Lihaugen
Reinert Torgeirson


E' minst han best ifra min barndoms dager
der opp han stig frå bryggå, steil og bratt,
med stein og ur og knaus, så bar og mager,
e' husker hvert et kråp og hver en knatt

Dei gamle husa står der i ei klynge,
og der bor vi som hører haugen til.
I vinterstormen hører vi det synge
i gissent treverk som et orgelspill.

Her opp på haugen er vår leikestue,
der tumler vi oss i en vilter hop
i sprang og dans henover torv og tue.
Hør, luften fylles utav glade rop!

Fra haugen tar vi veien bakom fjellet,
på Aksla blir det streiftog hit og dit,
der kom det ofte førend dagen hellet
til harde strider mellom rød og hvit.

I Sprøytehuset stjålent inn vi titter
og mange rare ting vi skimte kan
I Tårnet veit vi Ola Vaktmann sitter
og speider søvnig over by og land.

midt opp på haugen kan du på de gamle
og tatoverte benker puste ut.
Her pleier fiskerne i flokk seg samle
ei fristund for å få seg en disput.

Sjå, for et utsyn over heile byen,
utover havn og fjord og øy og skjær,
med kvite seil som tegner seg mot skyen,
med larm fra motor i fra fjern og nær.

Det kommer båter inn fra sildefiske,
en damper ser vi inn mot byen snu,
vi skuer ut mot Valderhaug og Giske
og ser det bryte over skjær og flu.

Du gamle haug, du skinner i mitt minne
i sol og ruskevær, i sorg og fest,
når heim til barndomstida e' vil finne,
hos deg, vår gamle haug, e' støtt er gjest.


Lihaugen / av R.T.
S. 88-90 i:
Ålesund og Sunnmøre i dikt og sang / i utvalg ved Reinert Torgeirson.
- Ålesund : [Reinert Torgeirson], 1944 (Ålesund: Alb.Gjørtz).- 171 s. :(kart)

oppslag i Nasjonalbibliografien
lokalisering gjennom BIBSYS
bare delvis analysert gjennom Diktregistret / Deichmanske folkebibliotek

1