| Castle freak (1995) | ||||||||||
![]() |
||||||||||
| Reilly familien har nettopp ankommet Italia hvor de har arvet et eldgammelt slott av tanten til John (Jeffrey Combs). Familien sliter med sine egne problemer, men ingenting kan forberede dem på det som venter i slottets kjeller. |
||||||||||
![]() |
||||||||||
| Hideous.. Hungry... and loose! | ||||||||||
| Her bor det nemlig en mann, holdt fanget av tanten til John gjennom hele livet og mishandlet til det ugjenkjennelige. Fyren er jo helt klart ensom, en smule forbannet og ikke minst sulten. John sliter med ekteskapet, han har et drikkeproblem, noe som har resultert i at sønnen hans er død og datteren blind, konen hater han og han prøver sitt ytterste for å holde familien samlet. Familien er derfor for opptatt til å få med seg hverken hva som befinner seg i kjelleren, eller at dette nettopp har sluppet løs. En mesterlig film fra Stuart Gordon, mannen som gav oss den nå klassiske "Re-animator". Denne gangen går Gordon for et litt mer seriøst skrekkprosjekt, og for et resultat det har blitt! Regien er flott, Gordon får virkelig frem hvor skremmende dette gamle slottet er om natten og de farene som eventuelt måtte luske rundt i mørket. Skuespillerne gjør alle en kjempe jobb, Combs skuffer som regel ikke, men denne gangen har han overgått seg selv og han får virkelig frem det følelseshelvete denne mannen lever i. Historien er kanskje ikke den mest kompliserte, og det meste blir forklart ganske kjapt fra begynnelsen av, men fy hvor bra den er, og ikke minst, trist. Mannen i kjelleren er vel på ingen måte en ond skapning av natur, men etter et liv av mishandling og fangenskap kan man vel ikke skylde på han for å ha et par skruer løs. Og hvor flott denne fyren ser ut, sminken er rett og slett utmerket, skremmende, tragisk og flott, alt på en gang. Gordon har virkelig truffet spikeren på hodet denne gangen, og denne står helt klart som en av hans aller beste til dags dato. Anbefales. Karakter : 9 Regissør : Stuart Gordon Skuespillere : Jeffrey Combs, Barbara Crampton, Jonathan Fuller m.fl. |
||||||||||