Det følgende stykket er tatt fra skattekammeret på live org. Vi kommer til å fylle ut dette etterhvert med egene ideer.
Har du ikke
opplevd det mange ganger? Dere er en gjeng som skal dra sammen
på laiv, og så dukker etterhvert spørsmålet opp: "Hvem
ordner maten?" eller "Hvordan ordner vi maten?"
Ingen har lyst, og resultatet blir litt sånn tilfeldig, og kan
gjerne ende opp som ganske triste greier. Dette kompendiet er et
forsøk på å forebygge klassiske feil folk gjør når de skal
lage og forberede laiv-mat, samt gi endel tips om hva som er
lurt.
Naturlig nok blir det lagt mest vekt på historisk mat á la
vikingtid/middelalder/fantasy.
Kapittel 1
Penger og planlegging
Bestem dere for hvor mye penger dere skal bruke på maten. Det
blir billigere jo flere dere er, men samtidig stilles det store
krav til forberedelser og utstyr.
Noen liker å bruke mye penger på laivmat, men andre synes ikke
det er så viktig. Det er uansett viktig at dere er noenlunde
samstemt på forhånd. Man kan leve aldeles utmerket på laiv for
30 kroner dagen hvis man er en del mennesker, men mange vil nok
synes det er litt kjedelig uten slike dyrere ting som
kjøtt/fisk, fløte, spekemat o.l.
Hvor mye mat trenger så et menneske på en live? I teorien
ingenting. Et menneske lever helt fint uten mat i en uke, selv
med et høyt aktivitetsnivå. Så nei, du trenger ikke mat, men
det blir en veldig utrivelig laiv av det.
Mat har tre viktige funksjoner for en spiller ut over det rent
stemningsmessige som ofte kan være det viktigste for spillere.
Disse funksjonene er (de mest opplagte, men minst viktige
først):
· Vomfyll for at spillerene ikke skal plages av sult og dermed gå og syte hele laiven, til egen og andres irritasjon.
· Kalorier til skrotten. De fleste går ned et par kilo på
laiv, og selv om forfatterne og en del nære venner kan ha godt
av det, gjelder ikke dette alle. Særlig folk som vokser og folk
som ikke er helt friske skal være forsiktige med å sulte seg.
· Mat er faktisk vår viktigste vannkilde. Ikke bare er det mye
vann i for eks. grønnsaker (opptil 80-90%), men kroppen bryter
mat ned til karbondioksyd og nettopp vann. Et voksent menneske
svetter, pisser, og puster ut noe slik som 4 liter vann om dagen
(6 liter om du sliter hardt, er på live for eks.) og vær
ærlig: Drikker DU 4 liter om dagen? Vann er og blir et eget
kapittel på laiv. Mange har sagt mye om å drikke nok vann, så
vi skal ikke bruke tid på dette i et kompendium viet mat, bare
gi et lite tips: Når urinen begynner å bli så gul at du ser
det lett på strålen, da drikker du for lite. Dette er ikke et
absolutt mål, men en kjekk tommelfingerregel.
På live trenger en spiller det vi kaller sikringskost, det vil
si et kosthold som holder deg godt i stand til å takle og
utføre det du skal på liven. For å holde en mann på beina en
dag trengs:
Frokost
Alternativ I
· en neve havregryn
· 20 g syltetøy e.l.
Alternativ II
· 70 g brød (3 til 4 brødskiver)
· 20 g smør
· 50 g ost/pølse
Alternativ III
· 100 g bacon
· to egg
Formiddagsmat
· et flak flatbrød
· 20 g smør
· 70 g fenalår/spekepølse
Middag.
· 150 g kjøtt
· 200 g kål eller potet
· 150 g gulrøtter
· 150 g purre, løk, rødbeter o.l.
· ca 1/2 liter vann (maten om det er stuing)
Eple til dessert.
Dette er et enkelt utgangspunkt. For å finne ut hvor mye mat en
gruppe trenger er det bare å gange opp med antall personer og
antall dager. Så kan man begynne å bytte for eks. gullrøtter
med kål eller løk med erter, alt etter hva man vil spise på
laiven.
Erfaring fra f. eks. Ravns sommerlaiv 1997 viser at en matgruppe
på ti personer spiser fortreffelig for 60 kroner dagen pr.
person.
Kapittel 2
Innkjøp.
Planlegg innkjøpene i god tid. Sørg for å ha mye bedre tid enn
du tror du trenger. Det beste er å være to personer med en bil
som kan kjøre rundt til ulike butikker. Innkjøpene bør gjøres
dagen før avreise eller på selve avreisedagen hvis det er
mulig. Pass på at dere har et sted å oppbevare matvarene over
natten. Fryseboks er viktig hvis man f. eks. har kjøpt
frossenfisk.
Et mål er å få maten billig. Det generelle tipset her som i
alle sammenhenger er å kutte fordyrende distribusjonsledd.
Kjøper du poteten rett fra bonden betaler du halvparten av hva
du betaler i butikken. Det er ikke noe problem å få mat billig,
men det kan være en del jobb. Derfor er det viktig å
prioritere. Det er typisk mye lurere å bruke to timer på å få
billig kjøtt enn å få billige grønnsaker, siden grønnsaker
er billige uansett. Et lite, advarende ord her: Det hender at
billig mat er billig ikke fordi man har hoppet over et par
distribusjonsledd, men fordi den er dårlig.
Billig og godt kjøtt kan man skaffe fra Gilde. Har man flaks
(som forfatteren) kjenner man noen som jobber i Gilde. Disse kan
gjøre innkjøp til internpris, et sted mellom halve og en tredel
av prisen i vanlige butikker. De har melkeprodukter også.
Kapittel 3
Holdbarhet.
Siden det er forholdsvis usaklig med Electrolux Kjøl/Frys på de
fleste typer laiv bør det sies en hel del om holdbarhet.
· Fersk fisk holder seg _en_ dag. Skal dere spise fisk på
laiven, så spis den på dag én. Det beste er å kjøpe en eller
annen variant av frossenfisk (fortrinnsvis hel fisk) som tas ut
av fryseren så tett opp til avreise som mulig. Den holder seg da
over natten, og passer fint til middag på dag én. En frysebag
kan øke holdbarheten til to dager, men ser usaklig ut. Et tips
er å la den stå på arrangørenes rom, der ser det jævlig ut
uansett.
· Hvor lenge ferskt kjøtt holder seg avhenger av
kjøttype.Svinekjøtt holder seg en, kansje to dager i
sommervarmen. Storfekjøtt kan holde seg i to dager uten
problemer. Fårekjøtt holder seg i tre, kansje fire dager om det
får henge kjølig, men det blir lett harskt.
· Fjærkre tenderer til å holde seg noe lenger enn rødt
kjøtt, og kan ofte spises på dag tre. Særlig hvis den var
frossen ved avreise.
· Melkeprodukter kan faktisk holde seg en stund. Familien vår
på sommerlaiven til Ravn i 1997 fylte en stor leirkrukke med
helmelk på dag én, og den holdt seg faktisk i fire dager før
den skilte seg brått. Dette til tross for meget varmt vær.
Rømme skal jo være sur, så den er man forholdsvis trygg på.
Den blir neppe uegnet til typiske rømme-retter i løpet av en
standard stor-laiv på 5 dager. Det samme tror jeg gjelder
yoghurt og créme fraiche, men dette er uprøvd. Ost holder i
ukesvis, men tørker lett ut. Pakk dem i et vokset tøystykke.
· Grønnsaker holder seg mer enn lenge nok, og er følgelig
glimrende laivmat. De fleste grønnsaker er dønn saklige,
dekorative og skaper stemning ved sitt blotte nærvær. Det samme
gjelder egg.
· Tørrmat er ikke noe problem, men sørg for at den forblir
tørr. Et fett tips er å henge det opp oppunder taket i
huset/hytta. Hvis man lager en en pose i lett tøy å ha maten i,
bli den ikke full av skitt og støv og døde fluer.
· Mat som er behandlet i form av røking/speking/tørking etc.
holder seg lenger enn ferskmat og vil neppe bli dårlig i løpet
av en laiv. Jeg nevner i fleng bacon, røkt pølse, spekepølse,
fenalår et cetera ad nauseum. Spekemat er en gjenganger på
laiv, og ikke uten grunn. Bacon er ikke så mye brukt, men holder
seg så bra at det kan brukes gjennom hele laiven. Glimrende til
å få slappfisker opp av senga/køya/soveposen/fellene om
morgenen. Røyking er ikke umulig å gjøre selv, mer om dette
senere.
· All mat som er kokt eller stekt holder seg pr. def. lenger enn
ferskmat. Dette fører til at begrepet "restemat" får
en ny og dypere betydning for oss laivere. Bruk rester fra dag to
i maten på dag tre, og du slipper å bekymre deg om holdbarhet.
De som vil benytte seg av dette til fulle, kan ofre all variasjon
og koke 30 kilo fårikål på dag én, og derved ha mat hele
laiven og i tillegg til å spare masse tid man ellers kan bruke
til pervoplotting.
Holdbarheten kan økes i opptil en dag ved å grave en skikkelig
jordkjeller. Sett to mann til å grave et digert høl i bakken
på 1/2 x 1/2 meter med forholdsvis flat bunn. Det er viktig at
man skjærer ut torva med andakt og følelse, slik at den kan
legges oppå som lokk. Hullet bør være hvertfall 60 cm dypt.
Kjelleren kan med fordel graves skrått innover i en haug hvis
det er mulighet for det, men den bør ligge et sted hvor det er
skygge så lenge som mulig. Husk også å spørre en eller annen
grunneier/IL/SL før dere graver.
Kjelleren fungerer etter følgende glimrende prinsipp: Så lenge
torva som ligger oppå er fuktig, så holder kjelleren seg kald.
Akkurat som når vi svetter. Bare noen sørger for å kaste litt
vann på av og til, så gjør det ikke noe om sola steiker på
kjelleren.Snarere tvert imot, faktisk. Det er dog uhyre viktig å
ikke få jord på kjøttvarene. I jord finnes en bakterie som
produserer giftstoffet botulisme. Dette stoffet vil sette deg ut
av spill ikke bare for laiven, men for livet. KJØTTMAT I
JORDKJELLERE MÅ DERFOR PAKKES GODT INN, HVIS IKKE RISIKERER DU
Å DREPE BÅDE DEG SELV OG VENNENE DINE.
Husk også at selv om kjellern kanskje er litt unna og ikke alle
kikker oppi til stadighet, så _skal_ all mat oppi være saklig
pakket inn. Mer om dette senere.
Hvis det er mulig å få noen (snille IL'er) til å handle på
nærmeste sjappe i løpet av laiven, er ens lykke gjort.
Ingenting er som å se lillebror komme hjem fra en jakttur i
skogen med en entrecôte i beltet, særlig ikke etter fire dager
med havregrøt. Men husk: Emballasjen skal _vekk_vekk_vekk_. På
samme måte gjør det seg med en tur "på setra".
Spilleren med bil som "drar på jakt" er intet ukjent
fenomen, men en bil er ikke nødvendigvis en forutsetning. Har
man tilhold i nærheten av et sted med fryser økes mengden av
muligheter drastisk. Hva med å kjøpe to-tre frosne kidd
(smågeiter, de ser innmari kule ut) og legge i en fryser som kan
taes ut og tines av den bolde jeger? Dette forusetter at en
spiller er villig til å ofre noen timer på dagen til
matforberedelser, på den annen side skjer det ofte fint lite på
formiddagen på live.
Det er naturligvis også en mulighet å skaffe ferskmat på
"gamlemåten", dvs. å dra på jakt. Dette krever
naturligvis jaktlisens, egnet redskap (børse, krok, garn e.l.),
tålmodighet og jaktterreng. Uansett er dette risikabelt og man
risikerer å leve på grønnsakssuppe. En løsning er å ta med
levende dyr. Høns og kaniner er både lovlig og lett å slakte
for hvermann, men større dyr krever slakterløyve. Har man flaks
er det kansje noen av spillerene på laiven som har det. Det
skader ikke å sjekke (på forhånd!). Mye penger kan spares på
den måten. Et lammeslakt kan fint gi mat til 40-50 personer.
Vær dog oppmerksom på at ikke alle spillere setter like stor
pris på en slik grad av realisme på laiv, og får pressen nyss
om uforsvarlig slakting blir det satanistoppslag i alle
riksdekkende aviser.
Levende sjømat er et triks for å slippe unna fisks lave
holdbarhet. Selv om det er vanskelig å få en trekilos laks til
å leve i en vannbøtte, finnes det andre alternativer.
Blåskjell holder seg fint et par dager i kaldt vann. Er man i
nærheten av kysten kan man jo bare la dem ligge i havet. Pass
dog på algeoppblomstring. Sjekk med Statens Folkehelse om skjell
i området er spiselige! Krabbe tar ingen skade av å stå kaldt
i en bøtte med litt kaldt vann i bunnen, men mange vil nok
reagere på å se en levende krabbe bli sluppet oppi en gryte
fosskokende vann, selv om det faktisk er den mest effektive
måten å drepe dem på. Ål kan også klare seg helt fint i ei
fuktig, kald bøtte, og den kan slaktes på vanlig måte. Husk at
ål har litt slitsomme krampetrekninger og kan være vanskelig å
håndtere for en person som ikke er vant å hanskes med kniv.
Kapittel 4
Hvordan gjøre selve maten til en del av laiven?
Mat er en av de helt store stemningsskaperne på en laiv. De
fleste har vel opplevd å sitte sammen med en stor laivfamilie og
få mat fra en stor gryte på bordet. Ikke bare skaper det en
fantastisk fin stemning, men det styrker samholdet på en måte
som ingen plott eller bakgrunner kan gjøre. På samme måte er
det ingenting som ødelegger i en så effektivt som et dårlig
matopplegg.
Når man skal bestemme seg for et matopplegg bør man ta i
betraktning den rollen man har fått. Her er noen tips for
forskjellige roller:
· Bonde
Er man bonde på en historisk middelalderlaiv blir det mye
stuinger og graut. Kansje slår man til med rømmegrøt en
middag. Husk at poteter ikke dukket opp før i renessansen. Det
er virkelig stemningsskapende (om ikke helt hygienisk) å ha en
stor gryte midt på bordet som alle spiser direkte av.
· Fisker
Frokost som hos bonden, men sjømat resten av dagen. Kokt ørret,
lettsaltet uer, boknafisk (ramsalt sei, holder seg i ukevis), mat
basert på tørrfisk etc. Å ha så mye fiskemat forutsetter en
del planlegging. Et tips er å variere med for eks. blåskjell.
· Soldat
Tjukk suppe eller sodd. Det typiske soldatmåltidet består i å
stå i kø og få utdelt to sleiver i matskåla av kokken. Folk
som skal bære mye rustning trenger solide måltider. Mat av
typen ertesuppe, fårikål og ragu gjør susen. Samtidig kan en
dyktig offiser få sine soldater til å gjøre underverker (for
eks faktisk stå på vakt om natta) ved å sørge for at
soldatene får en kopp varm buljong, gløgg eller krydret, varm
vin (alkoholfri hvis det er en alkoholfri laiv) på vakt.
· Pilgrim
Tynn velling, brød og mye bordbønn.
· Adel og geistlige
Stekt kylling, måltider med flere retter, druer til dessert, og
brød alltid stående framme etc. Det er feil å tro at adelen i
middelalderen satt med hvite hansker og spiste (de sølte faktisk
mer enn bøndene, de hadde jo råd til det), men de spiste
definitivt bedre mat enn sine undersåtter. Å lage skikkelig
adelsmat på en laiv krever at noen er villige til å slave over
kjelene mesteparten av dagen, og det krever et godt kjøkken. En
grei måte å feike dette på kan være å lage en del av maten
på forhånd, f. eks. stekte kyllinger. De er gode kalde også.
Bare et så enkelt triks som å ha en drueklase og et glass vin
stående kan gjøre hele forskjellen.
Hvis man er av den typen som synes det er kult at jegerene
faktisk kommer med en biff i beltet, er den enda mye kulere når
vedkommende kommer med et helt dyr over skulderen. Selv om gris
og sau er noe i største laget for et slikt stunt (en fullvoksen
gris veier noe i underkant av 150 kilo, selv i oppgjort
tilstand). Men det finnes en hel del mindre dyr. Her er det noen
små tips:
· Kaniner
Fåes ofte kjøpt på landet. De fleste velassorterte
kjøttbutikker kan skaffe dem hvis man bestiller i forveien. En
kanin eller to dinglende etter bakbeina fra spydet er det
ultimate jaktbyttet!
· Kidd
Hele kidd føres som regulær mat i en del innvandrerbutikker.
Sjekk på forhånd! Kidd egner seg utmerket til å grilles hele
på bål, og de tar MYE kortere tid å steke enn lam.
· Spegris
Spegris er små grisunger (30-40 cm) og en delikatesse! Spegris
kan være litt vansklig å få tak i, men et slakteri kan kanskje
hjelpe deg. Husk at grisekjøtt har begrenset holdbarhet!
· Lam
Hele lam på grillen har vært et triks benyttet i Oslomiljøene
for å lage fest på laiv i mange år. At et par staute karer
kommer med lammet mellom seg på en stokk er et syn! Hele lam
egner seg dog kun for store fester, og de trenger 8 (!) timer
over bålet for å bli spiselige.
· Uribbet fjærkre
Nest etter kanin er fugl det ultimate jaktbyttet. Å ribbe en
fugl er enkelt, men det blir fryktelig mye fjær av det. Fugl som
ikke er gjort opp har begrenset holdbarhet!
· Hel fisk
Hel fisk, selv oppgjort fisk gjør seg ordentlig godt. Det gamle
fiskertrikset med å komme med fisken tredd på en V-pinne
gjennom gjellelokkene tar seg flott ut.
Kapittel 5
Gryter og annet utstyr
Rundbunnede gryter
Trefot
Regulerbart gryteheng (krok)
Takke (Guds gave til laivkokken)
Rist
Bål/ildsted
Stormkjøkken
Propanapparat
Ved- eller kullovn
Kokegrop