Rudolf fotografert i Berlin. Julekveld Av Rudolf Nilsen En gang i aaret er det jul, o borger, og hvorfor ikke stelle til litt fest? Og kanskje tenke litt paa nestens sorger og gi en tier hvor det trenges best? men vet du ogsaa hvem det er vi minnes og hvem den underlige menneskesønnen var? Slaa opp din bibel. Du skal se der finnes adskillig merkelige ting som svar. Hvad ble han, dette lille barn i stallen, hvis far var rett og slett en tømmermann? Jo en rebell og saa forskruet oppi skallen at mange fant ham farlig for sitt land! Han ferdedes jo mest blant rakk og horer og preket fattigdommen som en plikt. Og han vant ikke sine riddersporer blant dem som alltid levet fett og rikt! Aa staa paa kant med disse var han født til, var alltid jaget og forfulgt av dem helt fra den natt hans far og mor var nødt til aa flykte med ham bort fra Betlehem - og til den dag han hang paa kors og smilte: Vi tilgir dem - de er som folk er flest ... Selv da fortelles det at hans øine hvilte med fryd paa ham, som hadde syndet mest. En gang i aaret er vi alle gode og røres dypt av Lukas' enkle ord om barnet, som med straalekrans om hodet blev svøpt i filler av sin unge mor. En kvell i aaret kan vi muntert spise vaar fete ribbe for aa minnes ham. En gang i aaret kan vi saktens vise vi ikke eier selv et fnugg av skam! I: Norges Kommunistblad. (1923-12-24) Les mer om og av Rudolf Nilsen! her