|
Arne Ekeland. Flukt.
Kurererne og flyktningerutene
Etterhvert som Gestapo økte terroren innså NKP nødvendigheten av å opprette et kurernett og et flyktningeapparat. Det gjaldt å holde forbindelser
mellom partiets sentralledelse og distriktene, til Sverige og Murmansk-området.
Hovedkurer i Oslo-området var kontordamen Brynhild Strøm, som ble arrestert i 1942 og mishandlet til døde. Den viktigste kureren til Sverige, ble Leif Myrmæl, som hadde ansvaret for kontakten med Sveriges kommunistiske parti og Sovjets legasjon i Stockholm. Det var ofte ansatte i post, jernbane og andre kommunikasjonstjenester som ble med i kurerarbeidet. Hvor utbredt dette viktige arbeidet var og detaljer om dette, har vi tatt med i distriktsavsnittene i denne boka.
I "Arbeiderbevegelsens historie." B. 5, heter det:
Like viktig som sambandet var flyktningeapparatet, bygd opp i 1942. I prinsippet var det forbudt for partimedlemmer å reise til Sverige uten ledelsens samtykke. Likevel ble behovet for et eget flyktningeapparat stort, særlig fra Oslo-området. Leder i Oslo ble billakkerer Gunnar Fjeldstad, etterfulgt av forsikringsmannen Rolf Thure Andersen. Først disponerte kommunistene to ruter, henholdsvis over Finnskogen og Trøgstad. I 1943 kom en ny rute over Rømskog i Høland, som snart ble hovedruten. Flyktningearbeidet aktiviserte mange mennesker, fra folk som lagde falske reisepapirer og skaffet dekkbosteder, mat og klær, til sjåfører, jernbanekonduktører og endelig grenseloser som førte flyktningene det siste skrittet over grensen. En hovedorganisator var pølsemakeren Sigurd Sigurdssønn.
Enkelte steder disponerte også distriktspartiene flyktningetransport. I Vestfold disponerte for eksempel apparatet fra høsten 1944 to mindre snekker. I Trøndelag gikk det ruter over Meråker, Selbu, Røros og Stjørna, som var organisert i samarbeid med andre motstandsgrupper. NKPs flyktningeapparat ble bygd for å betjene partiets egne folk. Men andre kom til å utgjøre flertallet av brukerne. Det ble samarbeidet både med Milorg og den sivile motstandsbevegelse. Ifølge Ragnar Ulsteins bok om flyktningetrafikken ble apparatet "i hovudsak eit seviceapparat for desse organisasjonane".
"Til gjengjeld mottok kommunistene regelmessig økonomisk støtte"
En kjent Ap- mann som i 1945 begynte å trakassere NKPere, ble i Friheten
minnet om at det var NKPs flyktningeapparat som hadde klart å frakte ham levende unna tyskerne og over til Sverige under krigen. Wilhelm Münter Rolfsen som ei tid var "eksportsjef" i Milorgs flyktningeapparat, skriver i sin bok "Usynlige veier" i 1946:
Like etter han hadde begynt som eksportsjef, fikk an kontakt med kommunistene,
som dengang eksporterte flyktninger i stor stil til Sverige. Kommunistene hadde allerede tidlig under krigen blitt illegale. De flyttet fra koner og barn og arbeidet fra sine dekkadresser under falske navn. Etterhvert gikk også¨Milorg over til dette systemet. I 1943 arbeidet Milorgs, Sivorgs og kommunistenes eksportsjefer daglig sammen. På forskjellige gatehjørner i oslo møttes de til konferanser en eller to ganger om dagen.
Eksportsjefene meddelte hvilke ruter som var klare ti å gå de nærmeste dagene, og de fordelte flyktningene på rutene. Den ene dagen gikk kommunistenes folk på Milorgs ruter, og neste dag kunne det være motsatt. Eksportsjefen regner med at det i hans funksjonstid kunne ha vært 2500 gatemøter"
Det er antatt at over 45 000 nordmenn rømte til Sverige under krigen av ulike årsaker. Av de som ble pågrepet, ble 52 henrettet eller døde i fangenskap,
og 44 omkom underveis. Av losene falt 5 i skuddveksling, 8 ble henrettet og 16 døde i fangenskap, Av øvrige folk som deltok i "eksportsentralene", ble 8 henrettet og 46 skutt ved arrestasjonen elller døde i fangenskap.
Stein Brurås, som var 17 år da hans far ble skutt som los på NKP-ruta, og som selv måtte overta farens losjobb, sier noe resignert i
et
intervju at av de 1400 hans far og han reddet over til Sverige, er det en eneste en som har latt høre fra seg og som har takket.
Kurererne og flyktningerutene - S. 110-111
I: Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945 /
Birger Bakken, Reidar T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. -
[Moss] : Informasjonsforlaget, 1998. - 251 s. : ill. -
ISBN 82-994859-0-8
bakover
innholdslista
forover
|