Da alvene for
første gang bega seg ut i Evig havet, så var en av de første
landene de fant, en øy tykt belagt av tåke, de kalte den
Brimba; som betyr Tåkenes øy på dems språk. En gruppe med
alver valgte å sette opp en koloni her, så forlot flåten dem
for å plukke dem opp om en hundre års tid. Men årene gikk og
ingen kom for å plukke dem, det de ikke viste var at demon
kongen Drackhnor hadde satt igang sitt første angrep; og alle
nedskrivinger om hvor de var hadde blitt brent, og til slutt ble
kolonistene glemt.
Tilsutt gikk det opp for dem att ingen ville komme for å hente
dem, i sin overbevisning trodde de at de hadde blitt forlatt.
Etterhvert som tiden gikk ble de forandret i utseende på grunn
av dette tåke dekte landet. Huden ble blekere på grunn av
mangelen på sollys, øynene ble rødlige og ga dem et bedre syn
til å se gjennom tåken og ørene ble lengere for å høre
lydene i tåken bedre. Håret dems ble hvitt, svart, grått og
sølvfarget. Og de lærte seg evnen å tåke binde, for Brimbas
tåke var ikke bare en vanelig tåke, men en magisk tåke.
Mørke alvene lærte seg reskt hvordan de kunne utnytte tåkens
makt til å utføre dems ønsker. De laget et eket rike inne i
tåken hvor andre ikke kunne dra, men mange steder på øya så
var tåken ikke sterk nok og en vei mellom to verdener ble
åpnet. Denne verdenen ble kalt for Nasafarate, eller skygge
landet som det betyr. De som beveger seg i dette landet kan se
skyggene av andre som beveger seg i vår verden, høre det de
trenger, se de de trenger. Men det er fremdeles bare skygger i en
grå verden, og virkeligheten deler seg.
Mørke alvene bygde opp ett nytt system bestående av kaster, tre
forskjellige kaster: arbeider kasten, kriger kasten og den
relgiøse kasten. Ledende medlemmer av hver kaste dannet det grå
råd, bestående av tre medlemmer fra hver kaste, de ni. Denne
nye måten å leve på var helt annerledes enn de hadde vært
vant med, og viste seg å være mer effektivt, noe som igjen
gjorde mørke alvene, mer dystre og følelse løse, men ikke
misforstå meg, de har fremdeles følelser; men en mørke alvs
følelser er meget kraftige: hvis en mørke alv forelsker seg
blir begjæret hans/hennes så kraftig at hvis det ikke blir
gjengjeldt kan det faktisk drepe vedkommende, derfor er mørke
alvene ganske harde på utsiden.
Da folkene fra det gamle landet kom, ble ispessielt alvene overrasket å finne sine forsvunnede kusiner, men mørke alvene så ikke på denne hendelsen med like stor glede; en kortvarig krig brøt ut mellom mørke alvene og de andre alvene, men de tapte, og "fred" spredte seg. De flere forskjellige folk kom så mørke alvene på i fortvilelse, deres land invandert av fremmede; og deres sjokk ble ikke større av å finne "venligsinnede" orker. Det grå råd har hatt møter oftere enn noen gang. De har bestemt seg for å utføre noe som ikke har vært prøvd på tusener av år, kallelsen; en mektig besvergelse som bruker den fulle makten til Brimbas Tåke; greier de dette vil Tåkenes øy plutselig bli noe helt annet enn de fremmede hadde trodd. Kallelsen kan bare utføre med en gjenstand kalt valianten, en mektig magisk amulett skapt for tusner av år siden ved bruken av den fulle makten til tåken. men ingen vet hvilken makt valianten innehar eller hvor den er hen, men noe som er sikkert, den kan utslette verden hvis den kommer i feil hender.