Page 4


Referat fra Seminaret om Det ytre Univers lørdag
26/2 2000 i peisestuen på Astrofysisk Institutt...


Møtet ble åpnet av møteleder Knut Jørgen Røed Ødegaard kl.12.00 som også var 1. hovedforedragsholder. Det var møtt opp ca. 30 medlemmer og etter en kort orientering om dagens program startet han med å fortelle om kulehoper som man før trodde ble dannet tidlig i universets historie, men som man nå vet blir dannet hele tiden, først som åpne stjernehoper. Dette forkommer først og fremst i "Starburst" galakser. ( De aller fleste kulehoper i og rundt vår galakse inneholder derimot svært gamle stjerner ).

Stjernefødsler i NGC 1850 ( Scorpius ).
Mer informasjon.


Kulehoper kan inneholde fra 100 tusen - 10 millioner stjerner, og middelavstanden er ca. 0.5 ly. ( lysår ).
De består hovedsaklig av populasjon II stjerner dvs. 1. generasjon metalfattige stjerner. ( Noen store blå stjerner finnes det også som man kan se i M 15 under. )
Deres utvikling : Stjernene i kulehoper er løst bundet, men de kan ende som store sorte hull.



Kulehopen M 15 i Pegasus inneholder noen blå stjerner som antagligvis er resultatet av sammensmeltning av 2 gamle stjerner

Mer informasjon

Referentens bilde av M15.


M80 i Sagittarius .

Mer informasjon


M87 i Virgo er nok resultatet av sammensmeltningen av mange galakser. Det kan man se av det store antall kulehoper, ca. 4000 rundt denne galaksen.

Referentens bilde.


Det finnes som nevn enkelte blå stjerner i kulehoper og de er antageligvis dannet ved at dobbelstjerner har smeltet sammen ( Blue Stragglers ). Kulehoper er gassfattige på grunn av den høye temperaturen forårsaket av stjernetettheten.

Foredragsholder fortsatte videre med å gi oss følgende enkle fakta om vår galakse.

 Antall stjerner    :  2 - 4*10^11
 Radius             :  50 000 lå. ( lysår )
 Tykkelse           :   3 000 lå.
 Radius Senter bulk :  15 000 lå.
 Halo               : 200 000 lå. 
 Corona             : << Halo
 


 Tabell 18.1 Stjerene populasjoner i vår galakse.
 

 Fig. 18.21
 

 Fig.  Edvin Hubbles klassifikasjoner.
 

( Det er antagligvis ingen utvikling over galaksetypene i diagrammet. ) S0 - E0 er eliptiske galakser med lite gass og domineres av Populasjon II stjerner. Av de eliptiske galaksene finnes det alt fra dverger ( M 32 ) til giganter ( M 87 ). M 87 inneholder ca. 100 ganger flere stjerner enn vår galakse og er blandt de største observerte galakser.

De forskjellige typene spiralgalakser inneholder en del støv og gass samt mange Populasjon I og II stjerner.

Irregulære galakser er ofte små og domineres av stjernedannelse. De inneholder mye støv og gass ( O, C, Fe ). Typisk størrelse på støvkorna er ca. 30 mikrometer ( ? ).
NGC 1365 i Fornax.

Mer informasjon


Tabl. Rate of star formation in our galaxy.

Etter en kort pause ( Kl.13:15 ) fortsatte foredragsholder å fortelle om vår galakse og M 31. Det viser seg at de er på kollisjonskurs, men sansynligvis vil det ikke det berøre enkeltstjernene. Det er gassen i de to galaksene som vil bli opphetet og vi vil få stjernedannelse langs hele sjokkfronten. Efter hvert vil de to galaksekjernene smelte sammen og vi får et kaos av støv, gass og stjernedannelser. Supernovaer vil efter hvert blåse bort gassen og vi vil antagligvis ende opp med å bo i en stor eliptisk galakse med et sort hull i kjernen.
Tett område i den store magelleanske sky

Mer informasjon


Støv og gass i vår galakse. NGC 3372 ( The Carina Nebula ).

Mer informasjon


IR bildet viser områder med stjernedannelse i NGC 891 ( Andromeda ).

Mer informasjon


Avstandbestemmelser. Hubbles lov, SNIa, Tully-Fisher relasjonen.
Fig 17-16 The masses of galaxies.
Om Cepheider og deres periode - luminositets relasjon.

Fig.17-10
Hubbles lov kallibreres mot disse metodene.

Hubble parameteren H er på 63 i dag ( v = H*r )
Telly-Fisher forholdet
( Lystyrke/Forbredning av spektrallinjer )
Fig.17-15 -250km/s +250km/s

Områder med stjernedannelse i "The Cartwheel Galaxy" i Andromeda. Slik kan resultatet av galaksekollisjon være

En sjokkbølde utover lager en tetthetsfront hvor vi da får intens stjernedannelse. Mer informasjon


Unge nye galakser.
Mer informasjon



Kollisjoner medfører "Star Burst galakser" som er viktig for stjerneutviklingen. Mer informasjon


Manglende masse i galakser og galaksehoper. Rotasjonskurver.
Fig.18-17
Fig.18-20
Fig.18-19 ( Rotasjonskurve for vår galakse. )
Fig.18-9 ( Tilsvarende for mange galakser.
Stor masse til høgre på diagram. Mikrolinsing.

Manglende masse i galakser, galaksehoper og universet ellers ( ? ).
n kan bytte type ---> må ha masse.


Starburst galakser.

Radio galaksen Centaurus A er resultatet av sammensmeltingen av minst 2 galakser. Mer informasjon


Her blir stjerner født, NGC 4314 Papillon Nebula. Mer informasjon


Radio galakser ( Varme bobler av gass sender ut radio stråling ). Kvote linjer viser hva man ser i radio telskop.

Mer informasjon


Referentens bilde av den blålige kvasaren QSO 3C 273, oppdaget 1962.

Mer informasjon


Dannelse av extragalactic jets fra et svart hull.
Hvordan vi ser denne avhenger av Seyfert galaksens orientering i rommet.

Senter av Seyfert galaksen NGC 4261.
Accresjon skive er synlig. Mer informasjon


Svart hull i senter av galaksen NGC 7052.
Her er det snakk om millioner av solmasser. Mer informasjon


Kvasaren QSO 1229+204 er antagligvis også et massivt svart hull i senter av en galakse.
Mer informasjon


M 84 Nok et bevis for svart hull. Hastighetsplottet viser den store massekonsentrasjonen i sentrum.
Mer informasjon


Hubble finds twisted gas disk. ( Samme fenomer som ved kvasarer. ) Mer informasjon


Her ser vi direkte inn på et supermassivt svart hull i kjernen på galaksen NGC 6251. Mer informasjon


Nok et svart hull i Seyfer galaksen NGC 4151. Mer informasjon


Radiostråling fra "jet" til Kvasaren 3C120 .
Mer informasjon


Kvasaren QSO PKS 2349 viser en komplisert ytre struktur. Det kan ha vært resultatet av sammensmelting av 2 eller flere galakser.
Mer informasjon


Gravitasjonslinser.


Gravitasjonslinsen Abell 2218.
Mer informasjon


En galakse virker som en gravitasjons linse.
De fire blå lyspunktene er bildet av en galakse som kanskje ligger 10 - 15 milliarder lysår borte. Mer informasjon


Galleri av gravlinser.. Mer informasjon


Sjur Refsdal kom med forslag til at gravitasjonslinser kan brukes til avstandsmålinger.
Det er imidlertid vanskelig å bestemme massen til linsen.
( Sjur Refsdals artikkel om dette fenomen ble første gang refursert ).
Hickson Compact Group 87.
Mer informasjon


Galaxy Cluster MS1054-03.
Kjente spektrallinjer havner helt i det infrarøde p.g.a. Z. Mer informasjon


MS1054-0321.
Gassen som varmes opp syns godt i røntgen.
Mer informasjon


Pil viser rød galakse. Mer informasjon


Veldig røde objekter har intens stjernedannelse.
Skyldes galaksekollisjoner.
Piler viser sorte hull. Mer informasjon


IR Hubble Deep Field South.
Det røde objektet har antagligvis z > 10 eller det kan være blokkering av hydrogen linje og oppover. Mer informasjon


De gravitasjons linsede objektene har den høyeste rødforskyvning som man noensinde har observert
z = 4.92 dvs. 13*10^12 l.y.
Mer informasjon


Etter en kort pause kl.16:30 fortsatte han med å fortelle om gamma stråle utbrudd ( Gamma Ray Burst ) som ble observert først på 1960 tallet av satelitten VELA.
Klebesadel et.al. 1973
I 1996 ble en optisk gjenpart av et slikt utbrudd observert av Beppo Sax noen dager etter utbrudd.
( GRB970228 )
I Januar 1999 kunne man observere den optiske gjenpart av et slikt utbrudd bare sekunder etterpå og det lyste med magnitude på hele 8 selv om kilden lå milliarder av lysår borte. En mulig forklaring er ildkulemodellen hvor en kilde sender ut partikler med ultra relativistisk hastighet som treffer en gass eller støvsky bare noen få astronomiske enheter borte. Denne sky blir sterkt oppvarmet og sender ut lys og gamma stråling. Skyen ekspanderer fort og vil vekselvirke med den interstellare materie. Se foredrag holdt av Jaunsen den 16/11 - 1999.

Foredragholder til slutt over til å snakke om Wolf Rayet stjerner dvs. meget varme stjerner med masse mer enn 10 solmasser.
Disse stjerner kan ende som supernovaer, men deres hurtige rotasjon hindre den videre kollaps ( sjekk dette ? )og vi får en tett stjerne med en intens akresjons skive.

Hvis vi har to nøytronstjerner som smelter sammen får vi det vi kaller for Hypernova og muligheten for dannelse av sort hull.

( Ikke ferdig enda. )

Nyhetstjenesten.

Til forside.

Odd Trondal (referent).