Kvotehandel med CO2 er umoralsk Av Kjell Moen I juli 2001 gikk 184 land som var samlet til konferanse i Bonn sammen om regler for å iverksette Kyotoavtalen som ble inngått i 1997. Dette var et stort fremskritt for det globale miljøvernarbeidet til tross for at USA som står for 25% av verdens utslipp av CO2, ikke var blant de 184. Norge har i følge Kyotoavtalen lov til å øke sitt utslipp av CO2 med 1% i forhold til 1990 nivå i perioden 2008-20012. Men Kyotoavtalens godkjennelse av kvotehandel åpner for at Norge med avtalen i hånden kan øke sine utslipp med betraktelig mer. Kvotehandelen tillater at land som ikke selv når sin målsetning kan kjøpe utslippskvoter fra land som har redusert utslippene mer enn det man var forpliktet til. Derfor var daværende statsminister Jens Stoltenberg raskt ute etter møtet i Bonn med å erklære at dette ga klarsignalet for Norge til å starte byggingen av gasskraftverk. Etter Sovjetunionens oppløsning og de følgende det fikk med økonomisk nedgang, sosial nød, og avvikling av næringsvirksomhet i hele østeuropa, vil et land som Russland etter katastrofen som rammet landet aldri klare å nå det utslippsnivå av CO2 de hadde i 1990 innen 2010 selv om de anstrengte seg aldri så mye for å gjøre det, og vil dermed ha enorme mengder CO2 kvoter å selge til bl.a. Norge. Kvotehandelen vil gi rikere land en mulighet til å fortsette sin stadig økende produksjon, samtidig som den vil hindre fattigere land til å ha økt vekst. Fattige land vil komme i en tvangssituasjon der de kan komme til å må velge kortsiktig gevinst ved kvotesalg på bekostning av landets fremtidige muligheter til næringsutvikling og industrireisning. Dermed er kvotehandelen i sitt vesen umoralsk og Norges Kommunistiske Ungdomsforbund mener at Norge bør avstå fra å utnytte dette urettferdige systemet. 1999-2000 Kjell Moen, nestleder i NKUs sentralstyre og styremedlem i NKP Midt-Norge.