|
||||||
|
Partiets motstandsarbeid under okkupasjonen. Nkp i Trøndelag satset tidlig. Trondheim ble okkupert allerede i morgentimene 9. april 1940, og var i noen uker isolert fra resten av landet. Flere av kommunistene dro til de frie områder i Norge for å kjempe i de norske styrkene. Kommunistenes arkiver ble sikret. Det var stor kontakt mellom aktive kommunister og andre organisasjoner, og det ble en tverrpolitisk organisering av motstand gjennom studieringer. Samarbeidet mellom NKP, NKU, NGU, AIF og AUF kom til å forme motstanden. De illegale aviser kom og ble spredt. Det ble kontakt med militære grupper. Særlig trøndelagsområdet ble utsatt for farlig infiltrasjon av Rinnan-bandens negative kontakter, som førte til opprullinger og store ofre for det illegale apparat. Falstad ble den mest beryktede konsentrasjonsleir i Norge. Det var et radikalt element i trøndersk arbeiderbevegelse fra midten av 30-årene og fram mot krigsutbruddet. Foruten i NKP og NKU organiserte den radikale delen av arbeiderungdommen seg i NGU (Norsk godtemplar ungdom), AIF (Arbeidernes idrettsforbund) og i AUF. Utviklingen fram til krigsutbruddet kom til å vise at det var stor politisk motstand mellom den radikale arbeiderungdommen og det etablerte Arbeiderpartiet, som nå hadde fått ansvar for den borgerlige stat. Gjennom kriseforliket med det konservative og tidvis det brunstripete Bondepartiet hadde DNA kunnet danne regjering med Johan Nygaardsvold som statsminister. Og gjennom sin justisminister Trygve Lie gjorde denne regjering det straffbart å la seg verve til kamp mot de spanske fascistene som hadde reist seg mot folkefrontregjeringen. Dette var en regjering som ble boikottet av Folkeforbundets demokratiske stater - bortsett fra Sovjetunionen. Det var flere Trønderske arbeidergutter som meldte seg for de Internasjonale brigader. De som ikke hadde falt i kamp i Spania var nå tilbake i Norge etter Francos seier. Disse ungdommene - sammen med andre - kom også til å trosse Arbeiderpartiets frenetiske angrep på kommunistene da krigen brøt ut mellom Finland og Sovjetunionen. Brei ungdomsfront Trygve Bratteli blei sendt til Trondheim da denne krigen brøt ut. Han forsøkte å få partimedlemmene til nærmest å avlegge en lojalitets- erklæring til Finland, noe mange reagerte mot. Ikke minst medlemmer av AUF. Moderpartiet gikk så langt at Vestkanten AUL ble ekskludert av AUF. Medlemmene av laget kom til å fortsette samarbeidet med NKU gjennom studiearbeidet. Dette ble ledet av NKPeren Alfred Warnes. Sommeren 1940 begynte dette laget også med salg av Klassekampen, som den gang var NKUs hovedorgan. (Må ikke forveksles med dagens "Klassekampen" som ikke utgis av, eller har noen tilknytning til Norges Kommunistiske Parti). Gjennom dette organet appellerte Arvid Falkmo fra AUL-laget om enhet med den kommunistiske ungdommen. Dette samarbeidet fikk form av felles organiserte studiesirkler, og ble også et ledd i den illegale organiseringen av motstandskampen som etter hvert vokste fram. Som et resultat av dette ble også AUF den organisasjonen som avga flest medlemmer til NKP under krigen. Således ble teknikerelev Eli Aanjesen, som tidligere var leder for Trondheim AUL leder av NKPs kvinneapparat. Arne Johansen, som tidligere var formann i Vestkanten AUL i Trondheim, ble i 1942 politisk leder av Trøndelag distrikt av NKP og også medlem av Sentralkomiteen. Også andre organisasjoner samarbeidet med kommunistene i Trøndelag; f eks. AIF og NGU. NKP-medlemmene hadde i 30-årene god kontakt med AIF, mange var også medlemmer. Kommunisten Odd W. Jacobsen var studieleder i Sør-Trøndelag arbeideridrettskrets fra 1938. Som NKU-er satt han også i NKPs distriktsstyre. I sportsklubben Ørnulf Les her.og her I Trondheim ble det i mai 1940 gjort forberedelser til illegal organisering. Det ble gjort vedtak om å organisere klubbens virksomhet i illegale former, og dessuten fjerne klubbens eiendeler slik at ikke nazistene skulle få tak i dem. Flere grupper oppsto spontant i aprildagene, men det var Vestkanten AUL som var drivkraften i å koordinere arbeidet. Ørnulfgruppa var en studiesirkel i idrettsklubben . Den var ledet av Alfred Warnes, og gikk over til illegal virksomhet etter 9. april. Tyske ubåter i Trondheim. Godtemplarungdommen (NGU) var den tredje organisasjonen som NKPere var en del av, og som også ble utgangspunkt for viktige motstandsinitiativ. Trøndelagsavdelingen av NGU blei i 1940 ledet av Harald Rusten, som var medlem av NKP i Trondheim og Trondheim kommunistiske ungdomslag. Forøvrig satt kommunistene Carsten Wærdahl, Reidar Wærdahl, Øistein Johnsen og Oscar Øwre i dette styret. Oscar Øvres beretning om fangengskapet i NN. Leir. Les her. Da disse kommunistene kom tilbake til det sivile liv etter kapitulasjonen, var de blant dem som organiserte den illegale motstanden. NKP i Trøndelag ble ved krigshandlingene etter 9. april isolert fra den sentrale ledelsen, og partiet måtte ta egne initiativ.Noe av det første man gjorde, var å fjerne arkivet til partiet og avisa Ny Tid. Partiet kontaktet også de andre organisasjonene de samarbeidet med og oppfordret til det samme. Da NKP og partiorganene ble forbudt 16.08.1940, ble flere ledende kommunister innbrakt til forhør. Husundersøkelser ble foretatt, og marxistisk litteratur ble beslaglagt. Arbeiderens kontor i Trondheim ble besatt av tyske soldater. Også andre steder i Trøndelag slo tyskerne til mot kommunistene. I Verdal ble husene til ledende kommunister omringet av tyske soldater kl 05.00 en morgen. Det ble foretatt husundersøkelser og beslag av partiets eiendeler. Tyskerne lette også etter våpen hos Verdal-kommunistene. Etter forbudet forsøkte de ledende kameratene i Trondheim å holde partiet sammen gjennom gruppevirksomhet. Dessuten ble det knyttet kontakter med ulike arbeidsplasser. I Verdal organiserte kommunistene fra høsten 1940 illegale grupper med tre mann i hver. Formennene i disse gruppene utgjorde det illegale partistyret. Gjennom kurer ble forbindelsen knyttet til de sentrale organer i NKP/NKU i Oslo. Høsten 1940 var Lars Nordbø i Trondheim, og Jette Danielsen var i kontakt med NKU i 1940. Ettersommeren 1940 ble det gjennom Wærnes og medlemmer i Vestkanten AUL knyttet kontakt med Ole B. Garberg og andre i Selbu Arbeiderparti. Også andre DNA-medlemmer som var i opposisjon under Finlandskrigen, ble kontaktet.Disse ble trukket med i det illegale arbeidet. De ulike gruppene som kommunistene utviklet i 1940, ble nødvendige i det illegale avisarbeidet, i etteretningsarbeidet, i arbeidet med å samle inn penger til etterlatte etter arrestasjoner, i flyktningtransporten, og ikke minst i den militære motstandsbevegelsen. Under organiseringen av denne kom den tette forbindelsen mellom de forskjellige arbeiderorganisasjonene til å få stor betydning. Werdahlsgruppa nøt godt av NGUs kontakter. Øistein Johnsen, som hadde vært reisesekretær i NGU før krigen, gav navn på NGU-kontakter til Harald Rusten. Disse ble brukt der NKP eller NKU ikke hadde kontakter. Kontakten til jernbanen i Trondheim var spesielt viktig. Jernbaneverkstedet ble en spredningssentral for illegale aviser. Wærdahlsgruppa stensilerte de første illegale avisene i september 1940 på Siemens i Trondheim, hvor Carsten Wærdahl var arkivar. Den tverrpolitiske organiseringen som kommunistene fikk i stand, var et kraftig svar på den politikken som borgerskapet i samarbeid med DNA førte for å kriminalisere og isolere NKP fra høsten 1939. Under Finlandskrigen, som ble avsluttet mindre enn en måned før okkupasjonen av Norge, ble Sovjetunionen utpekt som den store fare for norsk selvstendighet. NKP og NKU i Trøndelag ble som ellers i landet, utsatt for sterkt press og hets fra borgerlig hold og Arbeiderpartiet. Adresseavisen i Trondheim krevde forbud mot NKP i desember 1939. Den gang var redaktøren av Ny tid, Jørgen Vogt, medlem av Trondheim bystyre og formannskap. Jørgen Vogt nøt stor respekt i byens arbeiderbevegelse. DNA forsøkte å kjøpe ham for 7500 kroner pr. år hvis han gikk over til partiet. Emil Løvlien og Jørgen Vogt. Men Jørgen Vogt var ikke til salgs. Høsten 1939 sto kommunistene i fare for å bli isolert. Men man klarte å opprettholde kontakten med den radikale delen av AUF, NGU og AIK. Denne venstrebevegelsen, hvor kommunistene utgjorde en solid kjerne, markerte seg ved et antikrigsmøte 12. mars 1940. Talere var formannen i NKU, Arne Gauslå og Ole Garberg, formann i Selbu
arbeiderparti. Dette møtet samlet 600 mennesker.
" Vi ble rullet opp av Rinnan, som under falskt navn sommeren 1941 henvendte seg til en av organisasjonens medlemmer og tilbød hjelp. Han skaffet blant annet et brukbart stensilapparat og deltok både i arbeidet med framstillingen og spredningen av illegale skrifter. Herunder fikk han etter hvert greie på navnene på en rekke aktive i organisasjonen. Som leder av den sentrale gruppen, fikk jeg rapport om hans medarbeide og innkalte ham til et møte, men han kom ikke, Dagen etter - 9.oktober 1941 - ble det så foretatt massearrestasjoner av organisasjonens medlemmer. Jeg ble også arrestert og satt i tysk fangenskap til frigjøringen. Tyskerne brukte betegnelsen "Jørgen Vogt-saken" på den virksomheten jeg hadde vært med på, dvs. hele organisasjonens virksomhet. På det tidspunkt vi ble arrestert, var det ennå ikke opprettet noenSS-Gericht Nord. Dokumentene i saken ble sendt til Hamburg og kom aldri tilbake, fikk jeg opplyst av en tysk Gestapomann. Derfor ble det ingen rettssak, men de fleste som ble arrestert ved opprullingen, ble sittende i tysk fangenskap til krigens slutt.Vogt ble sittende på Vollan kretsfengsel i Trondheim. Deretter havnet han i den verste konsentrasjonsleiren i Norge, Falstad.Siste året satt han på Grini. Distriktspartiet var allerede reorganisert da sentralstyremedlemmet Thorleif Andresen fra Oslo kom til Trondheim. Til reorganiseringa hadde vi god hjelp av J.B. Johansen fra Malm. Styret besto da av: Arne Johansen, som ble politisk leder, Thingstad organisatorisk leder og Arne Lund militær leder, videre Arvid Austad, Hjalmar S. Nilsen, J.B. Johansen, Else Jagtøyen, Melhus, John Eggen, Ler og Torvald Størseth. J.B.Johansen fra Malm, medlem og reorganisator av distriktspartiets styre etter den første arrestasjonsbølgen. Partigrupper ble nå bygd ut over hele Trøndelag. Partiet hadde også kontakter utenom disse gruppene. På denne tiden var medlemstallet ca. 200. Men våren 1943 ble Thingstad arrestert, og han og åtte andre kommunister ble henrettet. Carsten Wærdahl ble nå ny distriktsleder i Trøndelag NKP. Nå ble det lagt planer om å likvidere Rinnan. Men også denne gang var det Rinnan som slo til. Wærdahl og Arne Johansen ble tatt sammen med fem andre. Alle ble dømt til døden. Etter dette var distriktspartiet i Trøndelag knust. Det var bare spredte grupper igjen uten noen organisatorisk makt.Slik var stort sett stillingen fram til krigens slutt. Den siste ferd Forfatteren Per Hansson har skrevet ei bok om den dypt kristne personligheten Peder Morset, som var blitt dømt til døden og skulle henrettes sammen med de 10 dødsdømte kommunistene fra Wærdahlsgruppa. De siste dagene før avrettinga beskriver Per Hansson slik: " På samme tid ble ti andre trøndere i Vollan-fengslet dømt fra livet. |