The Werewolf vs. The Vampire Woman (1971)

To jenter reiser til Frankrike for å finne graven til vampyr-grevinnen Waldessa. Med på denne letingen hiver grev Waldemar seg, en varulv på leting etter sølvkorset som kan sette sjelen hans fri. Komplikasjoner oppstår og Waldessa blir vekt til liv, og Helvete bryter løs. Men frykt ikke så lenge man har Paul Naschy med på lasset kan ingenting gå galt? Eller kan det det..?

Kanskje ikke den mest tradisjonelle vampyr eller varulv filmen dette, men en film som inneholder så mye atmosfære og god musikk som gjør den til en fryd å se på. Naschy er i storform, og jeg syntes faktisk det var morsomt å se han i en varulv-rolle. Her er ingen fancy varulv-kostymer ute og går, Naschy ser ut som gode gamle Wolfman, og jeg synes rollen passer han utmerket, og han er en jævel til å sikle så det er sagt. Det som finnes av varulv-transformasjoner her ser veldig bra ut, og er effektivt utført.

Give me an excuse to touch some breasts!

Jentene i filmen, henholdsvis de som har hovedrollene her, er det andre boller med, det ser ut som de strever med å få gjort det beste ut av rollene sine, men dette funker ikke helt som planlagt og det er kanskje det som er problemet, at de prøver for hardt. Men bevares, pene er dem å se på, og har man pene jenter og Naschy i samme film kan du nesten banne på at han er på pletten for å vrenge klærne av dem. Og for dem som er kjent med noen av filmene av Naschy spiller i , har kanskje fått med seg at Naschy er en anelse kvinne-gal, og det her er intet unntak. Han er nok ikke så klåfingret som i noen av hans andre filmer, men travle hender ser det ut som han sliter med i denne og.

Things Happen that have never been seen by human beings.

Vampyrene er derimot en tragisk affære, faktisk så kjedelig at jeg til slutt gikk grundig lei av dem. Jeg har tydeligvis en magisk grense når det kommer til å se på jenter som springer og danser i slow-motion, og denne grensen ble kraftig overkjørt i denne filmen. Patty Shepperd som spiller Waldessa har fått lite og ingen dialog å jobbe med, noe som er meget synd siden hun passer meget godt inn i rollen sin og man føler kanskje at man kunne likt å bli litt bedre "kjent" med henne. Filmen inneholder også en hel del schizo diaolog, og hvor mye av det her kommer fra vet ikke jeg, men her er det iallefall mye som ikke henger på greip.

The Blood flows like Vintage wine!

Filmen tar seg og god tid til å bygge seg opp, kanskje til og med for god tid, for her er det endel scener som drøyer det i det lengste, man venter og venter, men får ingenting igjen for det. Men når det til slutt kommer over kneiken er det bare å lene seg tilbake å nyte kampen mellom det gode og det onde. Naschy er og blir en skikkelig bad-ass, og han har null problem med å handle opp med ett par vampyrer. Her knekkes, stikkes, bites og hugges vampyrer i små biter, og alt mens Naschy har det velkjente sleske smilet rundt kjeften, fantastisk! Det endelige oppgjøret mellom varulv og vampyr når nye storhøyder , dette kan nesten minne om en hund og en katt som slåss, men det funker overraskende bra og selv om kanskje slutten kommer brått synes jeg den er en verdig avslutning på en god film. Og det er heller ikke mange filmer som kan skilte med en gjesteopptreden av selveste Satan.

Karakter: 8

Regissør: Lèon Klimovsky

Skuespillere: Paul Naschy, Patty Shepperd, m.fl