Møtet ble åpnet av møteleder Knut Jørgen Røed Ødegaard kl.12.00 som også
var 1. hovedforedragsholder. Det var møtt opp ca. 30 medlemmer og etter
en kort orientering om dagens program startet han med å fortelle om
kulehoper som man før trodde ble dannet tidlig i universets historie, men som man nå
vet blir dannet hele tiden, først som åpne stjernehoper. Dette forkommer
først og fremst i "Starburst" galakser. ( De aller fleste kulehoper i og rundt
vår galakse inneholder derimot svært gamle stjerner ).
Stjernefødsler i NGC 1850 ( Scorpius ).
Mer informasjon.
Kulehoper kan inneholde fra 100 tusen - 10 millioner stjerner, og
middelavstanden er ca. 0.5 ly. ( lysår ).
De består hovedsaklig av
populasjon II stjerner dvs. 1. generasjon metalfattige stjerner.
( Noen store blå stjerner finnes det også som man kan se i M 15 under. )
Deres utvikling : Stjernene i kulehoper er løst bundet, men de kan
ende som store sorte hull.
Kulehopen
M 15 i Pegasus inneholder noen blå
stjerner som antagligvis er resultatet av sammensmeltning av 2 gamle stjerner
Mer informasjon
Referentens bilde av M15.
M80 i Sagittarius .
Mer informasjon
M87 i Virgo er nok resultatet av sammensmeltningen av
mange galakser. Det kan man se av det store antall kulehoper,
ca. 4000 rundt denne galaksen.
Referentens bilde.
Det finnes som nevn enkelte blå stjerner i kulehoper og de er
antageligvis dannet ved at dobbelstjerner har smeltet sammen
( Blue Stragglers ). Kulehoper er gassfattige på grunn av den
høye temperaturen forårsaket av stjernetettheten.
Foredragsholder fortsatte videre med å gi oss følgende enkle
fakta om vår galakse.
Antall stjerner : 2 - 4*10^11
Radius : 50 000 lå. ( lysår )
Tykkelse : 3 000 lå.
Radius Senter bulk : 15 000 lå.
Halo : 200 000 lå.
Corona : << Halo
Tabell 18.1 Stjerene populasjoner i vår galakse.
Fig. 18.21
Fig. Edvin Hubbles klassifikasjoner.
( Det er antagligvis ingen utvikling over galaksetypene i
diagrammet. ) S0 - E0 er eliptiske galakser med lite gass og domineres av
Populasjon II stjerner.
Av de eliptiske galaksene finnes det alt fra dverger ( M 32 ) til giganter ( M 87 ).
M 87 inneholder ca. 100 ganger flere stjerner enn vår galakse og er blandt de største
observerte galakser.
De forskjellige typene spiralgalakser inneholder en del støv og gass samt
mange Populasjon I og II stjerner.
Irregulære galakser er ofte små og domineres av stjernedannelse. De inneholder mye
støv og gass ( O, C, Fe ). Typisk størrelse på støvkorna er ca. 30 mikrometer ( ? ).
NGC 1365 i Fornax.
Mer informasjon
Tabl. Rate of star formation in our galaxy.
Etter en kort pause ( Kl.13:15 ) fortsatte foredragsholder å fortelle
om vår galakse og M 31. Det viser seg at de er på kollisjonskurs, men
sansynligvis vil det ikke det berøre enkeltstjernene. Det er gassen i
de to galaksene som vil bli opphetet og vi vil få stjernedannelse langs
hele sjokkfronten. Efter hvert vil de to galaksekjernene smelte sammen
og vi får et kaos av støv, gass og stjernedannelser. Supernovaer vil
efter hvert blåse bort gassen og vi vil antagligvis ende opp med å bo
i en stor eliptisk galakse med et sort hull i kjernen.
Tett område i den store magelleanske sky
Mer informasjon
Støv og gass i vår galakse. NGC 3372 ( The Carina Nebula ).
Mer informasjon
IR bildet viser områder med stjernedannelse i
NGC 891 ( Andromeda ).
Mer informasjon
Avstandbestemmelser. Hubbles lov, SNIa, Tully-Fisher relasjonen.
Fig 17-16 The masses of galaxies.
Om Cepheider og deres periode - luminositets relasjon.
Fig.17-10
Hubbles lov kallibreres mot disse metodene.
Hubble parameteren H er på 63 i dag ( v = H*r )
Telly-Fisher forholdet
( Lystyrke/Forbredning av spektrallinjer )
Fig.17-15 -250km/s +250km/s
Områder med stjernedannelse i
"The Cartwheel Galaxy" i Andromeda. Slik kan
resultatet av galaksekollisjon være
En sjokkbølde utover lager en tetthetsfront hvor
vi da får intens stjernedannelse.
Mer informasjon
Unge nye galakser.
Mer informasjon
Kollisjoner medfører "Star Burst galakser" som er
viktig for stjerneutviklingen.
Mer informasjon
Manglende masse i galakser og galaksehoper. Rotasjonskurver.
Fig.18-17
Fig.18-20
Fig.18-19 ( Rotasjonskurve for vår galakse. )
Fig.18-9 ( Tilsvarende for mange galakser.
Stor masse til høgre på diagram.
Mikrolinsing.
Manglende masse i galakser, galaksehoper og universet ellers ( ? ).
n kan bytte type ---> må ha masse.
Starburst galakser.
Radio galaksen
Centaurus A er resultatet av sammensmeltingen av minst 2 galakser.
Mer informasjon
Her blir stjerner født,
NGC 4314 Papillon Nebula.
Mer informasjon
Radio galakser ( Varme bobler av gass sender ut radio stråling ).
Kvote linjer viser hva man ser i radio telskop.
Mer informasjon
Referentens bilde av den blålige
kvasaren QSO 3C 273, oppdaget 1962.
Mer informasjon
Dannelse av extragalactic jets fra et svart hull.
Hvordan vi ser denne avhenger av Seyfert galaksens
orientering i rommet.
Senter av Seyfert galaksen NGC 4261.
Accresjon skive er synlig.
Mer informasjon
Svart hull i senter av galaksen
NGC 7052.
Her er det snakk om millioner av solmasser.
Mer informasjon
Kvasaren
QSO 1229+204 er antagligvis også et massivt svart hull i senter av en galakse.
Mer informasjon
M 84 Nok et bevis for svart hull. Hastighetsplottet viser
den store massekonsentrasjonen i sentrum.
Mer informasjon
Hubble finds twisted gas disk.
( Samme fenomer som ved kvasarer. )
Mer informasjon
Her ser vi direkte inn på et supermassivt svart hull i
kjernen på galaksen NGC 6251.
Mer informasjon
Nok et svart hull i Seyfer galaksen NGC 4151.
Mer informasjon
Radiostråling fra "jet" til Kvasaren 3C120 .
Mer informasjon
Kvasaren
QSO PKS 2349 viser en komplisert ytre struktur. Det kan ha vært resultatet
av sammensmelting av 2 eller flere
galakser.
Mer informasjon
Gravitasjonslinser.
Gravitasjonslinsen Abell 2218.
Mer informasjon
En galakse virker som en gravitasjons linse.
De fire blå lyspunktene er bildet av en galakse som kanskje ligger
10 - 15 milliarder lysår borte.
Mer informasjon
Galleri av gravlinser..
Mer informasjon
Sjur Refsdal kom med forslag til at gravitasjonslinser kan brukes
til avstandsmålinger.
Det er imidlertid vanskelig å bestemme
massen til linsen.
( Sjur Refsdals artikkel om dette fenomen ble første gang refursert ).
Hickson Compact Group 87.
Mer informasjon
Galaxy Cluster MS1054-03.
Kjente spektrallinjer havner helt i
det infrarøde p.g.a. Z.
Mer informasjon
MS1054-0321.
Gassen som varmes opp syns godt i røntgen.
Mer informasjon
Pil viser rød galakse.
Mer informasjon
Veldig røde objekter har intens stjernedannelse.
Skyldes galaksekollisjoner.
Piler viser sorte hull.
Mer informasjon
IR Hubble Deep Field South.
Det røde objektet har antagligvis z > 10 eller det
kan være blokkering av hydrogen linje og oppover.
Mer informasjon
De gravitasjons linsede objektene har den høyeste rødforskyvning som man
noensinde har observert
z = 4.92 dvs. 13*10^12 l.y.
Mer informasjon
Etter en kort pause kl.16:30 fortsatte han med å fortelle om gamma stråle
utbrudd ( Gamma Ray Burst ) som ble observert først på 1960 tallet av
satelitten VELA.
Klebesadel et.al. 1973
I 1996 ble en optisk gjenpart av et slikt utbrudd observert av
Beppo Sax noen dager etter utbrudd.
( GRB970228 )
I Januar 1999 kunne man observere den optiske gjenpart av et slikt
utbrudd bare sekunder etterpå og det lyste med magnitude på hele 8
selv om kilden lå milliarder av lysår borte. En mulig forklaring er
ildkulemodellen hvor en kilde sender ut partikler med ultra relativistisk
hastighet som treffer en gass eller støvsky bare noen få astronomiske
enheter borte. Denne sky blir sterkt oppvarmet og sender ut lys og gamma
stråling. Skyen ekspanderer fort og vil vekselvirke med den interstellare
materie. Se foredrag holdt av Jaunsen den 16/11 - 1999.
Foredragholder til slutt over til å snakke om Wolf Rayet stjerner dvs.
meget varme stjerner med masse mer enn 10 solmasser.
Disse stjerner
kan ende som supernovaer, men deres hurtige rotasjon hindre den videre
kollaps ( sjekk dette ? )og vi får en tett stjerne med en intens
akresjons skive.
Hvis vi har to nøytronstjerner som smelter sammen får vi det vi kaller
for Hypernova og muligheten for dannelse av sort hull.
( Ikke ferdig enda. )