Det er jo da klart ikke noen som heter Ilsa i denne filmen, og mens Greta og Ilsa har noen likheter, blir det ikke helt det samme.
Greta styrer et mentalsykehus for kvinner og hva passer da ikke bedre enn å lage "snuff" filmer hvor hun og kollegaen torturerer pasienter ?
Man vet nesten hva man forvente seg når man setter seg ned med en Jess Franco film, og når den i tillegg
utspiller seg på et sykehus for kvinner er det helt åpenlagt ; nakenhet og mer nakenhet.
For her snakker vi lettkledde skuespillere, Franco har nesten overgått seg selv denne gangen og jentene får gå
rundt i kun en liten skjorte hele filmen.
Nå hjelper ikke dette filmen på noen måte, men det trekker den heller ikke ned.
En kvinne blir innskrevet på sykehuset under et falskt navn for å finne ut hva som virkelig skjedde med
søsteren hennes som var en tidligere pasient der.
Men dette blir fort glemt og vi kan gå videre til sex og tortur.
Denne mangler helt klart stemningen som Ilsa filmene hadde, og dette er jo egentlig naturlig nok siden den
ikke har noe med dem å gjøre, men Thorne får så liten tid på skjermer her at det føles galt uansett.
I stedet får vi mye tull og tøys mellom pasientene, og hva plottet angår, står dette helt stille frem til slutten.
En gjenganger i Franco sine filmer, Lina Romay, er også med her, og denne gangen som lesbisk psykopat.
Franco har ikke brukt sin stødigste hånd på denne, det er en del meningsløst tull her og der, for treg
oppbygging og en alt for brå slutt.
Men vi får da i alle fall riktig så fin tortur, sex, slosskamper i dusjen og ikke minst, litt Dyanne Thorne.
Og når alt kommer til alt, hva mer kan man egentlig be om ?
Karakter : 7
Regissør : Jess Franco
Skuespillere : Dyanne Thorne, Lina Romay, Eric Falk m.fl.