Der Todesking (1989)
							Syv episoder, en for hver dag i uka. Anonyme mennesker som tar livet sitt eller utfører kriminelle handlinger. Omhandler anonyme menneskers død. Hva mer er det å si? Jörg Buttgereits andre langfilm etter den meget gode Nekromantik. Filmen utforsker det alle en gang har tenkt på, men kanskje ikke tør helt å innrømme. I filmen er det ingen karakterer, ingen navn, og personene har absolutt ingen bakgrunn. Bare nedbrytelsen av mennesker, helt fremmede for oss og hverandre.
Suicide?
		Jeg kan skjønne at filmene til Buttergeit kan provosere visse folk, men hvorfor banne eller sensurere slike filmer? Hvorfor ikke bare la dem som tåler det se det? Prøver Buttergeit å si noe med denne filmen? Ja, jeg vil si det. Filmen er sett på som en art-film (Art-filmer generelt har en mening) Jeg vil si at Buttergeit har en mening med alle sine filmer. For eksempel: Dama som setter på seg kamera og går rundt og skyter noen visse mennesker, viser tankeløsheten slik den var, er, og kommer til å forverres. Liket som ligger og råtner tror jeg også har noe med det, liket råtner mer og mer, akkurat som menneskeheten blir verre og verre. Liket representerer oss (mennesket). Der Todesking ser på verden, akkurat som ett lite barn gjør det. Altså, vi tror at barn er beskyttet og ikke forstår seg på hvordan verden er eller hvor fæl den er, men det er feil. På slutten ser man at hu jenta sier "Das Ist Der Todesking...", skulle man tro at Der Todesking bare var en depressiv, ond, innesperret person, men Der Todesking ser gjennom øynene til ett lite barn, en liten uskyldig jente. Visst handler filmen om selvmord, men det ligger også mer bak det. Visst kan jeg ta feil, men det er det jeg mener.
Der Todesking, The Deathking, Dødskongen
			Der Todeksing er en makaber film. Selvom den ikke er visuelt makaber, så blir den makaber på grunn av genial regi fra Buttergeit. Filmen er dyster fra start til slutt. Stillheten i filmen er behagelig, tror ikke den hadde vært det samme med mye dialog. Manfred O. Jelinski sin kameraføring i denne filmen er enkel, men behagelig å se på. Filmen starter opp bra, og den synker aldri, til og med ikke under feks. en scene hvor et kamera går frem og tilbake ved ei bro. Slutten syns jeg er rett og slett genial. Når den lille jenta sier "Das Ist Der Todesking...etc" får jeg frysninger, klorer seg nedover ryggen min. Filmen er bare helt genial og nydelig, musikken er rolig og fin, og selv om skuespillerne ikke sier mye så synes jeg de gjør en meget god jobb. Mark Reeder har en liten rolle som gestapo under penis-avkuttings-scenen, han er kanskje mer kjent for sin rolle som Mark, kjæresten til Monica i Nekromantik 2. Hvis du skal ha denne filmen så sørg for engelsk tekst, selv om det ikke er mye dialog så er den viktig for handlingen. Hvorfor denne mannen ikke er genierklært skjønner ikke jeg. Karakter: 10 Regissør: Jörg Buttgereit Skuespillere: Mark Reeder, Hermann Kopp, Michael Krause, m.fl