April Fools Day 1986)
					Da Muffy St. John inviterte collegevennene hjem til foreldrene sine på en isolert øy for deres livs beste fest glemte hun å fortelle dem at det kanskje vil bli deres siste. Så snart ungdommene ankommer øya begynner noen å skjære ned på gjestelista.. Ett drap om gangen. Og det som begynte som en helg full av uskyldige april-spøker, blir en blodig kamp for å overleve. En ganske meningsløs slasher fra ett tiår der det fløt over med slike filmer som denne, og man skulle  virkelig komme opp med noe nytt hvis det skulle skille seg ut i en lang rekke av slashers. Det er nettopp det denne filmen prøver å gjøre, og kanskje det er det som gjør denne til en ganske middelmådig affære?
Kjent... Men kjær?
	Vi har sett dette utallige ganger før, en gjeng med ungdommer som befinner seg i ett isolert hus, og blir en etter en knertet av en mystisk morder. Slasher-filmer er noe som står mange nært til hjertet, og det finnes en håndfull meget så gode slike filmer, Mario Bava har gitt oss en god del meget så bra slike filmer, "Friday the 13th" kan helt klart ikke glemmes og kanskje lite kjente, men dog så gode "Sleepaway Camp" er riktig så bra eksempler på det. Men kan det ikke bli for mye av det gode av og til? Denne filmen er nok ett soleklart bevis på nettopp det, den er usannsynlig forutsigbar og når den i tillegg ikke engang kan stille med grafiske mordscener, hva sitter man igjen med da? Joda, en slasher som inneholder lite slashing og latterlige dialoger og handlinger i bøtter og spann. Men er den virkelig så dårlig?
April Fooooool's...
		Filmen er kanskje riktig nok meget unødvendig og til tider bare teit, men jeg skal innrømme at jeg fant den en smule underholdende. Her er mye som sagt april-spøker, en del av disse ser man komme langt på vei, men mange av dem er slett ikke verst utført og man blir overrasket av og til. Dette løfter filmen litt, og de traff nok en nerve i form av nytenkning, men dette er noe de ikke klarer å bygge videre på, synd. Den klarer også til tider å bygge opp en meget så fin stemning også, og spenningsnivået er til tider ganske bra, men dette er noe som ikke hoder i lengden, kanskje mest på grunn av ujevn regi fra Fred Walton. Skuespillet er det vel ikke mye å si på her, alt fra ganske så lavmåls til midellmådig, men dette er som forventet for slike filmer, og man føler at det på en måte passer ganske bra. Filmen er som sagt unødvendig, ujevn, teit og forutsigbar, men god underholdning er den og med ett passe creepy soundtrack er ikke denne helt borkastet tid. Kanskje ikke noe man bør gå til innkjøp av, men den kan helt klart være verdt å sjekke ut før man setter tenna i filmer som "Sorority House/ Cheerleader Massacre", som virkelig ikke har mye å stille med.
Karakter: 6
Regissør: Fred Walton Skuespillere: Deborah Foreman, Amy Steel, m.fl