek, boksamling; har-aro = hår; muton-aro = saueflokk.

-ari- refererer til objektet for en handling eller den som mottar noe: pag-ario = den som mottar betaling.

-atr- -aktig: metal-atra = metallisk, metallaktig; blu-atra = blåaktig.

-e- -farga, som har fargen av: or-ea = gullfarga; oranj-ea = oransje ("appelsin-farga").

-ebl- -bar: drink-ebla = drikkbar; lekt-ebla = lesbar, leselig; kred-ebla = mulig å tro på (engelsk credible).

-ed- innholdet av: pinch-edo = klype (som i ei klype salt); glas-edo = et glass (som i et glass vann), manu-edo = en handfull.

-eg- ekstremt, i stor grad, veldig stor, kjempe-: pluvegar = øse ned; pluvego = regnskur (kraftig regnbyge); rich-ega = svært rik; dom-ego = digert hus.

-em- tilbøyelig til, med hang til (brukes sammen med verbrøtter): labor-ema = arbeidsom; atak-ema = aggressiv; parol-ema = pratsom, snakkesalig.

-end- noe som skal gjøres eller som må gjøres: pag-enda = som må betales; problemo solv-enda = problem som må løses.

-er- person, eller av og til dyr eller ting, som gjør noe til vanlig, men ikke yrkesmessig (brukes sammen med verbrøtter): fum-ero = røyker; klim-ero = klatrer; rept-ero = reptil (reptar = å krype); kant-ero = sanger.

-eri- et foretak: distil-erio = destilleri; bak-erio = bakeri.

-es- refererer til en tilstand eller en egenskap (liksom rota i verbet esar "å være"): bel-eso = skjønnhet (det å være skjønn); infant-eso = barndom; malad-eso = sykdom.

-esk- å begynne å, å bli: dorm-eskar = å sovne ("begynne å sove"); rich-eskar = å bli rik; sid-eskar = å sette seg ned ("begynne å sitte").

-esm- ordenstall: un-esma = første; du-esma = andre.

-estr- sjef, overhode, mester-: urb-estro = borgermester; post-estro = postmester; nav-estro = kaptein (på skip).

-et- diminutiv: river-eto = ei lita elv; libreto = lita bok, hefte (engelsk booklet), pluv-etar = å yre; humid-eta = fuktig.

-ey- sted for noe eller der noe gjøres: kaval-eyo = stall; lav-eyo = vaskerom; koqu-eyo = kjøkken.

-id- avkom, etterkommer: Izrael-ido = israelitt.

-ier- (1) karakterisert av: kaval-iero = ridder, (2) et tre eller en plante som bærer den indikerte frukten e.l.: pom-iero = epletre; (3) en holder for noe: kandel-iero = lysestake.

-if- indikerer produksjon eller frambringelse av noe: sudor-ifar = å svette; martel-if-isto = en hammermaker.

-ig- å lage, gjøre (noe(n) til noe), forandre til: bel-igar = å forskjønne, å gjøre skjønn; petr-igar = å gjøre om til stein, forsteine (engelsk petrify); larj-igar = å gjøre brei, utvide; korektigar = å korrigere.

-il- refererer til instrument eller middel (brukes sammen med verbrøtter): bros-ilo = børste; pafi-ilo = skytevåpen; bar-ilo = barriere, hindring, gjerde; lud-ilo = leiketøy.

-im- fraksjon, -del: du-imo = halvdel, quar-imo = firedel.

-in- hokjønn: spoz-ino = kone; aktor-ino = kvinnelig skuespiller; kaval-ino = ei hoppe.

-ind- som fortjener å bli, verdig til: respekt-inda = respektabel; laud-inda = prisverdig.

-ism- refererer til et system, en doktrine eller ei tru: social-ismo = sosialisme; katolik-ismo = katolisisme; real-ismo = realisme.

-ist- refererer til en person som har et yrke: dent-isto = tannlege; kant-isto = profesjonell sanger; dessuten tilhenger av parti eller doktrine: elit-isto = elitist.

-iv- som er i stand til å, som kan gjøre noe (brukes sammen med verbrøtter): instrukt-iva = instruktiv, opplysende; konvink-iva = overbevisende.

-iz- å forsyne med eller tilsette, ha på: arm-izar = å bevæpne, kron-izar = å krone; butr-izar = å ha på smør, å tilsette smør.

-op- så mange av gangen: quar-ope = fire av gangen, fire sammen.

-opl- multiplisering: du-opla = dobbel; tri-opla = tredobbel, trippel.

-oz- full av, som inneholder: joy-oza = glad ("full av glede"), por-oza = porøs ("full av porer"), kuraj-oza = modig, engelsk courageous.

-ul- hannkjønn: spoz-ulo = ektemann, husbond; kat-ulo = hannkatt.

-ur- resultat eller produkt av ei handling (brukes sammen med verbrøtter): pikt-uro = bilde; skult-uro = skulptur; apert-uro = åpning.

-uy- beholder: violin-uyo = fiolinkasse; sigar-uyo = sigaretui.

-yun- ungt individ (om dyr): bov-yuno = kalv; kat-yuno = kattunge.

Bortfall av vokal

Bortfall av vokal er nyttig hovedsaklig i poesi, noe det fins mye av på ido. Den siste a’en i adjektiv kan utelates (f.eks. bon istedenfor bona; nacional istedenfor nacionala), og endelsen -as i presens kan utelates (f.eks. dank istedenfor dankas). Det hyppigst forekommende tilfellet i vanlige tekster er bruk av es istedenfor esas (er), siden dette ordet brukes ofte og fordi kortforma er mer bekvemmelig. (En del andre ord, f.eks. pronomen, har også kortformer som vist over og i ordlistene.)

Tall

Tall lages som vist i følgende eksempler: un, du, tri, quar, kin, sis, sep, ok, non, dek, dek-e-un (elleve), dek-e-du (tolv), dek-e-tri (tretten), dek-e-quar (fjorten) ... dek-e-non (nitten); duadek (tjue), duadek-e-un (tjueen), duadek-e-du (tjueto) ...; triadek (tretti) ... quaradek-e-kin (førtifem); ... cent (hundre), ... sepacent-e-duadek-e-sis (sju hundre og tjueseks); mil (tusen). Legg merke til at bokstaven a brukes til å binde sammen tall som er multiplisert med hverandre (som i duadek for "tjue", altså "to ganger ti") og at bokstaven e markerer addisjon.

ET LITE UTVALG AV BØKER PÅ OG OM IDO

Complete Manual of the Auxiliary Language Ido (Louis de Beaufront), 44 sider, forkorta ettertrykk.

Grammatikk-/referansebok, passer også for begynnere; ringbundet.

English-Ido Dictionary (L.H. Dyer), 392 sider.

Otto Jespersen, his work for an international auxiliary language; med Jespersen's "History of our

language" (Henry Jacob), 32 sider. På engelsk og ido.

Ido-Svensk Ordbok (Axel Rylander), 292 sider.

Svensk-Ido Ordbok (Axel Rylander), 693 sider.

Lexiko di Japoniana-Ido (Kuriyama Hitosi), 118 sider. Japansk-ido ordbok. Ei Ido-japansk ordbok er også tilgjengelig.

La Misterio di Valo Boscombe (Sir Arthur Conan Doyle), 28 sider. Oversatt av David Weston.

La Serchado (Andreas Juste), 177 sider. Ei morsom fortelling i form av et heltedikt i ti "sanger", skrevet på ido av en belgier med et sjeldent talent for poesi.

La Fabli dil Olda Korvo (A. Juste), 36 sider. Ei bok med korte dikt: "den gamle ravnens fabler".

Enoch Arden (Tennyson), 57 sider. Oversatt av Louis Pascau.

Evangelio da Santa Lukas, 90 sider. Evangeliet etter Lukas, oversatt av L. Kauling.

Esther (J. Racine), 52 sider, en tragedie oversatt av J. Guignon.

Antologio dil Idolinguo, Tomo I (274 sider) & Tomo II (275+89 sider). En antologi i to bind over originale og oversatte arbeider på ido av mange forfattere.

Progreso er bladet til den internasjonale ido-unionen (ULI).

Ido-Vivo utgis av International Language (Ido) Society of Great Britain (ILSGB), men bladet har også lesere i andre land.

Bøkene kan bestilles fra Book Service Manager i ILSGB (se nedenfor).

MER INFORMASJON

De som ønsker å støtte arbeidet med å spre ido inviteres til å bli med i deres nasjonale forening og/eller i Uniono por la Linguo Internaciona (ULI), og til å abonnere på en av de små publikasjonene som holder interesserte orientert om utviklinga. Mer informasjon kan fås fra følgende forening, eller fra lignende foreninger eller representanter i andre land.

The International Language (Ido) Society of Great Britain

Hon. Secretary & Treasurer (som tar imot abonnementsbestillinger og forespørsler om medlemsskap):

David Weston, 24 Nunn Street, Leek, Staffs. ST13 8EA.

Book Service Manager (som har lister over publikasjoner og priser, og som også gir opplysninger om abonnementer):

Terry Minty, 44 Woodville Road, Cathays, Cardiff CF2 4EB.

Det finnes (mai 2000) ingen norsk avdeling av ULI eller norske representanter for ULI. Oversetteren av denne teksten kan nås på k.s.salvesen@hfstud.uio.no.

LA LINGUA BARILO

SPRÅKBARRIEREN

La diverseso di lingui en la mondo kontributas multe a la kultura richeso dil homaro. Ol prizentas, tamen, obstaklo a kompreno inter populi.

Det språklige mangfoldet i verden bidrar mye til menneskehetens kulturelle rikdom. Den presenterer likevel ei hindring for forståelse mellom folkegrupper.

Sen perdar la avantajo di multa nacionala lingui, ni povas transirar la rezultanta barili per internaciona linguo qua es rezervata por uzo nur kande personi havas nula altra komuna moyeno di komuniko.

Uten å miste fordelene ved å ha mange nasjonale språk, kan vi bryte gjennom de resulterende barrierene ved hjelp av et internasjonalt språk som er reservert for bruk bare når folk ikke har noe annet felles kommunikasjonsmiddel.

Di multa propozi por tala linguo, la maxim praktikala es ta selektita da la Delegaciono por la Adopto di Auxiliara Linguo Internaciona e developita dum multa yari de laboro.

Av mange forslag til et slikt språk, er det mest praktiske det som er valgt ut av Delegasjonen for Antagelse av et Internasjonalt Hjelpespråk og utvikla gjennom mange års arbeid.

La bazala detali di ca remarkinda linguo (Ido) es trovebla en ca libreto. Anke inkluzita es du mikra vortari.

De grunnleggende detaljene til dette bemerkelsesverdige språket (Ido) er å finne i dette heftet. Inkludert er også to små ordlister.

La lektanto es invitata unesme nur ganar la savo necesa por komprenar ca linguo. Balde vu deskovros la plezuro di rapida progreso e forsan vu volos korespondar kun ulu en altra lando. Ni savas ke Ido funcionas. Nun vu povas probar ol.

Leseren inviteres først til bare å tilegne seg den nødvendige kunnskapen for å forstå dette språket. Snart vil du oppdage gleden av rask progresjon, og kanskje får du lyst til å korrespondere med noen i et annet land. Vi vet at ido fungerer. Nå kan du prøve det.

Ido es klefo qua apertas la pordo a plu vasta mondo.

Ido er en nøkkel som åpner døra til en videre verden.

Elementær ido-engelsk ordliste

Klikk her for IDO-ENGLISH VOCABULARY

Elementær engelsk-ido ordliste

Klikk her for ENGLISH-IDO VOCABULARY

Svært elementær informasjon om grammatikk og vokabular i ido finner du i artikkelen

HOW IDO WORKS.

Tilbake til ULIs hovedside: MAIN PAGE

HVORDAN IDO FUNGERER