Nekromantik (1987)
					Hva skjer egentlig med mennesker som omkommer i bilkrasj og liknende? Hvem er det som henter det fra åstedet og frakter dem bort? I filmen Nekromantik fra 1987 så er det et lite firma som kalles Joe` s Streetcleaning Agency. Firmaets jobb er å dra til åsteder og fjerne lik og rester fra plassen i samarbeid med politiet. En av dem som er ansatt her er den unge mannen Robert Schmadtke. En tilsynelatende normal ung mann som drar på jobb hver dag, og så drar hjem til kjæresten sin. Filmen begynner med at Joe`s Streetcleaning Agency er ute for å rydde opp i ett særdeles stygt bilkrasj. Når de er ferdig drar Rob hjem til kjæresten sin med ett par fine små presanger; ett hjerte og ett par øyne som alle sammen stammer fra de omkomne i bilkrasjet Rob nettopp hjalp til med å rydde opp i. I en stor hylle i leiligheten har Rob og Betty en gigantisk samling med alt fra avrevne hender, til dødfødte fostre. Man får med en gang inntrykket av at Robert og Betty ikke er helt som alle andre. Litt eksentriske kanskje... Dagene går og Roberts sjef Bruno begynner å bli irritert på ham, og mener at Rob ikke klarer å gjøre jobben sin ordentlig. Den dagen skal de fjerne et lik som har ligget og råtnet i ei myr. Når de er ferdige så blir Rob bedt om å fjerne liket for dem. Han griper sjansen og vender hjem til sin kjære Betty med den flotteste presangen av alt; et råttent lik! Robert og Betty er nekrofile, og et helt lik er da mye mer kos enn en ussel kroppsdel? Deres ferd mot fordervelsen har begynt...
Death is just the beginning
	Dette er den tyske regissøren Jörg Buttgereit` s første lang film og en mer kontroversiell og provoserende film skal man lete lenge etter. Hovedrollen i filmen (Robert) blir spilt av regissørens gode venn Dakatri Lorenz og han spiller suverent i rollen som den frustrerte nekrofile. I rollen som hans forstyrrede kjæreste spiller Beatrice Manowski glimrende og talentet deres løfter filmen opp til uante høyder av realisme. Effektene i filmen er også noe som er skremmende realistisk, de er designet av Jörg Buttgereit, Dakatri Lorenz og Franz Rodenkirchen. De er såpass realistiske at det begynte å sverme rykter om at liket i filmen var et ekte lik og det sier vel mer enn nok om hvor realistiske effektene er. Denne filmen har klart å skape en del kontroversielle problemer gjonnom tidene. Blandt annet når den skulle vises i Oslo på en filmklubb hvor Buttgereit selv var med for å snakke om filmen. Under visningen kom Norsk Politi stormende inn og konfiskerte filmen under anklagen: "Filmen viser voldelig snuff porno" Film klubben slapp unna med an advarsel og filmen er i dag lovlig å vise i private samlinger i vårt lille land. Musikken i filmen er ufattelig nydelig og jeg tror jeg må gå så langt som å si at dette er den mest nydelige og perfekte filmmusikken noensinne! Den kler filmen nydelig og til tider vet man ikke om man skal gråte fordi det er så nydelig eller løpe ut og kaste opp. Den er vakkert fremført av Dakatri Lorenz, Herman Kopp og John Boy Walton og den klarer nesten og drive meg til tårer hver gang jeg ser filmen. Kvaliteten på bildet er laber og det bør den være for å gi filmen det skitne, litt ekle preget som filmen har. Det eneste negative med denne filmen er enkelte scener som virker totalt unødvendige i sammenheng med resten av filmen. Scener som en kanin som blir slaktet og et par scener som viser urinering. Men de gjør filmen enda skitnere så jeg kan egentlig ikke si altfor mye negativt på dem. Alt i alt så er nok ikke dette en film for alle og enhver men jeg anbefaler den på det varmeste for det er en ufattelig filmopplevelse! Noen vil nok elske den som jeg gjør og de fleste vil nok vri seg i vemmelse. Karakter: 10
Regissør: Jörg Buttergeit Skuespillere: Daktari Lorenz, Beatrice Manowski, Harald Lundt, m.fl