Tilbake til Morten Svendsens hjemmeside
Tilbake til Occidental-siden


Eksempel på Occidental. Utdrag av Ric Bergers nekrolog over Edgar de Wahl i Cosmoglotta, oktober 1948. Med norsk oversettelse.


(occidental)

Morte de E. de Wahl

(norsk)

E. de Wahls død

Nor venerat Mastre ha morit in Tallinn, in li età de 81 annus, in li sanatorium Seewald, u il hat refugiat se in li comensa del guerre, pos li destruction de su dom.Vår høyaktede Mester har dødd i Tallinn, i en alder av 81 år, i sanatoriet Seewald, der han hadde søkt tilflukt i begynnelsen av krigen, etter at huset hans var ødelagt.
Ti trist nova atinget nos indirectmen, e con un retarde de 6 mensus, pro li situation politic actual quel divide nor Europa in du partes hostil. Li carte (...), transmisset de Sarajevo a nor colaborator, Sr Dr Pollog, ne permisse alcun dubità pri ti morte.Denne triste nyheten nådde oss indirekte, og med 6 måneders forsinkelse, p.g.a. den nåværende politiske situasjonen som deler vårt Europa i to fiendlige deler. Kortet, sendt fra Sarajevo til vår medarbeider, Hr. Dr. Pollog, tillater ikke noen tvil om dette dødsfallet.
Durante 60 annus E. de Wahl, professor in li gimnasie de Reval, ha consacrat su tot forties, su cordie, su scientie al car afere del lingue international, sin jama reciver alcun recompensa. In contrari, su fine esset infinitmen trist. Il es un del infelici victimes del horribel ultim guerre.Gjennom 60 år har E. de Wahl, lærer ved gymnaset i Reval (Tallinn), viet alle sine krefter, sitt hjerte, sin kunnskap til det internasjonale språks kjære sak, uten noen gang å ha fått noen belønning. Tvertimot, hans endelikt var uendelig trist. Han er en av de ulykkelige ofre for den skrekkelige, siste krig.
E nu, li ver tragedie comensat por il, e pos li guerre! Omni lettres, paccas, printates quel il provat inviar a extrania, omni lettres quel on inviat le, anc registrat, esset interceptet, sin que on posse saver u de qui. Un sol vez, just ante un annu, un lettre de il venit a Chapelle, questionante li Centrale "pro quo it nequande responde al lettres de Tallinn!"Og nå begynte den virkelige tragedien for ham, etter krigen! Alle brev, pakker, trykksaker som han forsøkte å sende til utlandet, alle brev man sendte ham, også registrerte, ble beslaglagt, uten at en kan vite hvor eller av hvem. En eneste gang, for akkurat et år siden, kom det et brev fra ham til Chapelle, spørrende Sentralen "hvorfor den aldri svarte på brevene fra Tallinn!"
Esque forsan li titules de Occidental e Occidental-Union, printat sur nor lettres, avigilat li suspection de su gardatores? On ne deve obliviar que li nomine de Occidental esset selectet in 1922, quande it havet absolut null politic signification.Kanskje titlene Occidental og Occidental-Unionen, trykket på brevene våre, vekket misstanken hos vokterne hans? Man må ikke glemme at navnet Occidental ble valgt i 1922, da det absolutt ikke hadde noen politisk betydning ("Occidental" betyr "vestlig").
Sur ti carta on posse constatar que li posta de Tallinn, quel esset incapabil transmisser li corespondentie, in revancha cuida indicar li hora e mem li minutes de su morte!På dette kortet kan man konstatere at posten i Tallinn, som ikke var i stand til å fremsende korrespondansen, som hevn sørger for å indikere timen og selv minuttene for hans død!

(Kortet det snakkes om, kom tilbake til Sarajevo - i det nøytrale Jugoslavia - med melding om at mottakeren var død. "Estland" var strøket over og erstattet med S.S.S.R. og det var føyet til for hånd, på russisk: "Wahl døde 9. mars 48 kl. 0615".)

Den språklige arven etter Edgar de Wahl ble ført videre i Interlingua, som ble offentliggjort i 1951 etter mange års arbeid. De Wahl, som de siste årene av sitt liv var avskåret fra kontakt med utlandet, fikk aldri vite om dette. Her første avsnitt av nekrologen i interlingua-oversettelse:

Nostre venerate Maestro ha morite in Tallinn, in le etate de 81 annos, in le sanatorio Seewald, ubi ille se habeva refugiate in le comencio del guerra, post le destruction de su casa.

1