Suspiria (1977)
						Suspiria, Inferno, samt La Terza Madre, som blir startet på i disse tider, omhandler tre hekser på tre forskjellige steder i verden; Heksen i Suspiria bor i Freiburg, Tyskland, heksen i Inferno bor i New York, og heksen i La Terza Madre bor i Roma. Suspiria omhandler hovedpersonenes (Suzy Bannion og hennes venninne Sarah) jakt på heksen, Mater Suspiriorum, på danseskolen i Freiburg. Dario Argento er blitt kalt Italias svar på Alfred Hitchcock. Jeg kunne ikke vært mer enig, for av det jeg har sett av han så har han kun nydelige filmer. Alt fra giallos med herlige plot (Deep Red) til mer overnaturlige kvasi-giallos (Suspiria, Inferno). Uansett hva han prøver på så mestrer han det. Man ser klart at filmene hans er gjennomarbeidet til siste slutt.
Once you have seen it you will never again feel safe in the dark!
		Suspiria er delvis basert på en historie som Argentos daværende kjæreste, Daria Nicolodi, fikk høre av sin bestemor, bestemoren gikk på en danseskole, og fant ut at de også lærte bort svart magi der, når hun fant ut dettte så rømte hun fra skolen. Vi kan derfor delvis takke Nicolodi for at (etter min mening) verdens beste skrekkfilm ble til. Som vanlig gjør Argento filmen mer til en opplevelse for sansene enn for hjernen. Plottet er lett å komme inn i, og utvikler seg ikke noe særlig avansert, men allikevel greier mastro Argento å fascinere med det enkle, men fantastiske plottet.
Farger, lyder og kameraføring
		Som sagt så gjør Argento dette til en opplevelse for sansene gjennom bruk av fargede lys, fantastisk kameraføring og det herlige soundtracket som han, i samarbeid med det psykedeliske rockebandet Goblin, lagde for Suspiria. Ett soundtrack som får det til å høres ut som tordenet sier "Witch!" kan jo ikke være mislykket. I mesteparten av scenene blir det brukt en primærfarget belysning, som gjør at filmen får det eventyraktige preget som Argento ville at den skulle ha. Den mest åpenbare inspirasjon er vel sannsynligvis Alice in Wonderland, men det var Snøhvit og de syv dvergene som Argento og cinematograf Luciano Tovoli brukte som inspirasjon for filmens "fairy tale" stil. Cinematograf Tovoli gjør en fremragende jobb, man kan levende se for seg Argento si hvordan Tovoli skal føre kameraet i de forskjellige scenen, og Tovoli gjør det på en utmerket måte. Slutten er det som plager å skuffe folk med Suspiria. Den virker ganske antiklimatisk, og første gang du ser filmen så tenker du "That's it?" når filmen slutter. Etter å ha sett den 2-3 ganger til så må jeg konkludere med at den passer perfekt inn. Suspiria står som ett mesterverk fra en av verdens beste regissører, og det ville være skammelig å gi den annet enn toppkarakter.
Karakter: 10 Regissør: Dario Argento Skuespillere: Jessica Harper, Daria Nicolodi, Udo Kier, m.fl