En kveld de er ute på byen havner Marcos i krangel med en drosjesjåfør, noe som ender opp med en stykk død drosjesjåfør og en livredd kjæreste som ikke har lyst til å gjøre noe annet enn å melde dem til politiet.
Marcos har så klart ikke lyst til å havne i fengsel, og da raseriet tar overhånd, dreper Marcos kjæresten sin.
Han har nå havnet i en håpløs situasjon og prøver det beste han kan for å slippe unna med det han har gjort, noe som viser seg ganske umulig da ting bare baller på seg.
Tittelen på denne kan nok ikke bli stort mer misvisende enn det den allerede er, for her dreier det seg ikke om kannibalisme, og ei heller ikke noen splatterfilm.
Filmen fokuserer ikke på drapene, tvert imot, vi får oppleve frustrasjonen til Marcos, fyren lever i et helvete han selv har skapt, og jo mer innestengt han blir med problemene sine, jo mer desperat blir han.
Dette får Vincente Parra frem på en uhyre flott måte, vi føler med han selv om handlingene hans ikke er de riktige, og vi kan ikke hjelpe tenke på hva man selv hadde gjort i en slik håpløs situasjon.
Filmen inneholder også sterke politiske undertoner, disse blir på ingen måte slengt i trynet på oss, men de hjelper oss på vei til å forstå hvor Marcos får drivkraften til å jobbe så hardt for å slippe unna med det han har gjort.
Regien til Eloy De La Iglesia er også meget bra, han tar seg god tid, ingenting her føles påskyndet og oppbyggingen er meget behagelig.
Han har også valgt å spare på kruttet, og mens vi får servert en del riktig så brutale sekvenser med vold, er de på langt nær så grusom som de kunne ha vært, noe som heller ikke hadde gjort filmen godt, bra!
Filmen når heller aldri noe spesielt klimaks, men oppbyggingen er som sagt gjort på en så fin måte at man holder interessen oppe filmen gjennom.
Anbefales på det varmeste.
Karakter : 8
Regissør : Eloy De La Iglesia
Skuespillere : Vincente Parra, Emma Cohen, Eusebio Poncela m.fl.