Av Henning H?holt
Operasesongen startet i str?lende italiensk operastil p? Youngstorget allerede en uke f?r Den Norske Opera ?pner sine d?rer for sesongens f?rste forestilling, med bes?k av Vest Norsk Opera fra Bergen i Puccinis siste opera, Turandot.
Flott scenografisk l?sning med effektiv og funksjonell lysdesign.
I denne produksjonen har Opera Vest ledelse nesten helt belaget seg p? utenlandske samarbeidspartnere. Regien er lagt i h?nderne p? Bal?cz Kovalik fra Budapest, som sammen med Dirk Hofakers scenografi og kostymer, en stor bred flott sceneoppstilling, som ga sangerne mye bevegelsesmuligheter, og takket v?re Thomas M?rkers lysdesign ga oss en velfungerende forestilling, som godt illuderte og formidlet forestillingens historie, og skiftet karakter og varme etter behov, omenn noen sikkert hadde gledet seg over en liten tekstemaskin. Alt dette ble holdt sikkert og f?lsomt sammen av Opera Vests operasjef Anne Randine ?verby som dirigent.
Turandot og Kalaf
Man hadde lagt opp til to sett sangere i hovedrollene som Turandot og Kalaf. P? s?ndagens forestilling opplevde vi to fremragende sangere, h.h.v. bulgarske Wesela Zlateva og den argentinske tenoren Juan Tarpinian, begge bar godt i sensommer natten, sang vakkert, og hadde stor gjennomslagskraft n?r dette trengtes og hadde stor, god utstr?ling.
Liu og Timur
Caterina Cellia Costea og Theodore Coresi tolket disse to rollene sikkert, og vakkert, likeledes gledet Ping, Pang Pong, sunget av Pietro Masi, Francesco Giannelli og Guilano Di Filippo oss. Originalt og morsomt var det at de opptr?dte i badet?y underveis, ellers ble jeg lidt forvirret av deres skifting mellom dress, kinesiske drakter og badebenkl?r og k?per.
Norsk Mandarin og Keiser
Endelig var der gitt mulighet for to norske sangere, den fremragende barytonen Rolf Nykmark som Mandarinen og Rune Thelen som keiseren til ? vise de norske fargene p? scenen, for?vrig i originale kostymer fra Peking operaen. De gjorde dette bra, og det var en gled ? h?re dem begge.
Koret
Koret fungerte godt. I f?rste akten synes jeg at det var lidt vaklende, men i b?de andre og tredje akten var voksenkoret helt p? topp. Barnekoret var s?te ? se p?, men svakere musikalsk, det virket iblant som der kun var 4-5 der turde synge midt i koret, og de andre kun mumlet. Dette er altid vanskeligt, men om barn f?r den rette inspirasjonen og blir fulgt opp, da pleier de ? elske ? synge, slik at dette kan man sikkert inspirere dem til ved en senere anledning. Orkestret klang flott.
Opplevelsen av regien
I innledningen var jeg usikker p? hva regiss?ren mente med at hele koret kom p? scenen med solbriller, og det jeg opplevet som blindestokker, jeg forsto ikke hva man ville frem til. Heldigis var der e hjelpsom sj?l som i pausen fors?kte ? forklare meg dette med et par versjoner, som hver i s?r virket ok. Den ene var at folket blindt f?lger keiseren. Den andre var at befolkningen i Kinablir blindet av aTurandots isnende kulde, noe som for?vrig ble understreget av lyssetningen p? hennes spennende kostymedesign. Deri er der ogs? en spennende detalje. Isprinsessens hjerte blir tilslutt smeltet av kj?rlighet til Kalaf. I siste scene kan befolkningen ta av seg solbrillene og nyte ? se kj?rligheten.
Totalt sett en meget bra forestilling.
- Imidlertid s? virker det lidt merkelig at et norsk operaselskap med, s? vidt jeg vet, hovedsakelig norske ?konomiske midler benytter midlene til nesten utelukkende ? engasjere utenlandske sangere, samt personale for?vrig. Selvom man da sikkert vil anf?re at man p? denne m?ten vil strekke budsjettet lengere og ogs? tilf?re det lokal milj?et ny inspirasjon, som jeg for?vrig synes er positivt, da p?f?rer man ogs? produksjonen store ekstra kostnader ved lang kostbar transport, di?t og ekstra overnatning, slik at jeg sp?r meg selv om ikke vindingen g?r opp i spindingen. Videre s? f?ler jeg, at i et trangt arbeidsmarked for operasangere i Norge og Norden for?vrig, da burde man kanskje ha kunnet komme frem til en mer blandet l?sning, slik at man hadde unng?tt en slik kritikk.
Youngstorget som operaarena
Youngstorget er en utmerket arena for slike operaforestillinger, og det ligger helt i tr?d med Oslo Kommunes opprinnelig intensjoner med oppgraderingen av Youngstorget p? midten av 90 tallet ? benytte torget til den slags arrangementer. Imidlertid b?r man ved slike arrangementer fremover fors?ke ? f? til et samarbeide med de omkringliggende restauranter, dette gjelder b?de servering i pausen. I Seven-Eleven butikken p? hj?rnet var betjeningen alt for treg, til ? betjene s? stort et publikum i de to 15 minutters pauser, hvor der kunne ha lagt en stor omsetning. I tillegg til at p?lsedisken var udelikat, rotet og med ketchup, l?k, og alt mulig annet s?lt utover gulvet.
En restaurant skilte seg merkbart negativt ut, med alt for h?y ukultivert diskotek musikk, slik at restauranten i stedet for ? lure publikum til g? dit etter forestillingen, opparbeidet en aversjon mot restauranten, og publikum i stedet gikk andre plasser.
En sterk og profesjonell torgadministrasjon, slik man hadde tidligere, kunne sikkert ha hjulpet med til dette, men med den n?v?rende amat?r torg administrasjon, som, s? vidt jeg vet, ikke har peiling p? slike typer kunstnerisk samarbeide, er dette antagelig ikke mulig. I hvert fall var dette under all kritikk i denne anledning. Det er s?rgelig at Oslo Kommune f?rst investerer 42 millioner kroner i en fullstendig opprustning av Youngstorget, og derp? ikke f?lger denne investeringen opp med en sterk kompetent faglig administrasjon. Det er tross alt skatteborgernes penger dette dreier seg om.
Videre hadde en bedre avskjerming rundt plassen gjort at ikke fullt s? mange gratispassasjerer kunne nyte forestillingen rundt omkring. Imidlertid hadde man da mistet den muligheten til ? bruke de omkringliggende bygninger som kulisser, slik man kunne n?.
Henning H?holt,
H?HOLTHUS, hoeholthus@c2i.netus@c2i.net
