Witchfinder lærlingen Christian (Udo Kier) ankommer byen i vente av sin mentor Count Cumberland (Herbert Lom) og får møte den mer enn dedikerte witchfinderen Albino, som styrer landsbyen med en jernhånd.
Christian stifter ganske raskt bekjentskap med Vanessa og følelser blusser opp, noe som er uakseptabelt for witchfindere, og ting har ikke tenkt å bli noe lettere når Vanessa blir beskyldt for å være heks.
Her har vi altså en liten sak som har klart å fått litt av et rykte på seg opp gjennom årene, men er dette ryktet
fortjent, og er filmen verdt tiden din?
Det er den nok så absolutt, filmen skapte litt av en blest da den kom ut i 1970, og har blitt både skamklippet og
forbudt i en rekke land, bl.a. Norge kan nevnes her.
Filmen sprengte nok også grenser hva vold angår da den kom, men har nok ikke stort å stille med idag,
torturscenene er riktig nok vellaget, men på langt nær så grusomme som ryktet og reklameringen skal ha det til.
Men dette er da ikke noen negativ ting det, skuespillerne gjør jobben sin meget godt, Udo Kier bruker som regel ikke å skuffe meg og denne filmen er heller intet unntak.
Resten av dem gjør for så vidt en grei jobb dem også, og det finnes mer enn en jævel her man kunne selv tenkt
seg til å torturere litt, bra!
Filmen er også gjennomsyret med en fantastisk stemning, landskapet, kostymene, de gamle tortur redskapene
og ikke minst kanskje den største stemningsskaperen i filmen, musikken.
Noen vil nok kanskje finne denne musikken slående lik musikken til et annet sort får innen horror genren,
nemlig "Cannibal Holocaust", og jeg skal inrømme at jeg finner likheten til tider slående, noe som da vil tilsi at vi får servert kvalitetsmusikk.
Har man på forhånd lest litt om denne filmen og kanskje i tillegg hørt rykter, kan man nok fort forvente seg
et blodbad uten like, og det kan for så vidt være greit det, hvis man er ute etter slikt, for det finnes en hel del
godbiter å sette tenna i her.
Det meste av torturen ser flott ut den, bevares, filmen lener seg kanskje også mye på nettopp denne torturen,
men regissør Michael Armstrong har gjort en fantastisk jobb med disse scenene.
Kall det hva du vil, spekulativ møkk eller en flott studie i tortur, men det funker så fordømt bra i denne filmen,
og selv om man kanskje skulle til tider har ønsket seg mer tortur, holder det rikelig med det som er her.
Ellers holder regien en god kvalitet, noen skjønnhetsfeil er det her og der, den kan til tider også være noe
ustødig, men det meste i denne slår andre exploitation filmer langt ned i støvlene.
Filmen kan altså med andre ord anbefales på det varmeste, og man burde ikke la seg avskrekke, ei heller
tiltrekkes av det skittne ryktet filmen har fått på seg, da dette neppe vil fornerme så alt for mange.
Sterke skuespiller prestasjoner og stødig regi, massevis av god stemning og en dose med tortur, trenger man
noe mer ?
Karakter : 8
Regissør : Michael Armstrong
Skuespillere : Udo Kier, Herbert Lom, Oliviera Vuco m.fl.