| O bring my terug na die ou Transvaal, daar waar my Sarie woon. Å før meg tilbake til det gamle Transvaal, der hvor min Sarie bor. (Fra "Sarie Marais", en sang om en boer-soldat i engelsk fangenskap (Boer-krigen)) |
Afrikaans snakkes av nærmere 6 millioner mennesker og er i dag et av elleve offisielle språk i Sør-Afrika. Det har utviklet seg fra nederlandsk og er dermed nært beslektet både med tysk, engelsk og norsk. Med sitt nord-europeiske ordforråd og sin enkle grammatikk, er afrikaans utvilsomt et av de språkene en nordmann vil ha minst vanskeligheter med å lære seg.
Vanlige ord på afrikaans er broer (bror), suster (søster), seun (sønn, gutt), dogter (datter, jente), man (mann) og vrou (kvinne, samme ord som frue). Lett gjenkjennelige er også hand (hånd), voet (fot), hond (hund), boek (bok), skryf (å skrive), lees (å lese), hoor (å høre), praat (å snakke), eet (å spise), loop (å gå - løpe heter hardloop). Afrikaans har sin andel av an-be-het-ordene: aantal (antall), aangryp (å angripe), beloon (å belønne), benut (å benytte), vryheid (frihet), gelykheid (likhet) osv.
De første nederlenderne som kom til Sør-Afrika var sjømenn, og det gjenspeiler seg i ordforrådet: seng kan fremdeles hete kooi (køye), og kjøkken heter kombuis (på norsk kombysse eller bare bysse).
De innfødte språkene i Afrika (f.eks. Zulu og Xhosa) har også hatt sin innflytelse: ordene karoo (ørken) og indaba (rådsforsamling) er eksempler. Baie, et av de vanligste ordene på afrikaans, er av malayisk opprinnelse. Det betyr både "svært", "mange" og "mye": baie dankie (mange takk), baie groot (svært stor), baie seuns (mange gutter). Fra de nederlandske koloniene i Øst-India (Indonesia) kommer også systemet med de mange såkalte "redupliserte" ordene: plek-plek (her og der), een-een (en for en), sing-sing (syngende), speel-speel (lekende, spillende).
Afrikaans er i dag under sterkt press fra engelsk, det mest innflytelsesrike språket i Sør-Afrika, og i dagligtale kan de to språkene nærmest smelte sammen. Mottiltaket er et puristisk skriftspråk, og derfor kan afrikaans av og til virke mer nederlandsk enn det nederlandske moderspråket. Datamaskin heter f.eks. rekenaar (regner), et ord som forlengst har tapt kampen mot det engelske computer i Nederland.
Rettskrivningen er nederlandsk. V uttales f, g uttales som ch i Bach, oe uttales o, ie uttales i, eu uttales ø, y og ei uttales ei, og ui uttales øy. Doble vokaler blir ofte forenklet når det kommer en bøyningsendelse etter: taal (språk) heter tale i flertall. På samme måte blir konsonanter ofte fordoblet: aantal (antall) blir aantalle i flertall.
Typisk afrikaans er t-ene som ofte forsvinner på slutten av ord: kommunis (kommunist), joernalis (journalist), dig (dikt), kuns (kunst), kus (kyst, også: kyss), weskus (vestkyst), lus (lyst), eetlus (matlyst), E-pos (e-post), lys (liste), krag (kraft), lugmag (luftmakt, nederlandsk: luchtmacht). Disse t-ene kommer tilbake i andre former av ordene: kommuniste (kommunister), digte (dikt, flertall), digter (dikter), kunstenaar (kunstner), kragte (krefter) osv.
G, d og v forsvinner ofte inne i ord: swaer (svoger), oor (over, også: øre), broer (bror, broder), skouer (skulder), laer (lavere), môre (i morgen), spieël (speil, spegel), vlermuis (flaggermus), reën (regn), Noorweë (Norge, på nederlandsk: Noorwegen), orrel (orgel), nael (betyr både "negl" og "navle", på nederlandsk hhv. nagel og navel). Dag - dae (dag - dager): g-en forsvinner bare i flertallsformen, siden det bare er der den ville vært inne i ordet! På samme måte: laag - laer (lav - lavere), breed - breë (bred - brede), goed - goeie (god - gode), blad - blaaie (blad - blader).
Substantivene har bare ett kjønn, og den bestemte artikkelen er die uansett hvilket ord vi har å gjøre med. Den ubestemte artikkelen heter 'n (uttales som en kort e-lyd!). 'n Man - die man (en mann - mannen), 'n vrou - die vrou (en kvinne - kvinnen).
De fleste substantivene har -e i flertall: boek - boeke (bok - bøker), koerant - koerante (avis - aviser), kleur - kleure (farge - farger). Ord som ender på -el, -er eller vokal, har som oftest -s i flertall: dogters (døtre, jenter), meisie - meisies (jente - jenter). Man (mann) kan hete både mans og manne i flertall.
Afrikaans har sin-genitiv, "garpe-genitiv", akkurat som norsk: "Mannen sin bok" heter "die man se boek". Denne uttryksmåten er svært vanlig, også i kompliserte setninger der vi ville bruke en annen genitivsform på norsk.
Verbene har bare én fortidsform: Hy skryf (han skriver) - hy het geskryf (han har skrevet, eller han skrev). Ord som begynner på be- og ver- får ikke ge- i fortidsformen: ons begryp (vi forstår), ons het begryp (vi har forstått, vi forsto). Verb som f.eks. begynner med aan- har en bøyning vi kjenner igjen fra tysk (og også nederlandsk): aankom (å ankomme), ek kom aan (jeg ankommer), ek het aangekom (jeg har ankommet).
Når verbene består av flere ord (f.eks. het gepraat) kommer det ofte andre ord i mellom: Sy het met Mandela gepraat (hun har snakket med Mandela), hulle het in Johannesburg aangekom (de har ankommet i Johannesburg, de har kommet til J.).
Afrikaans har ingen sterke verb. Mens vi sier jeg synger, jeg sang, jeg har sunget på norsk, heter det ek sing og ek het gesing på afrikaans.
Verbene "ha" og "være" har uregelmessige former, men det er også omtrent de eneste. "Er" heter is, mens "var" kan hete was eller is gewees (forskjellen mellom disse formene er stilistisk og regional). Hê (har) kan hete had eller het gehad i fortid.
Spørsmål stilles som på norsk: Jy praat afrikaans (Du snakker afrikaans) - Praat jy afrikaans? (Snakker du afrikaans?).
Afrikaans har "dobbel nektelse". "Ikke" heter "nie ... nie". Ek het die boek gelees (jeg har lest boken) - Ek het nie die boek gelees nie (jeg har ikke lest boken). Det første nie-et kommer etter verbet, det andre helt til slutt i setningen. Ofte kan det bli svært langt mellom de to ordene! I helt enkle, korte setninger brukes bare ett nie: ek weet nie (jeg vet ikke).
En del adjektiv har en form med -e og en uten, akkurat som på norsk, men bruken er litt enklere: formen uten -e brukes når adjektivet står etter substantivet - die man is blind (mannen er blind), mens formen med -e brukes når adjektivet står foran substantivet: die blinde man (den blinde mannen). De fleste adjektivene har bare én form: die groot olifant (den store elefanten), die olifant is groot (elefanten er stor).
De første nederlenderne kom til Kapp det gode håp i 1652. Afrikaans oppsto antakeligvis som eget språk på 1730-tallet, men det er delte meninger om det var boerne (den nederlandske bondebefolkningen) eller de fargede i Kappstaden (Cape Town) som ledet an i utviklingen. Når en kjenner Sør-Afrikas nyere historie, forstår en at dette kan være et følsomt tema for enkelte.
Den første boken på afrikaans ble trykket i 1860 - med arabiske skrifttegn! Den ble laget for en koran-skole i Kappstaden.
Boerne fortsatte å skrive standard-nederlandsk til slutten av 1800-tallet, da boerrepublikkene Transvaal og Oranje-fristaten var grunnlagt og den første afrikaans-bevegelsen oppsto. Med slagord som "Ons skryf soos ons praat" (Vi skriver slik vi snakker) ønsket man å gjøre afrikaans til noe mer enn et kombuis-taal (kjøkkenspråk). Bibeloversettelse spilte en viktig rolle her. 22. mai 1925 overtok afrikaans etter nederlandsk som offisielt språk i Sør-Afrika-unionen ved siden av engelsk.
I siste halvdel av 1900-tallet ga afrikaans verdenssamfunnet ordet apartheid (adskillelse). I det nye Sør-Afrika står språket over for store utfordringer. Det er redusert til et av elleve offisielle språk, og ordningen med enspråklige skoler er i fare. Mange afrikaans-talende går nå inn for et nærmere språklig samarbeid med Nederland og Flandern.
(c) Morten Svendsen, 1997, 2000.
Søkbare ordlister afrikaans-engelsk og engelsk-afrikaans (Travlang).
På sidene til Die Stigting vir Afrikaans finner du mer informasjon på norsk.