|
|
||||
Hiroshima Humanisme. Av Erling Bentzen. I tidligere tider- skriver Chr. L. Lange i det 20. århundres marsnummer 1938 - var en krig en forholdsvis human sak. Den ble ført mellom statenes væpnete styrker og skulle ikke under noen omstendighet rettes mot noe lands sivile lover og regler og ethvert land kunne holde seg utenfor krigen og erklære seg nøytralt. Men på samme måte som alt og alle blir brutalisert og forrått, forsimplet og forbrytersk under kapitalismen, blir også krigene stadig hensynsløsere, bitrere og mer og mer omfattende. Krigene føres ikke bare mellom landenes militære styrker, men alt trekkes inn i krigen. Sivile og fredelige institusjoner, hele landets befolkning, gamle og unge mobiliseres for ødeleggelse og tilintetgjørelse av fienden. Hele landets økonomiske liv og industri settes inn, krigen føres ikke bare på landjorden, men i luften og på vannet og under vannet. Ødeleggelsesmidlene blir sterkere og sterkere, og det finnes intet som heter åpne byer eller nøytralitet. Krigen blir total. Intet blir spart. Og slik skrev Chr. I. Lange lenge før amerikanerne kastet sine atombomber over slike åpne byer som Hiroshima og Nagasaki, lenge før den tyske imperialisme bortførte millioner av krigsfanger som slavearbeidere i produksjonen mot sitt eget land og myrdet dem i hundretusener. I dag snakker de kapitalistiske atom-maktene om at de kan utslette militært vergeløse millionbyer i løpet av få minutter, og bygger hele sin politikk på en slik tilintetgjørende utslettelse av "fiendens" byer og industrisentrer. Så kapitalismens forsvarere bør snakke så sakte om den stadig voksende humanitet og respekt for menneskeliv, som det høyeste mål for sin virksomhet. Det motsatte er nemlig tilfelle. Aldri har verden vært så grusom, aldri så bestialsk i sin forakt for menneskeliv som nå. Så langt har kapitalismen brakt verden med sin moderne teknikk og viten, kunnskaper og oppdagelser. Krigens ofre telles ikke lenger i tusener, men i millioner. Ikke bare blant de væpnede styrker, men fortrinsvis blant sivilbefolkningen. Og det dreier seg ikke bare om kriger statene imellom. Den samme råskap, den samme bestialitet gjør seg også gjeldende i borgerskapets kriger mot sitt eget folk. I dag myrdes og forfølges, pines og martres hundretusener av fargede mennesker i Sør-Afrika-Sambandet og i De Forente Stater. Når det dreier seg om penger, da opphører gemyttligheten, sier Marx. folk. Det samme kan i enda høyere grad sies når det dreier seg om store og rike profitter. Da forsvinner all den humanitet og respekt for menneskeliv kapitalistene og deres våpendragere priser så høyt. Da forsvinner menneskeverdet, friheten og demokratiet. Nettopp i dag forteller telegrammene at de fargede i Sør-Afrika som streiker på grunn av raseforfølgelse og diskriminering blir drevet sammen i tusenvis mens "forsvaret" kommanderes til å skyte dem ned. Der har vi et "fritt" land i kapitalistisk forstand. Nekter arbeiderne å finne seg rolig i raseforfølgelse og usle lønns- og arbeidsvilkår, da skytes de ned. Hadde det vært et virkelig fritt og humant land, da hadde politiet stuet sammen slavedriverne og - om ikke meiet dem ned - så dog uskadeliggjort dem. Men da setter hele den internasjonale "frie" pressen i gang en helvedes larm og skrik om ufrihet og mangel på humanisme og frihet. Arbeiderne og alle som ønsker rett og rettferdighet bør ta seg tid til å tenke over hva borgerlig og høyresosialdemokratisk humanisme, menneskeverd, og frihet innebærer. Erling Bentsen 8. april 1960 Gjengitt i: ERLING BENTZEN ET MINNESKRIFT En samling artikler og synsvinkler fra "Friheten" og "Nordlands Arbeiderblad". Årstall: 1962 ? Unntakslovene av 1950. Les her |
||||