Enda en film fra Fulcis mest produktive periode, selv om dette er hastverks-arbeid så ligger det mer kvalitet over filmen enn vi ser i mye av hans senere verker.
Selv om historien til tider er litt rotete bygd opp, og inneholder noen unødvendige scener, så får Fulci historien fint fram. Gore-mengden er litt redusert her, til fordel for historien som kommer bedre frem her enn i endel av de andre filmene til en av Italias mestere. Når vi først er inne på effekterm så kan jeg likegodt skrive litt om dem. Som jeg nevnte er gore-mengden redusert, ikke noe store reduksjoner, men nok til at du merker det om du kjenner til Fulcis andre filmer. Det er Paolo Ricci som står for effektene her, han har ikke så mye annet enn katteangrep å jobbe med, men alt er fin-fint lagd.
Skuespillerne er slettes ikke dårlig, selv om italiensk skuespill er ganske så forskjellig ifra det vi kjenner fra amerika/england. David Warbeck må selvfølgelig trekkes fram her, han spiller som vanlig kjempebra, de andre er heller ikke noe å klage på.
Soundtracket er noe for seg selv, når jeg sier dette mener jeg det på en bra måte, Pino Donaggio har komponert ett helt fantastisk soundtrack. Musikken som spilles idet åpningskrediten spilles over skjermen er virkelig vakker.
Kameraføringen er ikke noe å klage på, den kan være litt slapp til tider, men det blir aldri det helt store problemet. Mange Fulci-fans ser på denne som en av hans svakere filmer, men jeg, som selv er stor fan, synes dette er en veldig bra film. Karakteren tipper mellom 7 og 8, men til slutt lander jeg på en litt svak 8.
Karakter: 8
Reggisør: Lucio Fulci
Skuespillere: David Warbeck, Patrick Magee, Mimsy Farmer, m.fl