JOHN

(Oversettelse. P.M. & J.B. Waters)

Monolog

Han var en gutt som alle andre: Vi kan for lignelsens skyld,-kalle ham for John.

Da han var barn, fortalte foreldrene ham, "Vi er bare stedfortredende foreldre. Din virkelige far, som du aldri har vært glad i, kan virkelig passe på deg, og beskytte deg fra alt - alt fra dårlige sjåfører til det okkulte. Han bor i Slottet, hvor du ikke kan gå enda, men han venter på deg ved korsveien, og vil gi deg billetten."

Men John hørte ikke etter. Han foretrakk sjokoladeesken sin. Og så gikk han tilbake til svinestien for å leke.

Årene gikk, og han begynte på skolen, og lærerne sa til ham: "Vi er bare vikar-lærere. Din virkelige lærer, som du aldri har hørt, vil vise deg livets hemmelighet. Han kan veilede deg mye bedre enn noen studieveileder eller ekteskapsrådgiver. Han bor i Slottet, hvor du ikke kan gå enda, men han venter på deg ved korsveien, og han vil deg billetten."

Men John tenkte: "Uff så kjedelig". Og så gikk han tilbake til svinestine for å rable litt.

Årene gikk, og han fikk jobb, men sjefen sa til ham: "Jeg er bare en stedfortreder. Din virkelige arbeidsgiver, som du aldri har tjent, betaler ikke timelønn, men overleverer hele sin formue, universets mest glitrende skatt. Han bor i Slottet, hvor du ikke kan gå enda, men han venter på deg ved korsveien, og vil gi deg billetten.

Men John mumlet: "Jeg har min stolthet, ikke sant. Jeg vil tjene til livets opphold selv." Og så gikk han tilbake til svinestien og dillet rundt fra åtte til fire.

Årene gikk, og han måtte ta tidlig pensjon på grunn av helsen. Legen sa til ham: "Jeg er bare vikar-lege. Din virkelige lege, som du aldri har konsultert med, lar seg ikke stoppe av alderdom eller død. Han kan gi deg en livstransplantasjon, og skjære ut syndkreften. Han bor i Slottet, hvor du ikke kan gå enda, men han venter på deg ved korsveien, og han vil deg billetten."

Men John sukket: "Ikke mas på meg, jeg har hørt om alt sammen før. Men det feiler meg ikke noe: Jeg har alltid gjort mitt beste - mer eller mindre. Også tror jeg ikke dette Slottet fins i alle fall. Det er bare noe dere sier for å skremme meg." Og så gikk han tilbake for å velte seg i svinestien.

Årene gikk, og han døde. Og i Slottet, når den store festen begynte, stod plassen hans tom. Gud spurte: "Hvor er John?" Og med tårer i øynene, svarte Kongen: "Han kom aldri til korset. Han valgte svinstien." "Så trist," sa Gud, "Så tragisk trist."