Halloween (1978)
					6 år gammel dreper Michael Myers søsteren sin med en stor kjøkkenkniv, iført ett halloween-kostyme. Nå, 15 år senere: Myers rømmer fra det psykiatriske sykehuset han har sittet innesperret i de siste 15 årene. Dr. Sam Loomis (en tribute til Psycho her) kjører til Haddonfield, Myers hjemsted, og begynner, sammen med den lokale sheriffen, jakten på den psykotiske Myers.
The Night HE Came Home!
		John Carpenter's Halloween var en av filmene (sammen med bla. Black Christmas, Psycho og de italienske gialloene) som startet opp den slettes ikke ukjente slasher/stalker-sjangeren, men den spiller ikke på de elementene som var hovedpunktene i senere slashere/stalkere. Denne spiller mer på det psykiske, ikke på blod og gørr. Musikken er selvsagt synthesizer musikk komponert av Mr. Carpenter himself, noe som ikke er særlig uvanlig. Musikken er passende, men jeg er ikke stor fan av synthesizer-musikk generelt, det passer ikke til de fleste filmer, men her er den en virkelig stemningsfremmer. Filmen preges og av skuespill i toppklasse, Donald Pleasence og screamqueen Jamie Lee Curtis topper rollelisten. Nick Castle, som spiller Myers som voksen, greier virkelig å få frem "skikkelsen" til Myers, en kald, beregnende og gal morder. Filmatisk sett er det en av de beste slasherene jeg har sett, åpnings-scenen er selvsagt inspirert av de gode, gamle gialloene. Halloween var en lavbudsjettsfilm (med budsjett på 325.000$), men det merkes ikke. Masken som Myers bruker er en Captain Kirk maske som er spraylakkert hvit, dette var ett resultat av det lave budsjettet. Denne er litt overvurdert etter min mening, men at den var med på å starte slasherbølgen som kom fra slutten av 70-tallet og varte frem til slutten av 80-tallet skal den ha litt av æren for. Karakter: 8 Reggisør: John Carpenter Skuespillere: Jamie Lee Curtis, Donald Pleasence, Nick Castle, m.fl