Bread and Circus (2003)
				En fyr blir født av jorden. Han får overlevert en koffert, og går ut av den bestemte løypen. Han møter en gammel mann som forteller om systemets gang, noe som fører til at den unge hamrer inn en beskjed på ei steintavle. Deretter blir mannen tatt av en mystisk kraft og slutter å eksistere. Ett par år senere finner ett ungt par tavlen, og tyder den, den viser til ett sted der det er gjemt masser av våpen. De finner stedet og bestemmer seg for å gå imot systemet, med våpen i hånd. Her bryter Helvete løs. Den første norske splatteren, muligens den første skrekkfilmen òg. En gæren fyr fra Sandefjord med kamera og splatter effekter. Kan dette gå galt?
Masser av blod og gørr! Men er filmen bra?
	Ja, det kan gå galt, virkelig, VIRKELIG, galt. Historien får jeg ingenting ut av, mesteparten av effektene er utrolig dårlige, og skuespillet hører hjemme i en barnehage. Martin Loke, regissøren, har en masse absurde ideèr, ideèr om blåserørs-bazookaer, folk som stapper ølflasker i rævva, og masse annet tullball. Mesteparten av historien henger ikke på greip, og den har ingen sammenheng. Du kan godt si at filmen er delt opp i to deler; den ene delen er når den gamle foteller om livet sitt og den andre delen er når paret går mot kongen. I ekte splatter-stil prøver den seg på noen humor-innslag, de fleste av dem blir bare dumme og patetiske forsøk på å få frem latter. Jeg ledde riktignok gjennom store deler av filmen, men det var ikke pga. "humoren", men på grunn av hvor dårlig og patetisk denne filmen virkelig er. Det er virkelig ikke mye å skrive om en slik drittfilm, annet enn hvor utrolig dårlig den er. Jeg håper at med jeg med denne anmeldelsen får skremt deg ifra å bruke pengene dine på slikt søppel, for denne er ikke verd dvden den ligger på. Jeg gir den en 2er, ett poeng for ett par gode scener, og ett til for.. På grunn av min gavmildhet.
Karakter: 2
Regissør: Martin Loke Skuespillere: Martin Loke, Miriam Johansson, Benjamin Rørstad, m.fl