"På de fleste områder avsløres det frie markedets elendighet. Ikke på ett av de oven-nevnte områdene har markedsøkonomien kommet folk flest til gode". Elendighetens marked. De fleste media reagerer med overraskelse over de høye strømprisene. Det serveres analyser og forsøk på forklaringer på lederplass og i kommentarer. Harald Ø. Reppesgaard, NKP i Midt-Norge. Adresseavisen var prisverdig tidlig ute og stilte spørsmålet om kraftprodusentene har evne til å sikre strømforsyning til vanlige folk og om prisdannelsen av samme. På lederplass har dette, vanligvis meget markedsliberalistiske organet, ofte krevd mer styring av kraftproduksjonen. Dagbladets mer "venstrevridde" holdning er at denne forvirrede diskusjonen som i utgangspunktet er svært konkret, nemlig strømregningen, er avslørende for markedet. Først og fremst fordi vi ser at liberalisering og markedsstyring ikke sikrer velferden. Fellesansvaret brytes ned. I overgangen fra offentlig styring til utvidet, fritt marked ofres vanlige menneskers behov for trygghet og sikkerhet. Fellesansvaret brytes ned til individuelle problemer som den enkelte må slite og streve med. Strøm som for bare 10 år siden var det norske folks fellesgode er tatt fra dem av politikere og økonomer og overlatt til profitører og spekulanter: "Markedskreftene.". Få av de store mediene har tatt et oppgjør med selve rota til ondet: det løsslupne, selvstyrte, frie markedet, som aldri har hatt - eller kommer til å ha - enkeltmenneskers behov i fokus, men egen fortjeneste. Overrasket? "Sådan er kapitalismen", sang arbeiderklassen for en generasjon siden. Debatten om strømprisene er bare ett eksempel på hva som skjer når vi fraskriver oss muligheten til offentlig styring på avgjørende fellesskapsområder. I de første etterkrigstiår var det en selvfølge at stat, fylke, kommune hadde et definert ansvar for post, teletjenester, energi, sosial boligbygging, skole/undervisning, helse- og sosialtjenester m.m. Med et AP som gradvis forlot fellesskapstanken og viljen til samfunnsstyring i 80-årene, har det borgerlige partier fått det de har kjempet for. Mest mulig armslag for kapitalinteressene og markedskreftene i den tro at denne "frie Konkurransen" skulle gi bedre og billigere varer og tjenester. Utviklingenhar vist noe annet. I slaggskyggen av disse kreftenes spil har de rike blitt rikere og "Fattigdoms-Norge" flere og fattigere. "På de fleste områder avsløres det frie markedets elendighet. Ikke på ett av de ovennevnte områdene har markedsøkonomien kommet folk flest til gode." Sammenlignet med kapitalismens høyborg - EU, ligger vi etter på mange områder. Vi har høyere rente, lengre ventekøer til sykehus, dårligere undervisningstilbud, byer forslummes. Selv innenfor EU har man en langt sterkere politisk styring på en rekke områder som angår fellesskapet enn i Norge. Der er underlig at Adresseavisen, som leter etter svar, ikke tar konsekvensen av riktige standpunkter. Tvert om. Den liker ikke sykdommen, men vil ikke fjerne årsaken. Den mener at det ikke vil være riktig med noe styring av kraftmarkedet som vi gjorde før 1991, for eksempel gjennom en prisregulering. Et tiltak som ville være et begrenset inngrep i markedets elendighet. Det er som å si at jeg ønsker bare å være litt gravid, men ikke helt. De mener videre , som økonomer innen energibransjen, at systemet har "fungert" i en lang rekke år. Dette er ikke riktig. Helt siden energiloven ble endret i 1991 til fordel for markeskreftene og fritt fram for ubegrenset krafteksport til spotmarkedet, har strømprisene for folk flest bare økt. Den er økt med vel 500%. Det er ikke nytt at folk har måttet ty til sosialhjelp for å betale strømregningene. Hva har da fungert? Til fordel for hvem? Det er oppløftende å se at folk ikke lenger tror på mytene om "det frie marked" og dets fortreffelighet for fellesskapet. Leserinnlegg i avisene er sunne signaler og "Standpunkts" undersøkelse i NRK TV 1 den 07.01.03 det samme, som viste at 85% av seerne krever statlig styring med kraftprisene og energipolitikken mot markedstilhengernes 4%. Norges Kommunistiske Parti og avisa Friheten, har i alle år advart mot denne utviklingen. Vi er for en sterk offentlig styring av helt grunnleggende varer og tjenester fellesskapet trenger. Så kan markedet gjerne styre bilproduksjon, kosmetikkbransjen, musikkbransjen m.m. som vi tross alt kan leve uten.